Svenske raketter må fly over Norge. Det kan stanse norsk olje- og gassproduksjon i Barentshavet.

Raketter skutt opp fra Sverige skal gjennom norsk luftrom. Det krever norsk tillatelse, fastslår Norge i dialog med svenskene.

Risikoen er stor for at ikke alt fungerer som man ønsker når en rakett skytes opp. Det seneste eksempelet er fra Andøya Spaceport 30. mars. Etter 30 sekunder i luften ble oppskytningen av bærerakettenbærerakettenBæreraketter er kraftige raketter som brukes til å sende satellitter og romfartøyer opp i bane rundt Jorden eller ut i verdensrommet. Spectrum avbrutt av operasjonsledelsen.

Raketten havnet i sjøen utenfor romhavnen. Ingen ble skadet. Andøya ble uansett den første romhavn på det europeiske fastland (unntatt Russland) til å skyte opp en bærerakett.

En serie sikkerhetstiltak i områdene rundt Andøya var på plass før oppskytningen.

Andøyas nærmeste konkurrent er bare 25 mil unna. Den heter Spaceport Esrange og ligger utenfor Kiruna i Nord-Sverige. Her legges det opp til oppskytning av bæreraketter tidligst i 2026/27.

Det kan få store konsekvenser for Norge.

Evakuering og nedstengning

Det er fordi rakettene som skytes opp til bane må gjennom norsk luftrom. Flere enn 150.000 mennesker på norsk side bor i områder som kan bli berørt av oppskytningene. Her ligger også Nord-Norges største by, Tromsø. Og flere olje- og gassinstallasjoner til havs.

Luftfartstilsynet anbefaler at Norge ikke skal tillate oppskytning i områder der det finnes noen risiko for norske olje- og gassinstallasjoner.

Hvis de må stenges, vil det koste «minst 1,7 milliarder kroner pr. oppskytning». Det fremgår av en omfattende rapport laget på oppdrag fra regjeringen.

Rapporten peker også på konsekvenser for befolkningen i Troms og Finnmark generelt, samiske interesser, miljøet og verneområder.

Tiltak som veistengning, innstilling av flyvninger og skipstrafikk vil berøre alle typer transport. Det kan ramme helsetjenester, næringsliv, turistindustrien og Forsvaret. Det kan bli både tungvint og kostbart .

I tillegg må kommuner oppdatere beredskapsplaner Og myndighetene må bruke tid på jevnlige risikovurderinger og håndtering av risiko.

Tilsynet spør om ulempene ved slike oppskytninger for folks dagligliv vil kunne bryte med Den europeiske menneskerettskonvensjon og ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter.

Sikkerhetssone for en mulig rakettoppskytning fra svenske Esrange ved Kiruna. Oljefeltet Johan Castberg ligger ca. 100 kilometer nord for gassfeltet Snøhvit i Barentshavet. Like utenfor sonen er oljefeltet Goliat. Foto: Kartverket/Aftenposten

Flere bomskudd fra Esrange

Hittil er mindre raketter fra Esrange blitt skutt opp over svensk territorium. Men enkelte er kommet ut av kurs og landet i Norge, senest i april 2023. Norskegrensen er bare 75 kilometer unna.

Nå planlegges oppskytning av vesentlig større raketter. Og rakettene skal skytes inn over Norge på vei ut i rommet. Men det ser hittil ikke ut som om romhavnen planlegger å søke om norsk tillatelse til dette.

Esrange eies av det statlige svenske selskapet Swedish Space Corporation (SSC).

Ingen plan om å spørre Norge

Ifølge Luftfartstilsynet har ikke SSC planer om å spørre Norge om slik tillatelse:

«Vi har ikke funnet noen referanse i SSCs prosedyrer eller håndbøker til kravet i den norske luftfartsloven om at det er nødvendig med tillatelse fra norske myndigheter for å operere i norsk luftrom», heter det i rapporten.

Pressetalsmann Philip Ohlsson i SSC skriver i en e-post til Aftenposten at de har sett rapporten. Han viser til at det pågår en «dialog på regjeringsnivå» mellom Sverige og Norge.

– Stemmer det at Esrange vil være avhengig av norsk tillatelse for hver fremtidig oppskytning av raketter til bane?

– Nei, svarer Ohlsson.

Ohlsson fremholdt overfor NRK sist høst at risikoen ved hendelser over Norge er «så minimal at det praktisk talt ikke er fare for nedfall i Norge».

Uavklart om Norge kan gi tillatelse

Den norske regjeringens holdning er klar: Rakettene fra Sverige vil befinne seg i norsk luftrom når de krysser inn over Norge. Ut fra folkeretten og norsk lov innebærer at det trengs tillatelse fra norske myndigheter.

– Ingen raketter kan skytes inn i norsk luftrom uten tillatelse. Vår viktigste prioritet er sikkerheten til norske borgere. Pr. i dag er det ikke klart at overflyvning kan tillates.

Det sier statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet på spørsmål fra Aftenposten.

– Vi har hatt nær dialog med svenske myndigheter i denne saken over lengre tid. De er godt kjent med hvilke krav som gjelder.

Han peker på at Luftfartstilsynet ikke har hatt tilstrekkelig informasjon til å kunne avdekke den reelle risikoen for Norge. Hvem som skal betale regningen for tiltak rundt sikkerhet, er heller ikke avklart.

– Spørsmålet blir først aktuelt hvis det kan dokumenteres at det er trygt for Norge.

– Vi vil fortsette dialogen med svenske myndigheter, sier statssekretæren.

Den svenske regjering hadde ikke besvart henvendelser fra Aftenposten om temaet da denne saken ble publisert.

Den svenske romhavnen Esrange ved Kiruna ble innviet med brask og bram da Sverige hadde overtatt formannskapet i EU i januar 2023. Her EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, flankert av statsminister Ulf Kristersson (t.v.) og kong Carl Gustaf. Foto: Jonas Ekströmer/TT / NTB