SVs ultimatum-fiasko

De første dagene etter fremleggelsen av statsbudsjettet var det Ap som fikk kjørt seg. Regjeringen ble ydmykende tvunget til å reversere to av forslagene i statsbudsjettet, før forhandlingene i Stortinget i det hele tatt hadde kommet i gang.

Men tiden for ydmykelser i norsk politikk var ikke over. Denne uken er det SVs ledelse som har fått hard og fortjent kritikk, fra sine egne. Grunnen er det ultimatumet som SV-leder Kjersti Bergstø stilte i valgkampen.

Plutselig presenterte hun et ufravikelig krav at oljefondet måtte trekke seg ut av en rekke israelske selskaper som støttet opp om den israelske statens handlinger. Hvis ikke, ville ikke SV delta i forhandlinger om statsbudsjettet.

Men noen uker etter valget gjaldt ikke dette ultimatumet lenger. Det Bergstø brukte som unnskyldning for å trekke kravet, var at det ikke lenger pågikk et folkemord i Gaza fordi partene da nettopp hadde inngått en våpenhvile.

Ikke overraskende har dette skapt brudulje internt i SV. Denne uken har oppvasken pågått, til dels for åpen scene. Fremtredende SV-ere føler seg lurt av sin egen partiledelse. Og det er all grunn til å tro at mange velgere gjør det samme.

Onsdag kveld møttes landsstyret i SV. Ifølge Aftenposten ble det der rettet knallhard kritikk mot Bergstø. Landsstyredelegater fra Finnmark i nord til Agder i sør skal ha uttrykt skuffelse og frustrasjon.

«Vi kalles for løgnere», skal inkluderingspolitisk leder Attia Mirza Mehmood ha sagt. Mens Kaia Hillern fra Buskerud skal ha sagt at hun opplever å selv ha løyet for velgerne under valgkampen.

Saken er svært alvorlig for Kjersti Bergstø. Partiet hennes gjorde et elendig valg og mistet hver fjerde velger. Trolig var ultimatumet et forsøk på å få mer vind i seilene i innspurten av valgkampen. Men slik den nå fremstår var ultimatumet dårlig forberedt, svakt forankret og elendig håndtert.

Bergstø selv avviser å ha løyet og insisterer på at SV vil fortsette å kjempe for Palestinas sak. Men hun er nå en svekket SV-leder.