Denne skolen til 87 millioner åpnet i april – nå kan den bli lagt ned

Over hele landet er det kraftige protester mot skolenedleggelse. I Innlandet tapte barn og foreldre kampen.

I dag har banner og plakater blitt løftet høyt utenfor rådhuset i Svolvær. I kor ble «La bygda leve. La bygda leve. La bygda leve» ropt av full hals.

12. april i år sto Vågan-ordfører Vidar Thom Benjaminsen (H) på talerstolen i gymsalen på den splitter nye skolen på Gimsøy i Lofoten.

– Vi skal satse på ungdom og ungene, sa ordføreren.

Prislappen for skolebygget var 87 millioner kroner.

Han benyttet også anledningen til å skryte av tidligere Sp-ordfører Frank Johnsen og de andre som vedtok å bygge skolen.

Ordføreren mente forgjengeren hadde tatt et modig og godt valg. Og han sa han så frem til at innbyggerne skulle få bruke skolen i mange år.

Men siden den gang har optimismen snudd til pessimisme i Vågan.

I fjor gikk Vågan kommune med 71 millioner kroner i underskudd. I år styrer de mot nye 40 millioner kroner i minus. I tillegg er de inne på den såkalte Robek-lista.

NRK har tidligere skrevet om forslaget om å slukke alle gatelysene i kommunen.

– Husker ikke helt hva jeg sa for å være helt ærlig

Nå har den samme ordføreren foreslått å legge ned den splitter nye skolen. I dag vedtok flertallet i kommunestyret å gå videre med saken.

– Mener du fortsatt at din forgjenger tok et modig og riktig valg da de vedtok å bygge skolen?

– Nå var jeg invitert til å holde en åpningstale. Jeg var nødt til å være positiv. Jeg kunne ikke stå der å si noe annet enn det. Jeg husker ikke helt hva jeg sa for å være helt ærlig, sier Benjaminsen og legger til:

– På det tidspunktet hadde vi tro på at vi skulle klare å snu det. Den troen har vi helt mistet med det ekstremt dårlige inntektsgrunnlaget vi har i dag.

Dyp økonomisk krise

Bakgrunnen for kuttforslagene handler om Vågans dype økonomiske krise.

Ifølge ordføreren har kommunen hentet inn 57 millioner kroner i eiendomsskatt. Nå snur Vågan alle steiner for å få budsjettet til å gå i balanse.

– Når vi ikke har penger må vi spørre oss hva vi all verden skal gjøre. Vi må vurdere å legge ned kulturhuset som også er relativt nytt, legge ned skoler og fjerne viktige tiltak for barn og unge. Vi ser på absolutt alt, sier ordføreren.

Årsaken til problemene er blant annet prisvekst og renteøkning. Men politikerne har også blitt advart.

I 2021 vedtok posisjonen med Senterpartiet i spissen å bygge den nye skolen på Gimsøy. Det skjedde til tross for at kommunedirektøren advarte og sa at kommunen ikke hadde råd.

Nå foreslår Høyre og Venstre å sende barneskoleelevene til Strauman oppvekstsenter og ungdomsskoleelevene til Kabelvåg. Barnehagen er foreslått midlertidig nedlagt.

Innbyggere i sjokk

På Gimsøya er de cirka 230 innbyggerne i sjokk. I dag har de samme foreldrene som hørte ordføreren tale for knapt et halvt år siden, protestert utenfor rådhuset hvor de folkevalgte samlet seg til kommunestyremøte.

Blant dem var Elvira Gjendahl Remme (6) og Mariell Gjendahl Remme (12).

– Hvis de stenger skolen her så må mange flytte og vi får ingen fritid. Nesten all fritiden vår vil gå med til å sitte på buss. Det er ikke bra, sier Mariell og legger til:

– Jeg holder på med turning fire dager i uka, men det får jeg ikke gjort da.

– Fikk du snakket med noen av politikerne?

– Vi så flere av dem, men tror det var flere som gikk inn bakdøra.

Spikeren i kista for bygda

– Vi har stått foran døra så politikerne må se oss i øynene, sier FAU-leder Knut Arne Karlsen ved Gimsøy oppvekstsenter til NRK.

Han og de andre foreldrene kan ikke forstå hvordan noen kan foreslå å legge ned en skole som bare har fått leve i noen få måneder.

– Det er helt vanvittig, sier FAU-leder Karlsen.

Dersom skolen legges ned er det spikeren i kisten for Gimsøy, mener FAU-representant Knut-Erik Remme.

– Skolen er hjertet i bygda. Vi ser ikke for oss at Gimsøy har noen fremtid som levende samfunn uten skolen.