Torsdag 12 august 1982: Ronald Reagan, den populære republikanske presidenten er i Det hvite hus. Han ser TV-nyhetene fra Beirut. Israel har bombet byen i flere måneder. Målet er å ødelegge PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen, og ta livet av lederen Yasir Arafat.
Reagan ser noe som gjør ham spesielt opprørt. Bildet av en sju måneder gammel baby med armene revet av kroppen.
Reagan tar opp telefonen for å snakke med sin israelske venn, statsminister Menachem Begin. Men Begin svarer ikke. Reagan forsøker gjentatte ganger. Til slutt tar statsministeren telefonen. Samtalen som da utspiller seg er historisk:
Reagan: – Menach: dette er holocaust.
Den israelske statsministeren, opprinnelig ashkenasi-jøde fra Polen, blir dypt såret av presidentens sammenligning. Selv mistet han mor, far og bror under andre verdenskrig. To av dem i tyskernes konsentrasjonsleirer. Begin svarer Reagan:
– Herr president – jeg vet hva et holocaust er.
Men Reagan holdt på sitt, og insisterte på det «tvingende» behovet for en våpenhvile i Beirut.
Kort tid etter ringer Begin tilbake. Han informerer Reagan om at han har beordret sin militære leder Ariel Sharon om å stoppe krigføringen.
Reagan ble selv overrasket over responsen. Etter samtalen sier han til de andre som er i rommet:
– Jeg visste ikke at jeg hadde den typen makt.
Reagans trusler overfor Begin var helt i tråd med amerikanske interesser, mener Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal:
– Dette var ikke en ren emosjonell politikk. Det var helt klart i USAs interesse at Reagan fikk stoppet Israel fra å legge Beirut i grus. Det var kald krig, og et USA-alliert Israel som bombet et annet land i regionen var ikke i amerikansk interesse.
– Bibi, what the fuck?
En synlig rasende Joe Biden holdt pressekonferanse kort tid etter Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober i fjor. 1200 israelere var drept, og 250 tatt til fange. Biden fordømte Hamas og sammenlignet dem med IS. Samtidig advarte han Israel:
– Selv om dere føler på raseriet, la det ikke overmanne dere. Etter 11/9 var vi fylt av sinne i USA. Og mens vi søkte rettferdighet og fikk rettferdighet, gjorde vi også feil.
Israel satte likevel i verk en total krig mot Gaza, for det meste med amerikansk militært utstyr og ammunisjon.
Ifølge en ny bok som kommer neste uke, beskriver journalisten Bob Woodward hvordan Joe Biden utad har forsvart Isaraels rett til å forsvare seg, tross sterk internasjonal kritikk. Privat har presidenten reagert langt mer eksplosivt, noen ganger med banning, på Israels handlinger.
– Bibi, what the fuck? ropte Biden til Netanyahu ifølge boken, etter at et israelsk luftangrep hadde drept Hizbollahs militære kommandant Fuad Shukr, og flere sivile, i et angrep nær Beirut. I tillegg ble Ismail Haniyeh, den politiske lederen for Hamas, drept av en israelsk bombe under et besøk i Iran.
– Du vet at oppfatningen av Israel rundt om i verden stadig mer er at dere er en skurkestat, en uregjerlig aktør, sa Biden til ham, ifølge boken.
– Dette er Haniyeh, svarte Netanyahu. – En av de ledende terroristene. En fryktelig fyr. Vi så en mulighet og tok den.
Tross et forverret forhold mellom Biden og Netanyhau, har presidenten kun én gang satt hardt mot hard.
I mai stoppet Biden en sending på 3.500 bomber til Israel av frykt for at de ville bli brukt i Rafah-operasjonen og forårsake overdrevne sivile tap. Men, kort tid etter sendte USA en annen forsendelse med bomber til Israel.
Mennesker drept siden 7. oktober 2023
Sist oppdatert: 13.10.24
Kilder: Hamas-kontrollerte helsemyndigheter i Gaza / FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) / Israelske myndigheter
Forbehold: Tall fra Hamas-kontrollerte helsemyndigheter i Gaza skiller ikke mellom sivile og stridende, og kan periodevis være forsinket. Tallene fra israelske myndigheter viser at rundt 1200 sivile og soldater ble drept i forbindelse med Hamas-angrepet på Israel 7. oktober 2023. 348 israelske soldater har blitt drept siden 27. oktober 2023. Ingen av tallene er bekreftet av uavhengige kilder. De palestinske tallene oppdateres daglig. Tall fra Israel oppdateres minst to ganger i uken.
Da Netanyahu likevel fortsatte med invasjonen av Rafah, skal Biden ifølge boken ha fortalt sine rådgivere at Netanyahu var en løgner. Han la til at «18 av 19 personer som jobber for ham» også var løgnere. Han stilte spørsmål ved Netanyahus motiver og sa at han «ikke bryr seg» om Hamas, men «bare om seg selv».
USA taper ansikt
USA-ekspert Sofie Høtestøl mener Biden ydmykes på det groveste av Netanyhau:
– Det er jo veldig tydelig at Netanyahu leser det politiske landskapet i USA som at Biden ikke er viktig for ham. Biden er det man i USA kaller en «lame duck». Han er president, men alle vet at han skal gå av.
Også midtøsteforsker Heian-Engdal er forundret over Bidens unnfallenhet overfor Netanyahu:
– Det får amerikanerne til å se evneveike ut som stormakt. Og det i en periode med stormaktsrivalisering mellom USA og Kina. Det er svært negativt for amerikansk maktprojisering.
– Hvorfor setter ikke Biden ned foten for Netanyahu?
– Det er jo der mange av oss får problemer med å forstå det siste året med amerikansk Midtøsten-politikk. For mye av den politikken er så åpenbart i strid med øvrige amerikanske interesser.
Heian-Engdal mener noe av forklaringen ligger på et personlig plan for Biden:
– Han er en hardbarket, gammel sionist. En mann som har vokst opp i politikken med historien om en liten, utsatt jødisk stat som trengte USAs støtte. Den israelske lidelsen trenger ikke å forklares for ham. Den har han en intuitiv forståelse av.
– Den palestinske lidelsen derimot, må «bevises». Det er rett og slett en lengre vei for ham til å forstå palestinernes traumer.
Heian-Engdal viser til uttalelser fra Biden der han har trukket billedbevis fra Gaza i tvil, og har stilt spørsmål ved de palestinske helsemyndighetenes dødstall.
Harris og Trumps Israel-politikk
Hva vil så Bidens arvtaker gjøre med Israel? Eirik Løkke i tankesmien Civita tror Trump tilbake i Det hvite hus vil bety gode nyheter for Netanyahu:
– Det kommer til å være mye sterkere støtte til Israel. Det kommer ikke til å være noe reell fare for kritikk eller stopp i støtte, eller noe som helst.
– Hva med Harris?
– Jeg tror ikke hennes forståelse eller tilnærming er så veldig ulik Bidens, egentlig.
– Selv om hun og Biden har hatt store protester innad i eget parti?
– Ja, inntil videre så tror jeg det. Men spørsmålet er hvor lenge man i en eventuell Harris-administrasjon kan akseptere at det pågår en krig i Midtøsten. Med brutale bilder fra dag til dag.
Hverken Løkke eller Heian-Engdal tror noen av de to presidentkandidatene vil gjøre som Reagan, og true Israel til mer lydighet.
Publisert 13.10.2024, kl. 21.10