3 hours ago
3
– Dagens gode nyhet er at du har puls, sier sykepleier Lasse Johan Thue.
Han er i gang med å sjekke at alt står bra til med pasienten hans, Geir Trangsrud.
Blodtrykksmåleren blåser seg opp rundt armen hans, og det piper i maskinen. Resultatet er klart.
– Det er som om det er tatt ut av læreboka for godt blodtrykk, sier Thue.
Trangsrud har gått gjennom en beinmargstransplantasjon og får også en dose koronavaksine, i tilfelle han blir smittet.
Han får tett oppfølging på Akershus universitetssykehus (Ahus). Kanskje takket være at de på sykehuset tenker helt nytt.
– Finnes ikke nok leger
Undersøkelsen som sykepleier Thue gjør, er det vanligvis leger som gjør. Men med flere pasienter og for få leger er det knapt med tid.
– Min leder innså at det ikke finnes nok leger, og at det er nødvendig å tenke nytt. Hun stilte spørsmålet ved om det må være en lege som gjør alt, sier Thue.
Så de dykket ned i hva legene gjør og plukket ut oppgaver som sykepleiere kan gjøre.
– Da fant de flere oppgaver som jeg kan gjøre, og så ble det til mer enn vi hadde trodd, sier Thue.
Matlaging og sengeskift
At helsepersonell gjør ting de ikke trenger å gjøre, er sykepleier Thue godt kjent med.
– Jeg har måttet bruke tid på alt fra matlaging, servering og sengeskift, sier Thue.
Han tenker at det er mer fornuftig å bruke høy, medisinsk kompetanse på oppgaver som faktisk krever den kompetansen.
Samtidig tror han det ikke alltid er nødvendig at en lege må følge opp alle pasienter. Ofte kan en sykepleier løse det.
– Man trenger ikke å skyte spurv med kanon hver gang, sier Thue.
– Skeptisk
Det som er viktig når sykepleiere skal ta over oppgaver fra legene, er at de har riktig kompetanse og får tett veiledning.
Thue har mastergrad i det som heter avansert klinisk allmennsykepleie, som gjør at han er sykepleierspesialist.
I tillegg jobber han tett med overlege Marko Pavicevic.
– Jeg må si at jeg var skeptisk til å begynne med, for vi har aldri gjort noe lignende før, men det har gått over alle forventninger. Vi er kjempefornøyde, sier Pavicevic.
Dette kalles oppgavedeling og er pekt på som en viktig løsning for bemanningskrisen i helsevesenet.
Thue er tydelig på hva han tenker om oppgavedeling:
– Jeg tror ikke vi har så mye valg. Vi kan ikke bemanne oss opp og ut av denne krisen. Så vi kan sette i gang nå og ha det gøy underveis, eller så kan vi vente til det brenner på dass, sier han.
Ble plutselig alvorlig syk
Også pasient Geir Trangsrud er fornøyd, og føler seg godt ivaretatt.
Trangsrud har selv fått oppleve at helsehjelpen er like god, med sykepleier Thue i førersetet.
En dag da han var på oppfølging, følte han seg dårlig. Men det var ingen tydelige tegn på hva som var galt.
– Jeg hadde gjort litt mye og var sliten, så jeg tenke at det bare var en reaksjon på det, sier Trangsrud.
– Han hadde symptomer som man vanligvis ikke tenker så mye over, men hos en pasient som Geir kan det være mer alvorlig, sier Thue.
Derfor bestemte Thue seg for å sjekke blodet hans og legge han inn på sykehuset.
– Det var veldig bra han gjorde det, sier Trangsrud.
Senere samme dagen fikk Trangsrud septisk sjokk – han hadde alvorlig blodforgiftning.
– Får endelig puste
Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener oppgavedeling er viktig, og nødvendig.
– Tidstyver som våre medlemmer ofte nevner er renhold, kjøkkenarbeid, å hente medisiner, skaffe nok kvalifisert personell og fylle opp lager for pasientklær og utstyr som sykepleiere trenger, sier leder i NSF Lill Sverresdatter Larsen.
Sykepleierne forteller også at de fikser kopimaskiner, vinduer som ikke lar seg åpne og mye forefallende arbeid.
NSF ser at når oppgaver fordeles, går sykefraværet og arbeidsbelastningen ned. Flere sier også at arbeidsmiljøet blir bedre.
– Sykepleierne beskriver det som at de endelig får muligheten til å puste og gjøre den jobben de vet er nødvendig så pasientene blir friske, sier Larsen.
Færre folk per pasient
Helseminister Jan Christian Vestre har oppgavedeling høyt på sin agenda.
– Vi vil bli færre fagfolk per pasient. Derfor er bedre og mer hensiktsmessig oppgavedeling en avgjørende faktor for å lykkes med riktig ressursbruk i tiårene fremover, sier helseministeren.
Dette tror han også kan hjelpe på ventetiden, og er en viktig del av Ventetidsløftet fra regjeringen, der de har lovet å få ned de lange ventelistene i helsetjenesten.
Helseministeren har vært med på å lage forslag til hvilke oppgaver som kan delegeres, og sendt til alle sykehusene.
– Den siste tiden har jeg besøkt både Ahus, Oslo universitetssykehus og Haukeland som er godt i gang med å finne gode, tilpassede løsninger. At så mange allerede har funnet og iverksatt endringer er svært gledelig, sier Vestre.
English (US)