Svaneunge fikk fiskekrok i halsen: – Kjempestort problem

1 month ago 30



Kortversjonen

  • En uheldig svanenunge på Jessheim fikk en fiskekrok dypt i halsen.
  • Frode Munkhaugen (42) fra Svanehjelpen reddet svanen.
  • Han er opprørt over fiskere som etterlater skadede svaner uten å varsle.
  • Svanehjelpen ønsker strengere regulering for fiske i naturreservater.

Han er opprørt over fiskere som stikker fra skadede svaner uten å varsle.

Svaneungen som ble reddet etter flere bekymringsmandag 19. august etter flere bekymringsmeldinger holdt til ved Nordbytjernet i Jessheim kommune.

– Dette er tredje svaneungen som blir skadet av fiskekrok på altfor kort tid i sommer, forteller Frode Munkhaugen.

– Alle ble reddet, men dette er et kjempestort problem.

Romerike Blad omtalte saken først.

REDNINGSMANNEN: Frode Munkhaugen (42) fra Svanehjelpen, her flankert av sin utstoppede songsvane Alfred og den levende omplasseringsskilpadden Konrad (32). Mer om dem lenger nede i saken. Foto: Privat

Kunstneren og dyrevennen startet Svanehjelpen i 2021. Den frivillige organisasjonen har base ved Tyrifjorden i Hole og i Bergen.

Siden oppstarten har Munkhaugen hatt fullt opp med å organisere hjelp til svaner over hele landet.

Og han har et budskap:

SOLID GREP: Her er svaneungen i ferd med å få hjelp. Frode Munkhaugen oppfordrer publikum til å varsle Svanehjelpen fremfor å selv foreta grep som dette. – Man skal vite hvordan det gjøres for å ikke skade svanene. Foto: Svanehjelpen

Risikerer blyforgiftning

– Jeg synes det er rart at vi har lov til å fiske i naturreservater. De er jo steder vi har for at fuglene skal få være i fred. På Hole i Ringerike der jeg bor kan du fiske og sette garn hele året.

Svanehjelpen-ildsjelen ønsker strengere regulering.

Fiskekroker setter seg ofte fast i vegetasjonen der svanene beiter, forklarer han.

Bly på søkket som er festet til fiskesnøret for å holde kroken under vann utgjør alvorlig risiko for svanen.

Siden svaner bare kan beite én meter i dybden, risikerer de å få i seg blyet.

FISKEKROK I HALSEN: Den skadede svaneungen rett før kroken ble fjernet. Foto: Svanehjelpen

– Blyforgiftning er en langsom måte å dø å. Svanene svikter nevrologisk og til slutt kan man se det på dem fysisk: De blir ustø og sjangler, forklarer Munkhaugen.

– Kroken satt uten på halsen, men hadde boret seg dypt inn i huden. Den var begravet i den tykke fjærdrakten og ikke lett å oppdage.

Svanehjelpen

  • Ideell organisasjon som gir nødhjelp til ville fugler
  • Bistår med innfanging av skadet fugl, veterinæroppfølrging og rehabilitering
  • Man kan ringe Svanehjelpen Østlandet på telefon 988 38 828 eller Svanehjelpen Bergen på 940 37 939 for praktiske råd og informasjon
  • Svanehjelpen har svaner som hovedfokus, men gir også nødhjelp til andre fuglearter

– Bare å ringe

Å håndtere svaner krever kunnskap og tålmodighet.

Kunnskap- og ressursmangel gjør at det ofte ikke er andre alternativer enn å skyte svanene som blir skadet, ifølge Svanehjelpen-lederen.

– Vi er opptatt av å samarbeide med andre som holder på med dette og lære bort det vi kan. Svanehjelpen kan jo ikke hjelpe svaner i hele Norge alene, men det er bare å ringe oss for veiledning, oppfordrer han.

RISIKERER BLYFORGIFTNING: Blysøkk er farlig for svanene. Foto: Svanehjelpen

Hissig mammasvane

Mammaen til den skadede svaneungen ved Nordbyvannet var ikke fornøyd da Munkhaugen tok ungen hennes.

– Svaner er jo hissige. Og det må de være for å klare å forsvare ungene.

Svanemor freste og kom mot Munkhaugen, klar til å slå med vingene.

– Da så jeg på henne, løftet hånden sakte til hodehøyden hennes og sa rolig: «Du, det er veldig fint hvis du ikke angriper og slår nå. Jeg har bare lyst til å hjelpe den søte ungen din og lover at du skal få den tilbake.»

GJENFORENT: Her slipper Frode Munkhaugen løs svaneungen, mens svanemor passer på. Foto: Svanehjelpen

– Hva sa hun da?

– Det spesielle var at hun reagerte umiddelbart. Hun gikk fra å frese hissig til å hoste opp noen småfres. Så stoppet hun, så på meg, gikk i halvsirkel og var helt rolig til kroken var ute.

Munkhaugen understreker at han ikke er en «svanehvisker». Han tror først og fremst at svanemor reagerte på hånden og toneleiet.

– Jeg var opptatt av å være rolig og forutsigbar. Da jeg satte ungen tilbake til henne ble hun litt sur igjen, men jeg hoppet fort unna.

REDDET: Svaneungen trygt tilbake i Nordbytjernet. Foto: Svanehjelpen

– Søt og uredd

Belønningen for vennlig oppførsel ble en pose lettkokt havregryn.

– Jeg var opptatt av å bli venner med svanemor så jeg satt litt sammen med svanene. De spiste og koste seg.

Svaneungen som ble reddet er født i midten av juli, forteller redningsmannen.

KOSESTUND: Svaneungene hygget seg med lettkokte havregryn etter redningsdramaet. Foto: Svanehjelpen

– Den var veldig søt og uredd i forkant av at jeg fanget den. Ofte må vi bruke mange timer på å bygge tillit, men denne svaneungen kom rett bort.

Frode Munkhaugen håper den kan få et langt liv. I Norge kan knoppsvaner bli opp til 19–20 år gamle, om de har flaks.

– Noen flyr jo i høyspentledninger og broer, det er mye som spiller inn på statistikken.

KNOPPSVANE-FAMILIE: Svaneungen og familien er knoppsvaner, som er den typen vi ser mest i Norge. Det finnes også songsvaner her, men de er mer menneskesky. Foto: Svanehjelpen

Trafikkstans og kløvertokt

Dramatikken var ikke over for akkurat denne svanefamilien.

Lørdag fikk Svanehjelpen telefon om at svanefar hadde lagt seg til i veibanen for å slappe av.

Da instruerte han innringeren så hun klarte å lose flokken trygt bort fra trafikken.

– Svaner er interessert i gress og veldig glade i kløver. Finner de kløver trekker de gjerne bort fra vannet.

SVANEFAMILIE: Frode Munkhaugen med svanefamilien han hjalp. Foto: Svanehjelpen

Selv lever Frode Munkhaugen sammen med den utstoppede svanen Alfred og omplasseringsskilpadden Konrad (32).

Han har også en milliped, et tropisk tusenbein, som heter Milli.

– Hva synes Konrad om svaner?

– Jeg tror ikke han bryr seg så mye. Han er mest opptatt av mat. Han hadde en play date med en annen skilpadde. Begge vi eierne gledet oss til å se dem leke sammen. Men det var som om han ikke så den andre skilpadden i det hele tatt, ler Munkhaugen.

FOTFULLT: Frode Munkhaugen med sitt tropiske tusenbein – millipede «Milli». Foto: Privat

Alfred klarer seg med luft og kjærlighet, mens Konrad lever på 10–12 pellets hver annen dag. Er han snill, får han en reke.

– Jeg liker å skjemme ham bort en gang iblant.

Konrad skjønner mer enn man skulle tro, erfarer Munkhaugen.

– Han har begynt å høre etter når jeg sier «Nei!» når han er i ferd med å bite meg i tåen. Han er veldig interessert i tær og har tydeligvis en tåfetisj.

SKILPADDEANGREP: Her angriper den tåglade skilpadden Konrad (32) eier Frode Munkhaugen (42) med åpen munn. Foto: Privat

Skilpadden forbløffer ham:

– Men når jeg sier nei, trekker han seg unna. Det er jo helt utrolig for han har en liten hjerne.

– Er det et bra sjekketriks å ha en utstoppet svane, et tusenbein og en skilpadde?

– Bare hvis mottageren er et ekstra godt menneske.

Se video: Svane måtte følges av politiet

Les også

Read Entire Article