Tamima Juhars venner slår alarm: – Det er blitt stille

4 hours ago 3

Seks uker etter drapet på Tamima Juhar frykter vennene hennes at drapet er i ferd med å gå i glemmeboken. De savner flere tiltak for politikerne.

– Kjærligheten vi har for vår Tamima er stor og hennes navn vil alltid være i sentrum for oss. Nå håper vi at samfunnet minnes og står sammen om kampen om rasisme og hatefulle ytringer, sier vennene Kiya Bifa (fra venstre), Mona Hassan, Amina Bile og Marius Pettersen.

Publisert: 09.10.2025 18:41

Kortversjonen

Vennene til Tamima Juhar frykter at hennes drap glemmes. De savner tiltak fra politikerne.
Drapet utløste sterke reaksjoner. Nesten 30.000 deltok i rosetoget. Vennene roper nå etter handling.
Justisdepartementet sier de prioriterer forebygging av rasisme og hatkriminalitet, men vennene mener tiltakene ikke er tilstrekkelige.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

I august ble Tamima Nibras Juhar drept da hun var på jobb på en institusjon på Kampen i Oslo. En 18-åring er siktet for drapet og sitter i varetekt. Han har ytret høyreekstreme holdninger i avhør og er også siktet for terror.

Tamima Nibras Juhar ble 34 år gammel. Hun ble drept i Oslo i august.

Drapet har vekket sterke reaksjoner. Nesten 30.000 personer deltok i et rosetog til minne om 34-åringen.

Marius Pettersen, Mona Hassan, Kiya Bifa og Amina Bile var hennes venner som sammen med Antirasistisk Senter tok initiativet til minnemarkeringen.

Nå vil vennene fortelle mer om Tamima Juhar som menneske. Samtidig vil de oppfordre samfunnet til å stå sammen i kampen mot rasisme og hatefulle ytringer.

– Tamima for meg var trygghet. Hun var stolt av det hun sto for. Vi ble kjent da hun kom til Norge rundt tidlig 2000-tallet, sier venninnen Kiya Bifa mens hun kjemper for å holde tilbake tårene.

Det var Bifa som tok bildet av Juhar der hun har på seg tradisjonell drakt og holder blomster. Begge kommer opprinnelig fra Etiopia.

Kiya Bifa ble kjent med Tamima Juhar kort tid etter at Juhar kom til Norge. Bifa tok bildet der Juhar har blomster i hånden.

– Hun sto opp for andre og deltok på flere markeringer og oppfordret alle sine venner til å bli med, sier Amina Bile og ramser opp rosetoget etter 22. juli, markeringen for George Floyd og Palestina-markeringer.

Arbeidskollega og venn Marius Pettersen ble kjent med Gamle Oslo på grunn av Tamima Juhar.

– Som nordlending syntes jeg i starten at storbyen var skummel. Da jeg jobbet med Tamima i 2017, tok hun meg til Grønland og introduserte meg for nye mennesker og kulturer. Hun lærte meg å være mer åpen for verden rundt meg, sier Pettersen.

– Vi gikk sammen på ungdomsskole og delte som voksne én seng i en liten leilighet på Bislett. Jeg klarer ikke å forstå at hun er borte og sender henne SMS hver eneste dag, sier Mona Hassan.

Redd for at hun blir dømt

Tirsdag ettermiddag er de tilbake på Youngstorget. Ingenting minner om det gule rosetoget lenger. Oktoberfest rigger opp til ny fest der det sto 30.000 personer for seks uker siden.

Nesten 30.000 personer deltok i rosetoget til minne om Tamima Juhar.

Nå føler vennene at drapet er i ferd med å gå i glemmeboken.

– Vi savner et tydelig budskap fra de som leder landet. Politikere fra de fleste partier var her på markeringen, men etter det er det blitt stille. Det har bare vært tomme ord uten handlinger eller tiltak. Vi trenger for eksempel mer ressurser til forebyggende tiltak, sier Bifa.

– Det er også behov for en tydelig satsing på å bekjempe ungt utenforskap, med nok ressurser til at man aldri står alene i en slik jobb. Antallet saker øker, og politikerne må investere i tjenestene som skal hjelpe ungdommene våre. Både for å sikre at ungdommene får bedre tiltak og tettere oppfølging som gir de hjelpen de fortjener, men også for å styrke sikkerheten på arbeidsplassen. Vi vet at mange er redde, og at mange står i de samme truslene som Tamima gjorde, sier Pettersen.

Kiya Bifa (fra venstre), Mona Hassan, Amina Bile, Marius Pettersen og Umar Ashraf føler at det ikke gjøres nok innsats mot rasisme og diskriminering i samfunnet.

Helt «ko-ko»

Umar Ashraf er leder i Antirasistisk Senter. Han sier at stillheten fra politikerne og storsamfunnet skremmer ham.

– Vinteren 2001 sto jeg her med en folkemengde på 40.000 etter drapet på Benjamin Hermansen. Jeg er fra Holmlia, født i 1985 som Benjamin. Den gang ble det ropt «aldri igjen» og «glem ikke». For meg blir det ikke mer surrealistisk at jeg tok denne jobben på grunn av hva som skjedde med Benjamin, og så tar det noen knappe måneder med meg i denne rollen før vi får drapet på Tamima. Jeg føler det er helt «ko-ko» å arrangere et nytt tog med de samme slagordene. Det føles som om vi som samfunn er blitt numne også i denne omgang, sier Ashraf.

Slik er Tamima Juhar blitt hedret på Kampen, ikke så langt fra der hun ble drept i august.

Han viser til at det er mer hatkrim i samfunnet enn før. Det viser tall fra politiet.

– Hva gjør myndighetene? Det vi ser nå i kjølvannet av et slikt drap, er blant det tammeste av en regjering etter et terrorangrep. Jeg lurer på hva myndighetene tenker om voksende høyreekstremisme, og hvorfor man ikke har klart å sette inn sterkere tiltak? undrer Ashraf.

Han ønsker et styrket Antirasistisk Senter, hvorav blant annet et rettshjelpstiltak for personer som utsettes for rasisme og diskriminering.

– Disse sakene må innunder frirettshjelpsordningen, sier Ashraf.

Regjeringen: Prioriterer forebygging

Aftenposten har sendt flere spørsmål til Justisdepartementet. Slik svarer statssekretær Joakim Øren (Ap).

– Drapet på Tamima var tragisk og rystet oss. Jeg har stor forståelse for frustrasjonen vennene hennes uttrykker. Arbeiderpartiregjeringen prioriterer høyt et langsiktig og strategisk arbeid med å forebygge rasisme, diskriminering og hatkriminalitet. Hatkriminalitet er selvfølgelig særlig alvorlig for dem som rammes direkte. Samtidig bidrar hatkriminalitet til å skape frykt og utrygghet i hele grupper av befolkningen. Det er et mål at hatkriminalitet prioriteres på linje med annen alvorlig kriminalitet, skriver Øren.

Flere samfunnstopper var til stede da Tamima Juhar ble gravlagt. Her ser vi blant andre ordfører Anne Lindboe (i midten) sammen med Tonje Brenna og Jens Stoltenberg.

Øren legger til at innsatsen mot ekstremisme må være et kontinuerlig arbeid. Han viser også til at det er blitt lansert flere Stortingsmeldinger og handlingsplaner de seneste årene med dette som tema. Blant annet handlingsplan mot muslimfiendtlighet fra i fjor.

– Når en så alvorlig hendelse som Kampen-drapet skjer, er det viktig at myndighetene evaluerer om noe kunne vært gjort annerledes. I tillegg til selve etterforskningen vil politiet og PST derfor gjennomgå arbeidet i det forebyggende sporet.

Read Entire Article