Kortversjonen
- Jonas Gahr Støre er på to dagers besøk i Finnmark, som har vært en Ap-bastion som nå opplever at Frp er større enn dem på målingene.
- Støre sier at det som er viktig for Finnmark, er viktig for Norge, og at Norge trenger at det bor og lever folk i områdene mot Russland.
- Støre står støtt på vedtaket om elektrifiseringen av Melkøya, som han mener er et viktig industriprosjekt for Finnmark.
Mørket senker seg over Berlevåg klokken 12.00, etter at det har vært skumring i et par timer før det.
Det er ikke bare Berlevåg og Finnmark som opplever mørketid i disse dager.
Jonas Gahr Støres Ap har gått fra å sole seg i glansen her nord, til å møte den brutale sannheten på høstens meningsmålinger: Det kan nesten ikke bli verre; oppkomlingen Frp er større.
Aftenposten viste nylig hvordan Ap har gått fra å ha 50–60 prosent oppslutning i Innlandet og Finnmark til i dag hvor de er rundt 20 prosent og hvor Frp har vært større enn dem på lokale målinger i høst.
Det er bakteppet for Støres to dagers sjarmtur i kriseland her nord.
– Det er ikke for å være hyggelig at vi må bygge Finnmark. Det er fordi det er viktig for hele Norge, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).
Han utdyper:
– Vi må bygge og utvikle Finnmark. Vi må gjøre det fordi Norge trenger at det bor og lever folk i områdene mot Russland. Og da må folk i Finnmark ha noe å leve av.
I løpet av ettermiddagen i tussmørke var han innom et fiskemottak og en hydrogenfabrikk, før hans og byens innbyggere fikk lyst opp livene sine med julegrantenning på torget.
– Det lyser opp, men er kun kortvarig glede for ditt parti: Finnmark har vært en Ap-bastion. Nå har dere falt som en stein og Frp er på målinger største parti. Hvorfor?
– Det er sammensatte årsaker; det kan være knyttet til sammenslåing med Troms, oppløsning med Troms, spørsmål knyttet til kraft, fiskeri og priser. Vi går igjennom en utrygg tid og det rammer oss nok også, sier Ap-lederen.
Han legger til:
– Nå er det to jevnstore partier, Ap og Frp her. Det skjerper oss; vi skal vinne den kampen.
– Støre, et symbol på det som går nedover
Før han presenterer sine tre hovedsatsinger for Finnmark, slipper vi til selveste djevelen i Ap-tussmørket. Fremskrittspartiet.
Arne Reidar Myrseth er sekretær i fylkestingsgruppen til Frp i Finnmark og gruppeleder for Frp i Hammerfest.
– Jeg liker ikke å prate vondt om noen, heller ikke om Støre. Men det er ikke til å unnslå at han har blitt et symbol på det som har skjært seg, på det som går nedover, sier Myrseth.
Han sier han merker det på de lokale politikerne.
– Ap-folk er lojal overfor sin leder, det opplever jeg og det er bra. Men i høst så har de ikke forsvart ham like helhjertet som før. De er i fritt fall på målingene og er forvirret. De skjønner ikke hvorfor folk går til Frp når det er de som har de gode løsningene.
– Stakk aldri fingeren i jorden
Elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya blir trukket frem som en sak Ap har tapt mye på; innbyggerne frykter at det vil gi økte strømpriser og uønsket utbygging av vindkraft i reindrift-områder.
– Jeg var på Melkøya da Støre var der og talte i fjor. Jeg har knapt noen gang opplevd en partileder mer i utakt med sine lokale politikere, grasrot og velgere. De stakk aldri fingeren i jorden i den saken og at folk opplever at de ikke blir lyttet til, sier Myrseth.
Støre sier han står støtt på vedtaket om elektrifiseringen av Melkøya.
– Jeg står veldig bak det vedtaket, fordi elektrifisering av Melkøya gjør at de kan produsere frem til 2050. Det er et ekstremt viktig industriprosjekt for Finnmark, det største i hele Nord-Norge. Uten det ville det kunne gitt avvikling i 2030, som kunne rammet Finnmark tungt.
– Vi har lært
Han sier at de skal foreta et kraftløft i Finnmark, som han tror innbyggerne etter hvert vil sette pris på.
– Vi skal bygge ut betydelig mer kraft i Finnmark enn det Melkøya trenger. Vi skal bidra til at strømprisene ikke går opp.
– Innbyggerne frykter høyere strømpriser og nye omstridte vindkraftanlegg i reindrift-områder?
– Vi har lært gjennom Fosen-saken at prosessen må være grundig, spesielt knyttet til at det ikke går ut over reindriften. Finnmark er stort og får vi til en god dialog som tar hensyn til reindriften, så tror jeg at innbyggerne vil se at vi skal bygge fremtiden. Nå er det opp til oss å forklare hvorfor Melkøya og kraftutbygging er viktig.
Og mangel på finger i finnmarkjorda kontrer han slik:
– Jeg tror ikke det er så nyttig for lærdom å lytte til Fremskrittspartiet i denne saken. De er mot all elektrifisering. I det partiet er ikke utfordringen at man ikke stikker fingeren i jorden; Frp stikker hodet i sanden.
Han utdyper her
– Listhaug sier at i stedet for å bruke penger på elektrifisering, så vil de bruke dem på flere sykehjem. De skaper en motsetning som både er falsk og farlig. Hvis vi ikke satser på næringsvirksomhet her oppe og skaffer kraft til den, så får vi ikke grunnlag for å bygge velferdssamfunnet vårt.
– Så skal vi alltid ta lærdom av hvor godt denne saken er formidlet. Ap i Finnmark var for denne satsingen. De vil ha næringsutvikling. Poenget er at vi skal bygge ut nok ny kraft til at vi både kan elektrifisere Melkøya og ha nok kraft til næringsliv og folk som bor i Finnmark. Vi klarte også å finne en
løsning som også gir store klimagevinster, ved store kutt i utslippene på Melkøya. Og gassen fra Melkøya er nå en stor del av gassen vi leverer til Europa. Gassen kommer fra Barentshavet og det er et viktig sikkerhetspolitisk budskap.
– Myrseth sier også at han synes synd på deg og at du har blitt et symbol på det som går nedover?
– Jeg tror jeg får ønske ham en god adventstid. Hvis han tar vare på seg selv, så skal jeg ta vare på meg.
Tre løfter
Før vi banker på hos ordføreren, skal Støre få komme med sine tre velgerløfter til finnmarkingene.
1. Flere godt betalte jobber og grunnlag for industri og næring.
– Vi skal utvikle olje og gass videre i Barentshavet. Vi ønsker flere store funn.
Han viser også til industri- og næringsutvikling.
Mer om prioriteringer her
- Hydrogen i Berlevåg
- Lerøy i Båtsfjord
- Havvind, inkludert Goliat Vind i Barentshavet
- Smolt på Sørøya og i Lebesby
- Reiseliv: Snøhotellet i Sør-Varanger og Sorrisniva i Alta
- Gruvedrift i Sydvaranger Gruver og i Nussir
Infrastruktur-vurdering:
Strømnett er grunnleggende infrastruktur. Der man har strømnett, dukker det opp arbeidsplasser og aktivitet. I dag er strømnettet bare fullt bygd ut i en liten del av Finnmark, i motsetning til i resten av landet. Derfor er det viktig at den bygges både østover og vestover i fylket. 420 kV-linje Skaidi-Hammerfest er nå godkjent av NVE og bygging vil starte snart. (Østover er til behandling hos NVE).
Mer vei og billigere flybilletter (f.eks. E45 Kløfta og FOT-ruter)
Kunnskap. Etablering av kystutviklingssenter i Øst-Finnmark og bevilgning til Øst- Finnmark kunnskapssenter.
2. Satsing på Forsvaret.
– Finnmark har en spesiell sikkerhetspolitisk betydning for Norge. Satsingen på Forsvaret skal også sikre og øke bosettingen i Finnmark, sier Støre.
Han viser til at en milliard kroner er øremerket til fornying av Garnisonen Sør-Varanger (GSV).
Mer om forsvarssatsingen her:
Milliarden han nevnte skal brukes til å bygge nye kaserner, nye brakker for soldatene, bedre parkeringsfasiliteter for utstyr og en ny helikopterhangar.
Oppbyggingen av Finnmark landforsvar (FLF) fortsetter og utvides til etablering av Finnmarksbrigaden innen 2032.
Porsangmoen er kjernen i utviklingen av Finnmarksbrigaden og det er planlagt med om lag 5 milliarder kroner til utbygging av bygg og infrastruktur de neste årene.
Høybuktmoen er under utvikling og har blitt en moderne base som også er en viktig brikke i oppbyggingen av Finnmarksbrigaden. Her planlegges det å investere
om lag en milliard kroner.
Vurdering:
Regjeringen legger opp til en betydelig personellvekst i Finnmark og det skal gradvis trappes opp slik at om lag 470 flere ansatte, rundt 580 flere vernepliktige og 1150 flere reservister skal tjenestegjøre i Finnmark.
3. Trygghet i hverdagen.
– Vi er garantisten for den nære velferden for folk, sier Støre og viser blant annet til det spesielle løftet om gratis barnehage for alle 1–5 åringer i Finnmark.
Mer om penger til finnmarkingene her:
- Vilkårene for gjeldsslette i Finnmark bedres: satsen dobles fra 30 000 kroner i året, til 60 000 kroner i året fra 2026.
- Finnmarksfradrag på skatten er nesten doblet (i 2021 var det på 15 500 kr, i 2025 er det 30 000 kr)
- Finnmark har blitt eget fylke igjen.
- Mer penger til kommunene og helse i nysalderingen. Den nære velferden, skole, eldreomsorg og viktige sykehus i Finnmark.
Frp er ikke den fremste forkjemperen for å forfordele deler av landet, mens Støre-regjeringen kaster penger etter folk her oppe, med egen skattelette, gratis barnehage og nedskrivning av studielån, som Finnmarkssykehuset i fjor samlet beregnet til 170.000 kroner i året for en familie.
– Det ser overhodet ikke ut til å hjelpe, snarere tvert om?
– Vi får se da. Det er ni måneder igjen til valget. Vi har gjort mye og vi skal gjøre mer. Mye står på spill, sier Støre.
– Men du må erkjenne at dere foreløpig ikke har lykkes?
– Vi skal opp på målingene. Og vi skal jobbe hver dag frem til valget for å klare det.
Ord og uttrykk i denne saken
ElektrifiseringDette betyr å bruke elektrisk kraft til å drive noe, i stedet for eksempel fossilt brensel. I denne sammenhengen handler det om å bruke strøm fra land til å drive gassanlegget på Melkøya.
ReindriftDette er en tradisjonell næring hvor man holder og avler reinsdyr, ofte praktisert av samiske folk i Norge.
KonsesjonDette er en tillatelse fra myndighetene som gir rett til å drive en bestemt type virksomhet, som for eksempel å bygge vindkraftverk.
FinnmarksfradragDette er en skattefordel som gis til personer som bor i Finnmark, som reduserer hvor mye skatt de må betale.
NysalderingDette er en justering av statsbudsjettet som gjøres mot slutten av året for å tilpasse det til faktiske inntekter og utgifter.
FinnmarksbrigadenDette er en planlagt militær enhet i Finnmark som skal styrke forsvaret i regionen.
Fosen-sakenDette er en sak som handler om utbygging av vindkraft i et område som påvirker reindrift, og har vært kontroversiell på grunn av hensynet til samiske rettigheter.
Ordføreren
Berlevåg-ordfører Rolf Laupstad (Ap) liker dårlig situasjonen de er oppe i, med krise og fraflytting.
– Jeg står på industri- og kraftlinjen til regjeringen, sier han:
Berlevåg er en av kommunene i fylket som vil ha vindkraft-turbiner. Hittil har er 27 i drift og de ønsker mer enn å doble.
– Vi satser på fiske men den gir få arbeidsplasser. Innbyggertallet er redusert med over 50 prosent på 40 år og vi er nå nede i 885 innbyggere.
– På tide å slå seg sammen med andre?
– Vi har trua på at planene våre skal snu utviklingen. Vi trenger litt hjelp av regjeringen til å sikre konsesjon som gjør at vi kan doble antallet turbiner.
– I områder med rein?
– Ja, det er vi nødt til å løse sammen med reineierne. Det er 1200 kvadratkilometer i kommunen vår. 30 av dem er brukt til første etappe i vindparken. Vi har nok plass og håper å få til dette.
– Positiv
Han sier oppsiden er dette:
– Aker og Varanger Kraft satser på hydrogen- og ammoniakkproduksjon, som kan gi mange arbeidsplasser. Hvis vi kan tilby billig kraft til produksjonen og til innbyggerne, så ser jeg positivt på utviklingen.