18 hours ago
1
Håret var trukket tilbake til en knute i nakken. Hun var kledd i powersuit og bluse med et perlekjede rundt halsen. Inntrykket var nærmest besteborgerlig.
Men ansiktsuttrykket og tonen var hard.
«La oss gi verden en tydelig beskjed: Den tyske grensen er stengt. Den er stengt, mine damer og herrer!» tordnet Alice Weidel under talen på landsmøtet til Alternativ for Tyskland.
Applausen runget.
Noen holdt opp plakater der det stod Alice für Deutschland – eller Alice for Tyskland, på norsk.
Uttalt på tysk høres det mistenkelig likt ut som det forbudte slagordet «Alles für Deutschland». Det regnes som parolen til SA, nazistpartiets paramilitære gren.
Tilfeldig?
I talen på landsmøtet brukte også Weidel et begrep som hyppig benyttes av høyreekstreme.
Hva det var skal vi komme tilbake til senere.
Selvmotsigelsen Weidel
Alice Weidel er full av kontraster. Hun er en tidligere analytiker i investeringsbanken Goldman Sachs, og hun raser mot eliten.
Hun er også:
En tysk nasjonalist som bor i Sveits.
En lesbisk kvinne som oppdrar to adopterte sønner med sin srilankisk-fødte partner, og leder et innvandringsfiendtlig parti som definerer familie som far, mor og barn.
Sett utenfra fremstår hun ikke som en klassisk tysk ytre-høyre agitator.
Selv Elon Musk har strevd med å få grep om kanslerkandidaten til ytre høyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD).
«Fremstillingen av AfD som ytre høyre er definitivt feil hvis du tar i betraktning at Alice Weidel, partilederen, har en likekjønnet partner fra Sri Lanka!» skrev Musk i den tyske avisen Welt am Sonntag.
«Høres det ut som Hitler? Kom igjen da!»
Vilje til makt
– Det er jo også en av hennes styrker som politiker, at hun fremstår som mer moderne og gir partiet et helt annet uttrykk, sier Astrid Sverresdotter Dypvik til TV 2.
Hun er rådgiver i Tankesmien Agenda, og har skrevet flere bøker om Tyskland, blant annet boken «Det mørke Tyskland».
– Weidel gir AfD en borgerlig fasade, sier Sverresdotter Dypvik og utdyper:
– De har hele tiden vunnet på at de har fremstått som moderne og som noe annet enn et klassisk ytre høyreparti, selv om det er sterke elementer innenfor partiet som er veldig ytterliggående og ekstremistiske.
Hun tegner et bilde av en politiker som er dyktig til å tilpasse seg stemningen innad i partiet.
En politiker som egentlig tilhører den mer moderate, økonomifløyen i partiet, men som har blitt venner med den mer ytterliggående delen.
– Det vitner om en person med veldig god teft og vilje til makt, sier Sverresdotter Dypvik.
– Hun er en politiker som forandrer politiske posisjoner ganske fort.
Fokus på innvandring
Tysklands valgkamp, og Elon Musks innblanding, har satt AfDs kanslerkandidat på kartet internasjonalt – på linje med Frankrikes Marine Le Pen og Italias Giorgia Meloni.
AfD er for tiden på andreplass på meningsmålingene i Tyskland før Forbundsdagsvalget 23. februar, med et snitt på rundt 22 prosent.
De ligger dermed an til å mer enn doble sin oppslutning i forhold til valget i 2021.
Flere angrep, begått av personer med utenlandsk opphav og/eller asylsøkere som har fått avslag, har rystet tyskerne og gjort innvandring og sikkerhet til viktige temaer i valgkampen.
Siden mai 2024 har det vært fem dødelige angrep begått av flyktninger eller asylsøkere i Tyskland, nå sist i München, der en afghansk asylsøker drepte en mor og hennes barn da han kjørte inn i en folkemengde.
– Dette er en type sak der AfD gir de andre partiene skylda fordi de tillater innvandring, sier Agenda-rådgiver Sverresdotter Dypvik.
– I tillegg gir selve veksten mer vekst, den gjør at alle snakker om partiet, ikke minst etter at Elon Musk utropte dem til den eneste kraften som kan redde Tyskland.
Massedeportasjon
Weidel har skjerpet retorikken mot innvandring ytterligere i valgkampen, og vi skal nå gå nærmere inn på det problematiske begrepet hun brukte i landsmøtetalen sin.
– La meg være ærlige med dere: Hvis det skal kalles remigrasjon, så kalles det det. Remigrasjon.
Så, hva ligger i begrepet «remigrasjon»?
– Remigrasjon er et kampbegrep fra ytre høyre, og det handler om at man skal masseutvise folk som man mener ikke hører til, eller ikke har tilpasset seg landet, sier Sverresdotter Dypvik.
Hun peker på at det ikke handler om å utvise mennesker som ikke har lovlig juridisk opphold, men andre mer subjektive kriterier.
– Det kan gå på etnisitet eller en subjektiv vurdering av skikkethet om man skal få oppholde seg i landet eller ikke, sier hun.
Selv om Weidel har sagt at hun definerer begrepet som utvisning av ulovlige migranter, ser de fleste det som et hundefløytesignal for å utvise etniske minoritetstyskere.
– Man kan jo si at det er heldig for samboeren til Weidel at hun er bosatt i Sveits, så slipper hun å bli rammet av remigrasjonspolitikken som ektefellen jobber for i Tyskland, sier Sverresdotter Dypvik.
Da brannmuren brast
Alternativ for Tyskland er fiendtlig innstilt til innvandring og muslimer. De er imot å sanksjonere Russland, anti-woke og Weidel sier hun vil rive Tysklands vindturbiner.
Deler av partiet er av Tysklands PST klassifisert som ekstremistisk.
AfD har i alle år vært stengt ute fra maktens korridorer i Tyskland, men tre uker før valget skjedde noe oppsiktsvekkende; den såkalte brannmuren ble brutt.
Etter andre verdenskrig og holocaust har det vært en enighet blant Tysklands store politiske partier om at radikale og ekstreme høyrekrefter aldri skal få lov til å komme i regjering igjen.
Denne såkalte brannmuren har også blitt utvidet til å gjelde all form for åpent samarbeid med ytre høyre-partier.
Men da kanslerkandidaten til det kristenkonservative CDU, Friedrich Merz, la frem et ikke-bindende forslag i Forbundsdagen om å begrense innvandringen, gikk det gjennom med støtte fra AfD.
For AfD og Weidel var dette en stor seier, ifølge Astrid Sverresdotter Dypvik.
– Alice Weidel mente brannmuren brast, og sa at alle muligheter nå var åpne for dem, sier Tyskland-eksperten.
– Først og fremst viser dette hvor ubehjelpelige og hjelpeløse resten av de politiske partiene i Tyskland føler seg i møte med AfD.
Vokser på pessimisme
Hittil har ingenting i valgkampen bremset AfDs vekst, heller ikke at deler av partiet er klassifisert som ekstremistisk av den tyske etterretningstjenesten Bundesamt für Verfassungsschutz.
– Velgerne har strømmet til. Det er det motsatte av det alle trodde kom til å skje, sier Sverresdotter Dypvik.
Hun mener en av årsakene er at mange av partiets velgere nærer en dyp mistillit til de tradisjonelle partiene og media. Særlig i det gamle Øst-Tyskland.
– I øst er det svært mange som har lav tillit til politikerne og storsamfunnet generelt. Denne avvisende holdningen ble forsterket under pandemien, og den ser ut til å vokse både i øst og vest, sier Sverresdotter Dypvik.
Hun peker også på en hanglende tysk økonomi.
Etter to år med nedgang i BNP, var det forventet at den tyske økonomien skulle vokse i 2025, men i slutten av januar måtte regjeringen nedjustere vekstprognosen til kun 0,3 prosent.
– Det er stillstand i økonomien, det skaper misnøye og framtidspessimisme. Krigen i Ukraina, og USA som nå tar en ny retning, gjør at mange er urolige for framtida, sier Tyskland-eksperten.
English (US)