Synne (25) hatet å løpe – så knakk hun koden

2 weeks ago 14

– Jeg hatet å løpe. Det var det verste jeg visste. Helt grusomt, forteller 25-åringen.

Synne Myhre hadde for lengst gitt opp håpet om å bli «en av dem».

En av dem som bare «tar seg en løpetur».

En av dem som snakker om hvor fantastisk det er å starte dagen med en joggetur, og hvor mye energi de får av å løpe mil etter mil med kun sine egne tanker på øret.

Nå løper Myhre med energi-gels i løpevesten og logger øktene på Strava. Minst seks ganger i uka.

Og når hun snakker om løping, skulle man nesten trodd hun snakket om kjæresten.

– Jeg smiler fra øre til øre bare av å tenke på det.

En klump i magen

– «Jeg er dårlig til å løpe», og «jeg klarer det ikke og sånn er det». Den følelsen satt så dypt inne at jeg tenkte at løping ikke var noe for meg, forteller Myhre.

Som barn måtte hun bare akseptere at hun ikke fikk det til. Hun var sist i mål på løpetestene, mer andpusten og svett enn de andre, og følte seg som en byrde for klassekameratene når de skulle ha stafett.

– Jeg kjente mye på det gjennom oppveksten.

Løping ble en klump i magen. Noe hun bare gjorde da hun ble tvunget til det. Som da det var løpetest i gymtimen, og læreren sto klar med stoppeklokka.

– Der skulle man gi alt fra start til slutt og bli helt utslitt og ødelagt.

Skammen og den vonde følelsen hun forbandt med løping, tok hun med seg inn i voksenårene.

– Jeg ville ikke utsette meg selv for noe som jeg følte meg så dårlig på. Jeg ville ikke kjenne på den følelsen.

Myhre tok med TV 2s reporter på joggetur. Se hennes tips i videoen lenger ned i saken.

Vendepunktet

I alle år har Myhre vært glad i å være i aktivitet. Bortsett fra å løpe. Hun har drevet aktivt med svømming og trent styrke og crossfit.

Men da koronapandemien kom, og treningssentrene ble stengt, måtte hun finne nye måter å trene på.

Hun startet med gåturer, men ble raskt lei.

– Da tenkte jeg «aaah, jeg må vel begynne å løpe da».

Hun hadde egentlig ikke så veldig lyst.

– I starten var det dritt. Det var tungt og ga meg ingen god følelse.

Men hun ga seg ikke. For hver tur jogget hun litt lenger, litt fortere. Byttet på å gå og løpe.

– Plutselig klarte jeg å løpe en kilometer sammenhengende, og kjente at det var litt gøy. Jeg klarte å løpe uten å bare puste og pese. Uten å tenke på hvor lenge det var til jeg var ferdig.

Løpeekspertene har klare råd til deg som vil begynne å løpe. Les tabbene du absolutt ikke må gjøre lenger ned i saken.

Kunne ikke blitt bedre

Myhre har tenkt mye over hvordan hun klarte å gå fra å få mestringsfølelse av å ha løpt én kilometer, til å gjennomføre ultraløp på 80 kilometer.

Nå har følelsen hun får av løping blitt til et sammensurium av klisjéer.

– Løping er blitt en del av identiteten min. Det er en så stor del av hverdagen min, fordi det er noe jeg oppriktig har lyst til å gjøre. Jeg har mye mer energi, jeg orker mer i hverdagen, og jeg har mer glede og entusiasme. Og den godfølelsen jeg får etter en løpeøkt på morgenen tar jeg med inn i resten av dagen.

På Instagram har hun startet kontoen @Synneruns, med et mål om å inspirere og motivere andre til å finne samme løpeglede.

For klarte hun det, kan alle klare det.

Har du lyst til å bli like glad i å løpe? Her er Synne Myhres oppskrift på suksess:

1. Skap deg en god følelse. Ikke ta deg helt ut når du løper, men kos deg mens du holder på. Da får du lyst til å gjøre det igjen.

2. Drit i alle andre. Alle har startet et sted og ingen vet om du har løpt 100 meter eller 10 kilometer når du løper forbi dem. Gå inn i deg selv, og blokker ut alle andre.

3. Litt er bedre enn ingenting. Hold det lavterskel. Løp 50 meter, 500 meter eller 5 kilometer. Så langt eller kort du vil. Det er ikke så farlig om det blir mest gåing og litt løping.

4. Løp sakte. Ikke overdriv! Løp så sakte at du klarer å prate. Det er effektiv trening å løpe rolig, selv om du ikke blir utslitt, og du vil få lyst til å gjøre det igjen.

5. Løp i fine omgivelser. Oppsøk steder det er hyggelig å løpe.

6. Løp sammen med noen. Lag avtaler. I starten løp Myhre sammen med samboeren, som på den tiden var raskere enn henne. Da styrte hun tempo og lengden, siden hun var ferskest.

7. Sett deg kortsiktige og langsiktige mål. Legg opp en plan hver uke for hvor mange økter du vil gjennomføre og hvor langt eller lenge du skal løpe. Det må ikke bli løping hele veien, men gjennomfør. Alle målene bør være oppnåelige, hvis ikke vil du sitte igjen med en dårlig følelse. Sett deg også konkrete mål for hvor langt eller lenge du vil klare å løpe om noen måneder. Og om du føler deg klar for det, kan du melde deg på et løp som for eksempel et halvmaraton eller et maraton.

«Pusse tenna-strategi»

Thomas Losnegard, leder av utholdenhetsavdelingen på Olympiatoppen og professor ved Norges idrettshøgskole, tror det er avgjørende å få løpingen til å bli en vane, om man skal bli både glad i og god til å løpe.

– Mange av de som ikke får det til over tid, får det ikke inn i en sånn «pusse tenna-strategi». Man må gjøre det regelmessig og over tid. Det er ingen «quick fix» her.

For å få det til å bli en vane, råder han å heller starte med flere korte løpeturer, enn noen få lange.

Og for å bli bedre over tid, bør noen av løpeøktene ha litt intensitet. Men man trenger ikke dra strikken for langt.

– Jeg tror mange misforstår og tror at den harde treningen må være så innmari hard. Jeg ser på sosiale medier hvor mye fokus det er på hvor hardt det er og at du skal helt i kjelleren og nærmest ligge langflat etter øktene. Det er ikke nødvendig for å få en god treningsframgang.

Én ting mange bommer på

For progresjon og motivasjon går litt hånd i hånd.

– Ingen synes det er gøy å drive med ting vi ikke føler at vi mestrer, sier han.

Skal du få progresjon er et av tipsene hans å løpe litt raskere mot slutten av økten. For eksempel ved å økte farten på de siste dragene om du løper intervaller.

– Det handler litt om at økta ikke oppleves så slitsom. Hvis det første draget blir for hardt, blir de andre dragene så vonde.

TV 2s reporter trengte Synne Myhres hjelp med å finne løpegleden. Slik gikk joggeturen:

For motivasjonens del tror han det kan være lurt å ha to til tre løpeøkter man gjør regelmessig.

– Du trenger ikke variere for mye, du må heller bli god på noen økter.

Når du kjenner at du mestrer de øktene, kan du begynne å løpe litt fortere eller litt lengre. Men du skal være forsiktig med å øke begge deler samtidig.

– Hvis vi tenker at du øker både varighet og intensitet får du en ganske stor treningsbelastning. Du må enten øke varighet eller intensitet. Man skal være påpasselig på det, så man får en fin progresjon over tid.

Og selv hvor gøy det kan høres ut å løpe, er det én ting han tror mange bommer på når de leter etter løpegleden.

– Mange har en overdreven tro på at trening alltid skal være gøy. Det er ikke alltid trening er gøy. Men det er innmari ålreit å ha trent. Også er det gøy å bli i bedre form og da kommer man til å synes det er gøy over tid.

Ikke bli for ivrig

Uansett hvor kjedelig det er å forholde seg til, så bør man også være forsiktig med å gå for hardt ut i starten.

Blir du for ivrig med løpingen før kroppen er klar for det, kan du fort bli skadet, forteller Melina Meyer Magulas.

– Løping er ganske tøft for kroppen. Nøkkelen er å starte med en mengde man er sikker på at kroppen tolerer. En mengde som nesten føles for liten, forteller hun.

Meyer Magulas er PhD-stipendiat ved Norges Idrettshøgskole, idrettsfysiolog og fysisk trener.

– Jeg tror kanskje at 70 prosent av min jobb som trener for andre løpere, er å holde igjen folk.

Hun sier det er vanlig at man får raskere fremgang på den fysiske formen, enn på tåleevnen til muskler og bindevev.

Dermed vil det kunne føles ut som man er klar for å dra på litt mer på løpeøktene, uten at kroppen egentlig er klar for det.

– Det er den fasen jeg opplever at jeg må være mer konservativ med de jeg trener. Det kan oppleves litt «slackt», men det er bedre å lure på om man løp et kvarter for lite enn et kvarter for mye.

Ikke glem variasjon

Meyer Magulas forteller at en generell huskeregel er å ikke øke mer enn 10 prosent belastning per uke. Men om den regelen gjelder deg, kommer an på hvor mye og hva du har trent tidligere.

– Den bagasjen man har i sekken med erfaring spiller mye inn på hvordan man kan skride frem med løpetreningen sin. Jo mer uerfaren man er, jo mer konservativ bør man være.

For å forebygge skade, er det også viktig å variere løpeøktene, ifølge Meyer Magulas.

– Det kan bety at du ikke alltid løper like hardt. Noen ganger litt rolig, noen ganger intervaller.

Hun råder også om å variere hva slags underlag man løper på. Enten det er asfalt, på en skogssti, på grus, gress eller tredemølle.

– Får du mye variasjon, får du stimulert muskulaturen på forskjellige måter, forklarer hun.

Uansett hva de generelle rådene er, understreker hun at du bør løpe så lite eller så mye som akkurat du tåler.

– Du må gjøre det som fungerer for din kropp. Noen tåler å løpe hver dag, og andre tåler ikke det.

Dette er løpeekspertenes favorittøkter:

Thomas Losnegard, leder av utholdenhetsavdelingen på Olympiatoppen og professor ved Norges idrettshøgskole:

På tredemølla: 45 sekunder på, 15 sekunder av. 30 til 40 drag. Øke farten litt hvert femte drag.
Utendørs: Fem drag på fem minutter med to minutter pause mellom dragene. Øke farten litt for hvert drag.

Melina Meyer Magulas, PhD-stipendiat ved Norges Idrettshøgskole, idrettsfysiolog og fysisk trener: