Telefonen som stoppet Israels bombing

1 month ago 26



Torsdag 12 august 1982: Ronald Reagan, den populære republikanske presidenten er i Det hvite hus. Han ser TV-nyhetene fra Beirut. Israel har bombet byen i flere måneder. Målet er å ødelegge PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen, og ta livet av lederen Yasir Arafat.

Israelske tropper i 1982 rundt Beirut

Israelsk tropper omringer Beirut juni 1982, før de satte i gang sitt intensive bombardement av den vestlige delen av byen.

Foto: CASTELNUOVO / AP

Reagan ser noe som gjør ham spesielt opprørt. Bildet av en sju måneder gammel baby med armene revet av kroppen.

Reagan tar opp telefonen for å snakke med sin israelske venn, statsminister Menachem Begin. Men Begin svarer ikke. Reagan forsøker gjentatte ganger. Til slutt tar statsministeren telefonen. Samtalen som da utspiller seg er historisk:

Ronald Reagan til venstre sammen med den israelske statsministeren Menachem Begin i 1981.

Foto: AP

Reagan: – Menach: dette er holocaust.

Den israelske statsministeren, opprinnelig ashkenasi-jøde fra Polen, blir dypt såret av presidentens sammenligning. Selv mistet han mor, far og bror under andre verdenskrig. To av dem i tyskernes konsentrasjonsleirer. Begin svarer Reagan:

– Herr president – jeg vet hva et holocaust er.

Men Reagan holdt på sitt, og insisterte på det «tvingende» behovet for en våpenhvile i Beirut.

Kort tid etter ringer Begin tilbake. Han informerer Reagan om at han har beordret sin militære leder Ariel Sharon om å stoppe krigføringen.

Menachem Begin ankommer JFK en måned etter telefonsamtalen med Reagan.

11 november 1982, en måned etter den historiske telefonsamtalen kommer Begin på statsbesøk til USA.

Foto: Ron Frehm / AP

Reagan ble selv overrasket over responsen. Etter samtalen sier han til de andre som er i rommet:

– Jeg visste ikke at jeg hadde den typen makt.

Marte Heian-Engdal

Marte Heian-Engdal, ass. dir. ved Senter for internasjonal konfliktløsning, NOREF

Foto: Privat

Reagans trusler overfor Begin var helt i tråd med amerikanske interesser, mener Midtøsten-ekspert Marte Heian-Engdal:

– Dette var ikke en ren emosjonell politikk. Det var helt klart i USAs interesse at Reagan fikk stoppet Israel fra å legge Beirut i grus. Det var kald krig, og et USA-alliert Israel som bombet et annet land i regionen var ikke i amerikansk interesse.

– Bibi, what the fuck?

En synlig rasende Joe Biden holdt pressekonferanse kort tid etter Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober i fjor. 1200 israelere var drept, og 250 tatt til fange. Biden fordømte Hamas og sammenlignet dem med IS. Samtidig advarte han Israel:


Israels statsminister Benjamin Netanyahu klemmer USAs President Joe Biden når han ankommer Tel Aviv's Ben Gurion flyplass 18 okt. 2023.

Netanyahu klemmer Biden når han ankommer Tel Aviv 11 dager etter angrepet på Israel 7 oktober 2023.

Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP

– Selv om dere føler på raseriet, la det ikke overmanne dere. Etter 11/9 var vi fylt av sinne i USA. Og mens vi søkte rettferdighet og fikk rettferdighet, gjorde vi også feil.

Israel satte likevel i verk en total krig mot Gaza, for det meste med amerikansk militært utstyr og ammunisjon.

Massive øydelegging og ruiner i Gaza

Gaza i ruiner: Ved å analysere satellittbilder fra Gaza har forskningslaboratoriumet Conflict Ecology kommet frem til at nesten 60 prosent av bygningene i Gaza er ødelagte.

Foto: Omar Al-Qatta / AFP

Ifølge en ny bok som kommer neste uke, beskriver journalisten Bob Woodward hvordan Joe Biden utad har forsvart Isaraels rett til å forsvare seg, tross sterk internasjonal kritikk. Privat har presidenten reagert langt mer eksplosivt, noen ganger med banning, på Israels handlinger.

Joe Biden snakker i telefonen på det ovale kontor.

Joe Biden bak den samme pulten i det ovale kontor, som sin forgjenger Ronald Reagan.

Foto: LEAH MILLIS / Reuters

– Bibi, what the fuck? ropte Biden til Netanyahu ifølge boken, etter at et israelsk luftangrep hadde drept Hizbollahs militære kommandant Fuad Shukr, og flere sivile, i et angrep nær Beirut. I tillegg ble Ismail Haniyeh, den politiske lederen for Hamas, drept av en israelsk bombe under et besøk i Iran.

– Du vet at oppfatningen av Israel rundt om i verden stadig mer er at dere er en skurkestat, en uregjerlig aktør, sa Biden til ham, ifølge boken.

– Dette er Haniyeh, svarte Netanyahu. – En av de ledende terroristene. En fryktelig fyr. Vi så en mulighet og tok den.

Tross et forverret forhold mellom Biden og Netanyhau, har presidenten kun én gang satt hardt mot hard.

I mai stoppet Biden en sending på 3.500 bomber til Israel av frykt for at de ville bli brukt i Rafah-operasjonen og forårsake overdrevne sivile tap. Men, kort tid etter sendte USA en annen forsendelse med bomber til Israel.

Folk står over et krater etter et israelsk bombardement i Khan Yunis i det sørlige Gaza den 12. november 2023

Folk står over et krater etter et israelsk bombardement i Khan Yunis i det sørlige Gaza den 12. november 2023.

Foto: MAHMUD HAMS / AFP

Mennesker drept siden 7. oktober 2023

Sist oppdatert: 13.10.24

Kilder: Hamas-kontrollerte helsemyndigheter i Gaza / FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) / Israelske myndigheter

Forbehold: Tall fra Hamas-kontrollerte helsemyndigheter i Gaza skiller ikke mellom sivile og stridende, og kan periodevis være forsinket. Tallene fra israelske myndigheter viser at rundt 1200 sivile og soldater ble drept i forbindelse med Hamas-angrepet på Israel 7. oktober 2023. 348 israelske soldater har blitt drept siden 27. oktober 2023. Ingen av tallene er bekreftet av uavhengige kilder. De palestinske tallene oppdateres daglig. Tall fra Israel oppdateres minst to ganger i uken.

Da Netanyahu likevel fortsatte med invasjonen av Rafah, skal Biden ifølge boken ha fortalt sine rådgivere at Netanyahu var en løgner. Han la til at «18 av 19 personer som jobber for ham» også var løgnere. Han stilte spørsmål ved Netanyahus motiver og sa at han «ikke bryr seg» om Hamas, men «bare om seg selv».

USA taper ansikt

Sofie Høgestøl

Sofie Høgestøl, førsteamanuensis ved juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.

Foto: Amanda Iversen Orlich / n653058

USA-ekspert Sofie Høtestøl mener Biden ydmykes på det groveste av Netanyhau:

Det er jo veldig tydelig at Netanyahu leser det politiske landskapet i USA som at Biden ikke er viktig for ham. Biden er det man i USA kaller en «lame duck». Han er president, men alle vet at han skal gå av.

Også midtøsteforsker Heian-Engdal er forundret over Bidens unnfallenhet overfor Netanyahu:

Det får amerikanerne til å se evneveike ut som stormakt. Og det i en periode med stormaktsrivalisering mellom USA og Kina. Det er svært negativt for amerikansk maktprojisering.

Joe Biden og Kinas president Xi Jinping under et G20 møte i november 2022.

USAs viktigste utenrikspolitiske prioritering er Kina. Joe Biden og Kinas president Xi Jinping under et G20 møte i november 2022.

Foto: Alex Brandon / AP

– Hvorfor setter ikke Biden ned foten for Netanyahu?

Det er jo der mange av oss får problemer med å forstå det siste året med amerikansk Midtøsten-politikk. For mye av den politikken er så åpenbart i strid med øvrige amerikanske interesser.

Heian-Engdal mener noe av forklaringen ligger på et personlig plan for Biden:

– Han er en hardbarket, gammel sionist. En mann som har vokst opp i politikken med historien om en liten, utsatt jødisk stat som trengte USAs støtte. Den israelske lidelsen trenger ikke å forklares for ham. Den har han en intuitiv forståelse av.

Den palestinske lidelsen derimot, må «bevises». Det er rett og slett en lengre vei for ham til å forstå palestinernes traumer.

Heian-Engdal viser til uttalelser fra Biden der han har trukket billedbevis fra Gaza i tvil, og har stilt spørsmål ved de palestinske helsemyndighetenes dødstall.

Harris og Trumps Israel-politikk

Trump og Netanyahu sammen

Trump hadde en 50 minutters samtale med Netanyahu denne uken, om hvordan gjengjelde Irans missilangrep.

Foto: Reuters

Hva vil så Bidens arvtaker gjøre med Israel? Eirik Løkke i tankesmien Civita tror Trump tilbake i Det hvite hus vil bety gode nyheter for Netanyahu:

Det kommer til å være mye sterkere støtte til Israel. Det kommer ikke til å være noe reell fare for kritikk eller stopp i støtte, eller noe som helst.

Hva med Harris?

Jeg tror ikke hennes forståelse eller tilnærming er så veldig ulik Bidens, egentlig.

– Selv om hun og Biden har hatt store protester innad i eget parti?

Eirik Løkke, rådgiver i Civita

Eirik Løkke, rådgiver i Civita

Foto: Hanna Johre

Ja, inntil videre så tror jeg det. Men spørsmålet er hvor lenge man i en eventuell Harris-administrasjon kan akseptere at det pågår en krig i Midtøsten. Med brutale bilder fra dag til dag.

Hverken Løkke eller Heian-Engdal tror noen av de to presidentkandidatene vil gjøre som Reagan, og true Israel til mer lydighet.

Publisert 13.10.2024, kl. 21.10

Read Entire Article