Sykehusene får dekket milliardunderskudd, mens kommunene må kutte: – Jeg mener det er feil

– Kan jeg få ta et blodtrykk av deg? spør sykepleier Sissel Rasmussen.

– Ja, gjerne det, svarer pasient Kjell Kristiansen.

Han og mange andre kommer til helse- og velferdssenteret Sølvsuper i Bodø når helsen svikter.

Men en hardt presset kommuneøkonomi gjør at senteret må belage seg på store kutt.

Kommunen skal kutte totalt 200 årsverk. 80 av disse er allerede kuttet innen helse og omsorg.

På Sølvsuper er én avdeling lagt ned, og i alt ti langtidsplasser kuttet.

Rasmussen har jobbet som sykepleier på Sølvsuper i 13 år, og er bekymret over utviklingen.

– Jeg skjønner at det er et regnestykke som må gå opp, men jeg forstår ikke at de kutter mer nå. Det kommer til å slå tilbake. De har kuttet mye i forebyggende arbeid, som vil føre til mer sykdom, fortviler Rasmussen.

Men det er ikke bare i kommunene det er røde tall i regnskapene.

«Musepiss i Nord-Atlanteren»

I 2023 gikk Helse Nord over 400 millioner kroner i minus.

Alt tyder på at underskuddet blir enda større i år.

I revidert nasjonalbudsjett i mai fikk sykehusene 2 milliarder kroner ekstra for å få ned ventetidene.

I statsbudsjettet for 2025 foreslår regjeringen ytterligere 5,5 milliarder til sykehusene.

860 av disse millionene skal gå til Helse Nord.

Dette får Bodø-ordføreren til å rynke på nesen.

– Jeg mener det er feil at primærhelsetjenesten ikke har fått en krone. Det er den andre halvdelen av det norske helsevesenet som folk treffer på hver dag, sier Odd Emil Ingebrigtsen (H).

– Men dere har jo fått en økning i budsjettet nå?

– Ja, men hvis vi skal bruke et nordnorsk uttrykk, så er det det berømmelige musepisset i Nord-Atlanteren. Det er veldig lite for å dekke opp mot de enorme kostnadsøkningene vi har for eksempel på vikarkostnader.

Nå ønsker ordføreren et møte med både kommunalministeren og helseministeren, for å se på varige løsninger.

– Er det rett at regjeringen skal rydde opp i lokalpolitikernes voldsomme investeringslyst tidligere?

– Nei, vi har tatt mange grep selv. Vi har kuttet 200 årsverk og gjort mange andre upopulære kutt. Vi tar ansvar, men samtidig har ikke kommunene fått nok midler til å dekke de enorme kostnadsøkningene de siste årene

– Sykehusene har kuttet bruken av innleide vikarer. Bodø kommune øker bruken. Kunne ikke dere løst dette uten mer penger fra staten?

– Vi jobber aktivt med å redusere vikarbruken, og vi ser en viss nedgang. Vi ønsker at folk skal jobbe fast i kommunen, ikke via vikarbyråer. Men vi har hatt en dramatisk økning i vikarkostnader på omtrent 100 millioner kroner. Vi må levere de tjenestene som innbyggerne har krav på.

Store, udekkede behov

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) svarer på NRKs spørsmål om hvorfor sykehusene får 5,5 milliarder kroner ekstra, mens landets 357 kommuner må dele på 6,8 milliarder i ekstra overføringer.

– Vi styrker både spesialisthelsetjenesten og kommunene våre. Bevilgningen til sykehusene neste år handler blant annet om å fortsette arbeidet med å få til en markant reduksjon i ventetidene. Så er det viktig at kommunene også er i stand til å utføre sine tjenester.

Og skal man tro Vestre kan kommunene glede seg til en førjulsgave i kommunekassen om ikke lenge.

– Vi har også sagt at vi før jul vil legge mer penger på bordet til kommunene fordi vi ser at det er store udekkede behov.

– De skal også yte gode helsetjenester til befolkningen og det er viktig at de har handlingsrom til å prioritere velferd til innbyggerne.

– Hva tenker du om at Bodø-ordføreren mener dette blir for skjevt, og at staten sørger mest for seg selv?

– Staten har et ansvar for å ivareta alle innbyggernes velferdstjenester, så har kommunepolitikerne også en viktig oppgave med å prioritere riktig.