Podkasten «Frifødsel» formidler alvorlig feilinformasjon om nyfødte som ikke puster etter fødselen

Å bevisst velge bort muligheten for øyeblikkelig livreddende helsehjelp truer pasientrettighetene og til syvende og sist også barnets menneskerettigheter, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Ida Marie Odgaard, Ritzau Scanpix

Som barneleger er vi alvorlig bekymret for økningen i uassisterte hjemmefødsler de siste årene.

En utrygg hjemmefødsel setter både mor og barn i fare. En fødsel som oppleves utrygg, huskes for resten av livet og kan påvirke både barseltid og samspill med barnet. Vi frykter at noen kvinner er så redde for å føde at de velger hjemmefødsel i strid med medisinske anbefalinger – basert på feilinformasjon om at det er trygt.

Et eksempel på villedende påstander er på podkast en«Frifødsel» utgitt 4. oktober i episoden «Ikke alle babyer er sikre med det samme». Den formidler alvorlig feilinformasjon om nyfødte som ikke puster etter fødselen.

Algoritmestyrte medier uten redaktøransvar gjør at faktabasert helseinformasjon kan overdøves av feilinformasjon fra influensere og kommersielle aktører. Det faktum at 10 prosent av unge voksne mellom 18 og 39 år tror det er trygt å føde uten helsepersonell sier noe om kraften i den.

Livsfarlige konsekvenser

I den nevnte podkast-episoden uttales det at det er store forskjeller i når nyfødte puster eller skriker, og at noen ikke gjør dette før etter 10 minutter. Vi frykter at slik feilinformasjon kan gjøre at ambulanse ikke kontaktes. En nyfødt som hverken puster eller skriker på 10 minutter uten å få helsehjelp, vil med stor sannsynlighet bli et alvorlig skadet eller dødt barn.

Noen gravide er så redde for å føde at det går utover fysisk og mental helse. For dem er slik feilinformasjon ekstra alvorlig. Debatten om uassistert hjemmefødsel eller såkalt frifødsel vekker sterke følelser. Både forbud og sanksjoner har vært diskutert. Også behovet for bedre omsorg og kommunikasjon for å hindre negative fødselsopplevelser har vært løftet frem.

Norsk barnelegeforening mener trygghet og tillit til fødeavdelingene først og fremst skapes gjennom faktabasert kunnskap og god kommunikasjon. Ingen blir mindre redd av trusler, tvang eller straff.

Nyfødte dør

Som barneleger er vi alvorlig bekymret for økningen i uassisterte hjemmefødsler de siste årene. Vi er også kjent med tilfeller der nyfødte som trolig kunne overlevd har mistet livet. Vi frykter at noe av denne økningen representerer redde kvinner som forledes til å tro at uassistert fødsel er et trygt alternativ. Det er det ikke.

Det kreves ikke mange tall fra statistikk og klinisk forskning for å forstå hvorfor uassistert fødsel innebærer uakseptabel risiko for liv og helse som hverken kan forsvares med helhetlig omsorg eller spirituell inngang til morsrollen. Det gjelder både for kvinnen som rett nok velger selv, og for barnet – som ikke har noe valg.

Å bevisst velge bort muligheten for øyeblikkelig livreddende helsehjelp truer pasientrettighetene og til syvende og sist også barnets menneskerettigheter.

Mellom 6 og 10 prosent av alle nyfødte barn trenger pustestøtte etter fødselen. Tallene over uventet behov for gjenoppliving varierer, men svenske tall viser at 0,2 prosent født til termin eller lett prematurt trenger dette. I Norge tilsvarer det omtrent ett barn hver tredje dag som med stor sannsynlighet ville ha dødd eller fått varige hjerneskader uten akutt behandling av kompetent helsepersonell.

Oksygen må til

Selv om statistikk fra andre land eller tidsepoker ikke alltid er overførbar til Norge i dag finnes ett ufravikelig, fysiologisk prinsipp. Nyfødte som ikke får oksygen, er i umiddelbar livsfare – om det er krig eller fred, 1850 eller 2025.

Alvorlig redsel for å føde kan ha flere og sammensatte årsaker – eller tilsynelatende ingen spesifikk grunn. Noen har vonde erfaringer fra overgrep, krenkelser og maktmisbruk. Det siste året har flere kvinner fortalt om vonde og vanskelige fødselsopplevelser i norske sykehus. Vi må våge å lytte til, anerkjenne og ta innover oss disse fortellingene.

Enhver behandlingssituasjon innebærer et asymmetrisk maktforhold som kan forsterkes i akuttsituasjoner og under tidspress. Fødeavdelinger som faktisk oppleves trygge og ivaretagende, krever god medisinsk kunnskap, men stiller også store krav til kommunikasjonsevner hos helsepersonell. Å oppfylle disse kravene må være målet for enhver fagperson som jobber i fødselsomsorgen.

Trygghet må opprettholdes

Ressursknappheten i sykehusene gjør at vi for noen ikke har greid å gi god nok støtte, omsorg eller smertelindring underveis i fødselen. Helseministeren og helseforetakene er ansvarlige for at rammebetingelsene i norske fødeavdelinger sikrer en trygg fødselsomsorg som faktisk oppleves trygg. Det innebærer å bevilge tilstrekkelig ressurser, herunder det som kreves for å opprettholde og styrke de viktige samtaletilbudene vi har til kvinner med alvorlig redsel for å føde.

Vi frykter at økningen i frifødsler kan være et resultat av redsel og svekket tillit til fødselsomsorgen. Hvis reaksjonen blir en forhastet etablering av et offentlig tilbud om hjemmefødsel som ytterligere svekker rekrutteringen og ressursene til fødeavdelingene kan dette i verste fall øke utrygghet og negative opplevelser. Det vil være en alvorlig systemsvikt – og alt annet enn barnets beste.

Vårt kjernebudskap er:

• Kvinner som velger eller lurer på om de skal velge en uassistert hjemmefødsel, kan ha forskjellige motiver. Når fødselsangst og traumatiske opplevelser i forbindelse med eller uavhengig av tidligere fødsel ligger bak, bør dette møtes med åpenhet og dialog, ikke med straff eller trusler.
• Villedende feilinformasjon rundt forsvarlighet av uassistert hjemmefødsel må møtes med fakta rundt normale fødsler og risikoen for uventede komplikasjoner. Kilder bak villedende informasjon må vedkjenne seg sitt ansvar for å øke risiko for tapt liv og helse.
• Ethvert nyfødt barn har rett til tilgang til umiddelbar hjelp av trent helsepersonell også ved uventede komplikasjoner under en antatt ukomplisert fødsel.