Politiet har fått kritikk for å henge bakpå i digitaliseringen. Nå skal nytt KI-verktøy spare inn både penger og timer.
Publisert 25.10.2024 23:30
– Skru på varmekamera!
– Ta bilde!
Justisministeren er på besøk på Politistasjonen i Oslo for å få innføring i hvordan politiet tar i bruk KI i etterforskningsarbeid. Ved å bruke et talestyrt kamera på hodet tar Mehl bilder av digitaliseringsminister Karianne Tung.
Kameraet er blant de teknologiske KI-investeringene politiet har tatt i bruk for å effektivisere etterforskningsarbeid.
I 2023 fikk Justis og beredskapsdepartementet kritikk fra Riksrevisjonen for å nedprioritere digitalisering.
Emilie Enger Mehl (Sp) er fornøyd med at politiet det siste året har tatt i bruk KI for å effektivisere arbeidet.
– På dette kan man spare milliarder, det er det ingen tvil om. Det er mye potensial som ligger i teknologien, og det er bra at politiet er framme i skoene og jobber med å ta i bruk både kunstig intelligens og andre former som kan hjelpe oss, sier Mehl.
En liten revolusjon
Assisterende politidirektør Håkon Skulstad kaller kameraet, som justisministeren har på hodet, for «en liten revolusjon».
– De kriminelle er innovative, da må vi også være det. Dette åpner for en helt ny verden. En liten revolusjon i forhold til kriminalteknisk via videostrøm, forklarer han.
Piloten fra Jodapro testes nå ut i Vest politidistrikt og ved Kriminalteknisk seksjon i Oslo politidistrikt. Ifølge krimteknikerne Oddvar Moldestad og Kjeld Henrik Helland-Hansen er Norge dermed verdensledende som tester ut dette.
– Vi har testet kameraet og vist det frem på konferanser og øvelser i Europa. Men vi har også hatt øvrig internasjonal kommunikasjon på det. Enn så lenge har vi ikke møtt noen som har noe lignende.
Kameraet er talestyrt og kan sende bilder direkte fra et åsted til en spesialist som sitter et helt annet sted i verden.
– Fordelen med dette er at vi kan ha en kommunikasjon med motparten og ikke bare et opptak. Det er både et kamera, men også en streaming-funksjon som er kryptert, forteller Moldestad.
– Positiv utvikling
Investeringen i KI i politiet er en del av regjeringens mål om å få på plass en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens frem mot 2030.
Målsettingen innebærer at 80 prosent av offentlige virksomheter har tatt i bruk KI i løpet av 2025.
KI-investeringene i politiet innebærer også transkriberingsverktøy til bruk under avhør og i rapportskriving. Justisministeren mener en slik investering er positiv.
– Det å få frigjort mer ressurser og flere av de folkene som i dag jobber i politiet eller er utdannet til politi, sånn at de kan bruke kompetansen sin på etterforskning og å følge opp saker istedenfor å skrive rapporter, det er veldig bra, sier Mehl.
Nasjonalt gjennomføres det omtrent 150.000 avhør i året, ifølge politiets egne tall.
Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering viser at mellom september 2019 og august 2020 brukte politiet over 11 prosent av tiden på å skrive ut avhør.
Regnet om til årsverk utgjør dette 270 årsverk.
– Vil KI kunne skape flere jobber i politiet eller kan det gjøre at man mister noen arbeidsplasser for folk som gjør disse jobbene i dag?
– Vi har allerede mange nye jobber i politiet. Kriminalteknikerne kan også frigjøre mer av tiden sin til å bistå politiet ute i distriktene i vanskelige saker hvor det er behov for den kompetansen, istedenfor at de må bruke over halvparten av arbeidstiden sin på å skrive rapporter på en datamaskin.
– Det er den type enorme framskritt som vi kan gjøre med ny teknologi, forklarer Mehl.