Sykelønnsveteran med klar melding om sykmeldinger: «Lederen er viktigere enn legen»

Sykefraværet i Norge er høyt. Det har det vært lenge, og det har også vært betydelig høyere før. Vi har funnet en tidsmaskin.

Selv om folk er friskere, mener flere at de er syke. Det kom frem i en snart 25 år gammel utredning. (Obs: Dette er et eksempelbilde) Foto: Gorm Kallestad / NTB

– En finner få indikasjoner på at det fysiske arbeidsmiljøet har forverret seg de siste årene. Derimot er det tegn på at flere opplever jobbsituasjonen som stressende og masete. Dette kan være en medvirkende årsak at det har vært en økning i sykefravær med psykiske lidelser.

Sitatet over kommer neppe som en overraskelse for dem som har fått med seg at sykefraværet snek seg over 7 prosent ved sist måling.

Problemet er bare at sitatet snart er 25 år gammelt.

År 2000-problemet

Sykefraværet i Norge er systematisk høyt. Det har også vært betydelig høyere før. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så har man de siste 25 årene ikke vært i nærheten av å løse utfordringen.

Og det var verre før. I 1999 ble det satt ned et utvalg for å se på sykefraværet. Økningen hadde vært «sterk og bekymringsfull».

Både sykefraværet og uførepensjonen ble satt under lupen. Fraværet skapte både velferdsmessige og budsjettmessige problemer.

Samtidig som at økningen av sykefravær var sterk, påpekte utvalget at befolkningen hadde blitt friskere i perioden da sykefraværet økte. Det man så, var at antallet personer som mente de hadde helseproblemer hadde økt.

Og at flere altså opplevde jobbsituasjonen som stressende og masete. Muskel- og skjelletplager samt lettere psykiske plager var da som nå de største bidragsyterne til sykefraværet.

Utvalget mente også at én tredjedel av økningen kunne tilskrives at det var flere eldre i arbeidslivet enn før. Det var også stadig flere som deltok i arbeidslivet, spesielt kvinner, noe som førte til økt sykefravær.

Hva lærte vi den gangen?

På sykelønn eller arbeidsledig?

Lege Geir Riise arbeidet med utredningen ved årtusenskiftet. Han har også vært sjeflege i Statoil-konsernet, og var blant annet medisinsk fagsjef og avdelingsdirektør i NHO. I en årrekke har han jobbet med å redusere bedrifters sykefravær. Han har et klart mantra i disse sakene:

– Når det kommer til sykmeldinger, er lederen viktigere enn legen, sier Riise.

Hvorfor?

– En stor del av langtidssykmeldingene stammer fra symptomer hvor legene ikke finner en medisinsk forklaring på problemet, fortsetter Riise.

Svært mange av de lettere psykiske lidelsene og muskel- og skjelletplagene havner i denne kategorien.

Han er klar på at man kjenner til en rekke gode verktøy mot slikt fravær. Dette er nøklene, sier han:

• Blir du anerkjent for jobben du gjør?
• Er arbeidet godt organisert, og har du verktøyene til å gjøre jobben?
• Er arbeidsmengden passelig? Noen jobber «mannskiten» av seg, men føler fortsatt ikke de gjør nok. Da er noe feil.
• Har arbeidsplassen et godt arbeidsmiljø? Har du psykologisk jobbtrygghet? Kan du si ifra om vanskelige forhold på arbeidsplassen?

Bedrifter som lykkes med å redusere sykefraværet, følger opp de ansatte og stiller seg disse spørsmålene jevnlig. De har rett og slett en ledelse som bryr seg om å finne løsninger sammen med sine medarbeidere, ifølge Riise.

Han er også opptatt av at en sjablongmessig sammenligning av det norske sykefraværet med andre land i beste fall er en skjev fremstilling. Sverige for eksempel, har mye høyere arbeidsledighet enn Norge. Sykefraværet er derimot til sammenligning lavt. Ifølge Riise vil de fleste sammenlignbare land ha en andel på 15–20 prosent av arbeidsstyrke som er utenfor arbeidslivet totalt. Dette så de også i arbeidet med utredningen.

– Det største problemet er ikke bare sykefraværet, men utenforskapet. 110.000 mennesker under 30 år i Norge har hverken jobb eller er i utdanning. Situasjonen i Norge er at vi har penger, men en knapphet på folk, sier Riise.

Utvalget ønsket en vridning på sykelønnsordningenvridning på sykelønnsordningenUtvalget foreslo at arbeidsgivere burde få et medfinansieringsansvar på 20 prosent av sykepengeutbetalingene fra folketrygden fra og med 17. dag og ut hele sykepengeperioden på ett år. Dette mente utvalget ville være et økonomisk incitament for arbeidsgivere til å iverksette sykdomsforebyggende tiltak i virksomhetene og tiltak for å få langtidssykmeldte tilbake i arbeid. «Arbeidsgivere vil få større interesse i å følge tettere opp sykmeldte arbeidstakere også etter utløpet av arbeidsgiverperioden, og arbeidstakerne vil få en sterkere tilknytning til arbeidsstedet også når de er sykmeldt. Arbeidsgiver vil også ha større mulighet for å fange opp tilfeller som står i fare for å falle ut av arbeid for godt.» for at bedrifter skulle bli mer motivert for få folk tilbake i jobb. De mente det ville vært bra om bedriftene måtte betale noe mindre av sykelønnen i starten, men en del senere. I dag betaler bedriften alt de første 16 dagene, mens staten tar hele regningen etter det.

Riise mener debatten som har fulgt etter fraværstallene, om hvorvidt avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) har utspilt sin rolle, er feil.

– IA-avtalen er som å melde seg inn på treningssenter. Du må bruke det for at det skal fungere, sier Riise.