DAVOS (Aftenposten): Kravet om kvartalsrapporter fører til kortsiktig resultatjag og skremmer selskaper av børs. Nicolai Tangen mener det er feil bruk av ressurser.
Publisert: 21.01.2025 10:09
Kortversjonen
- Oljefondets Nicolai Tangen vil at næringslivet bare skal lage halvårsrapporter.
- Rapporter hvert kvartal fører til resultatjag og at langsiktige tiltak blir unngått. Det kan svekke kvartalsresultatet, mener Tangen.
- Tangen mener seiglivet prisvekst utfordrer verdensøkonomiens renteutsikter.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Oljefondets toppsjef er på plass i Davos for tredje gang. Mange av verdens mektigste samler seg denne uken til det årlige møtet i World Economic Forum.
Som leder av verdens største statlige investeringsfond har han innpass i de øverste sirklene. Som han selv presiserer: De betaler ikke for å delta, men ble invitert.
Tangen er i Davos for å ta livet av næringslivets kvartalsrapporter.
– Vi oppfordrer selskapene til å gå fra rapportering hvert kvartal til å rapportere resultater bare hvert halvår. Det er en begynnende trend til dette, og det er veldig positivt, sier han til Aftenposten.
Det er snakk om å spre Oljefondets strategi: Langsiktighet i alt du gjør.
– Rapportering hvert kvartal gjør at selskapene blir kortsiktige. De vi snakker med, forteller at de ikke tar nødvendige omstillinger og de kostnadene dette medfører, sier han.
Svakt kvartal gir sparken
Grunnen? Det som er lønnsomt på langs sikt, kan koste på kort sikt. Det liker ikke aksjemarkedet.
– Selskapene er redde for å svekke kvartalsresultatet og at dette smitter over på aksjekursen. Når omstillinger som gir bedre forventet lønnsomhet på lang sikt, blir stoppet av slike kortsiktige hensyn, så er det opplagt ikke i aksjonærenes interesse.
– Bør ikke det antatt smarte aksjemarkedet gjennomskue dette og se på langsiktig forventet avkastning?
– Nei, det skjer ikke. Det er mye kortsiktige penger der ute. Hvis du som toppsjef legger frem et dårlig kvartal, så får du ofte ikke ro til å jobbe videre. I stedet får du sparken, sier Tangen.
Påvirker tenkningen
Tangen mener kvartalsrapportens død vil spare selskapene for store ressurser og gi mer ro til å drive godt.
– Jeg tror det vil påvirke hele tenkesettet i selskapene. Men det betyr ikke mindre åpenhet. Selskapene skal i børsmeldinger fortsatt gi informasjon om endrede forventninger og viktige hendelser i selskapet, sier han.
Oljefondet prøver å leve som Tangen taler. Det er flere år siden det gikk over til full rapportering bare hvert halvår. De to andre kvartalene gir fondet bare noen nøkkeltall.
Fra tre til fem år
Fondet gir også sine egne forvaltere mer tid enn før.
– De blir nå målt på sine resultater over fem år, mens de tidligere ble målt over tre år. Dette samsvarer med at fondets investeringer er langsiktige, sier Tangen.
I EU, Storbritannia og Singapore er det ingen formelle hindringer i lover eller børsregler for å bare rapportere hvert halvår.
– Det er tregheter i selskapenes evne til å endre seg, sier han.
Børsene i USA har regler som krever rapporter hvert kvartal, så her må mer enn selskapene endre seg.
Selskapene går av børs
Tangens kamp mot kvartalsrapporten dreier seg også om selve grunnmuren i Oljefondet: Forholdet mellom selskaper som er børsnotert og selskaper som lever utenfor børsen.
– Kravet til rapportering hvert kvartal og det tilhørende jaget etter å holde kursen oppe fører til at selskaper i større grad blir tatt av børs eller ikke blir børsnotert. Da slipper de unna mye arbeid og kostnader, sier han.
Tangen henter frem en figur som viser at verdien av selskaper utenfor børs har økt mye mer enn selskaper på børs siden 2000. Fondet kan bare investere i selskaper som er på børs.
– I den grad kvartalsjaget fører til færre selskaper på børs, så innskrenker det våre muligheter, sier han.
Det kan skje mer enn som så. Selskaper som driver innen såkalt Private Equity (PE) kjøper andre selskaper, omformer dem med forventet fortjeneste og selger dem etter noen år.
– Det er eksempler på at PE-selskapene tar selskaper av børs for å endre dem. Så blir de børsnotert igjen når de skal selges. Å ta dem ut og inn på børs er kostbart. Rapportering hvert halvår kan gi mer ro og redusere dette presset, sier Tangen.
Seiglivet prisvekst
I Davos skal Tangen delta i en paneldiskusjon om renteutsiktene.
Hans diagnose av verdensøkonomien er: Prisveksten er vanskelig å få ned og vanskeligere enn sentralbankene trodde. Farten i økonomien er god, særlig i USA. Arbeidskraften er knapp og kan bli enda knappere. USAs nye president har varslet mer bruk av toll.
– Jeg er ikke sikker på om aksjemarkedene i all sin optimisme har tatt dette innover seg. De langsiktige rentene er i ferd med å bli oppjustert fra der de var tidligere, sier han.
Renter som blir holdt relativt høye, er ikke bra for aksjemarkedet.
– Det demper forventningene til den økonomiske aktiviteten og gjør alternativene til aksjer mer attraktive. Det svekker Oljefondets verdier, sier han.
For to år siden stilte Tangen i strikkelue med mønster som et norsk flagg. I år er luen ikke med.
– Jeg tenker, i motsetning til Olav Thon, at det er greit å skifte lue innimellom.