To omstridte lovutkast kan være på full fart mot å bli vedtatt i Knesset, Israels nasjonalforsamling.
Sammen har det ett mål: Å sette en stopper for aktivitetene til UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger.
Det vekker store reaksjoner i Norge og internasjonalt.
– Det ville være en direkte katastrofe for utsatte palestinere, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK om konsekvensene av lovene.
UNRWA sørger for hjelp og tjenester til millioner av palestinere som har vært fordrevet i generasjoner. De har fortsatt arbeidet sitt mens krigen i Gaza har rast.
– Når det er krig så er det selvfølgelig helt avgjørende at de som kan arbeide der, får anledning til det, understreker Støre.
Vil legge press på Israels allierte
Mandag blir lovene trolig vedtatt, ifølge The Times of Israel. Det vil i praksis bety forbud mot UNRWA i Israel og sette en stopp for aktivitet i Gaza og på Vestbredden.
- Den ene loven vil gjøre det forbudt for israelske myndigheter å ha noen som helst kontakt med UNRWA.
- Den andre vil hindre UNRWA i å operere på israelsk territorium.
Det er israelske myndigheter som gir tillatelse til å reise inn i de palestinske områdene.
Støre understreker at Norge vil si tydelig ifra til Israels støttespillere, land som USA og Tyskland.
– Men også andre land vil vi rette en sterk appell til, sier statsministeren.
Lovforslaget kan være i strid med folkeretten, inkludert internasjonal humanitærrett, sa utenriksministerne i de fire nordiske landene, blant dem Espen Barth Eide (Ap), i en felles uttalelse onsdag.
De sa også at det kan stride mot tiltakene som er pålagt av Den internasjonale domstolen ICJ.
En «ekstremistisk plan»
Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen, kaller lovforslagene «ekstreme».
– Det vil ha katastrofale konsekvenser for en allerede lidende palestinsk befolkning under et helt fryktelig og uproporsjonalt bombardement i Gaza, sier Egeland til NRK.
– Vedtaket i morgen, hvis det blir vedtatt, vil bety at hjelpearbeidet lammes og UNRWA kastes ut fra sine viktigste operasjonsområder.
Han mener at deler av regjeringen i Israel, som innenriksminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich, egentlig ønsker å fordrive palestinerne og ta kontroll over palestinsk territorium.
– Å ødelegge denne organisasjonen vil være del av denne ekstremistiske planen, sier Egeland.
Han påpeker at UNRWA er langt større enn alle andre bistandsorganisasjoner i Gaza, inkludert Unicef, Verdens matvare program og Røde Kors, til sammen.
Det finnes ingen alternativer for å ta over arbeidet, ifølge Egeland. Det har også den israelske avisa Haaretz påpekt.
– Ingen av oss kan erstatte UNRWA. Det er helt sikkert, sier Egeland.
– Om vi prøver å doble vårt arbeid så vil det bare være en liten del av den virksomheten UNRWA gjør i dag.
Han mener lovforslagene er så ekstreme at de også kan få store konsekvenser for Israel.
Kan påvirke Israels fremtid i FN
UNRWA ble opprettet med en FN-resolusjon i 1949 for å hjelpe de mange hundre tusen palestinerne som flyktet fra hjemmene sine da staten Israel ble opprettet. Siden har organisasjonen fortsatt å gi grunnleggende tjenester til flyktningene og deres etterkommere deres.
Egeland sier at lovforslagene er i strid med FN-resolusjoner og selve FN-pakten.
– En mulig konsekvens er at Israel kan kastes ut av FN, sier han.
Også Storbritannias Midtøsten-minister Hamish Falconer advarte om at lovforslaget ikke er i «Israels interesse» da han talte på en konferanse.
– Det vil føre til dyp skade på Israels rykte som et demokratisk land at folkevalgte går til det skritt å gjøre leveringen av mat, vann, medisiner og helsehjelp enda vanskeligere, sa Falconer, ifølge The Guardian.
Felles advarsel fra syv land
Torsdag ble det avholdt hastemøte i UNRWA. Søndag advarte organisasjonen om «alvorlige konsekvenser» hvis lovforslagene går gjennom
– Lovene vil gjøre det umulig for UNRWA å utføre mandatet sitt, understreker de.
Lørdag kom det også en felles uttalelse fra utenriksministrene i ytterligere syv land: Canada, Australia, Frankrike, Tyskland, Japan, Korea og Storbritannia.
De understreker at UNRWA sørger for «livsnødvendig nødhjelp og grunnleggende tjenester for palestinske flyktninger».
Også de advarer om «katastrofale» konsekvenser uten UNRWA. Særlig i Nord-Gaza der er Israel i gang med store bakkeangrep.
Samtidig har hundretusenvis av mennesker har vært fanget i ruinene, avskåret fra resten av Gaza og uten tilgang til nødhjelp.
UNRWA har lenge vært et horn i siden for mange i Israel og statsminister Benjamin Netanyahu. Blant annet har Israel hevdet at 450 UNRWA-ansatte jobbet for militante grupper i Gaza og at flere deltok i 7. oktober-angrepet i Israel.
Flere land satte utbetalingene til UNRWA på pause. Norge var ikke blant dem. En uavhengig granskingskommisjon slo senere fast at Israel manglet beviser. UNRWA sparket også rundt 20 ansatte for å ha hatt en rolle knyttet til 7. oktober-angrepet.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:
Publisert 28.10.2024, kl. 06.11