Opprørsleder til VG: Slik planla de sjokkoffensiven

11 hours ago 4

– Jeg er født i Aleppo by. Det er her jeg studerte, jobbet og møtte min kone, sier Molham Ekaidi til VG på telefon fra nettopp Aleppo.

Han har ikke vært i byen på over åtte år.

I 2016 var han en av lederne i en sentral brigade av væpnede opprørere i «Den frie syriske arme». De tapte slaget og måtte til slutt flykte.

President Assads regjeringsstyrker tok kontroll over byen, etter fire lange år med brutal bykrig.

Men i helgen entret Molham byen igjen - nå med 200 væpnede menn under sin kommando.

Hva skjedde?

De syriske opprørerne har den siste uka overrasket en hel verden.

På få dager har de tatt kontroll over millionbyen Aleppo, en by Assad-regimet med hjelp fra Russland og Iran kjempet i fire år for å få kontroll over. Titalls tusen sivile ble drept i det som var Syria-krigens blodigste slag.

Gjennom helgen tok opprørerne byen nesten uten motstand, mens president Assads styrker kollapset.

Offensiven sjokkerte både analytikere og statsledere. For mens verdens øyne var rettet mot Gaza, Israel og Libanon, ventet den syriske opprørsalliansen i all hemmelighet på det rette øyeblikket.

Etter åtte år med relativ ro, er Syria-krigen, som gjennom 13 år har tatt en halv million menneskeliv, igjen i verdenssamfunnets fokus.

Nå kan VG fortelle flere detaljer om hvordan det skjedde og hvordan opprørerne la en plan - fortalt av en av mennene som var med.

Etter nederlaget i Aleppo i 2016, bestemte Molham Ekaidi seg for å slutte å krige. Han og flere av hans menn, la ned våpnene.

Han dro ut av Syria, over grensen til den tyrkiske byen Gazientep. Han rakk aldri å fullføre ingeniør-studiene sine før Univeritetet i Aleppo stengte i 2012. Nå ville han fullføre studiene i Tyrkia, og i 2019 var alle eksamner unnagjort.

Han levde et vanlig liv, fikk barn og jobbet som ingeniør i Tyrkia, fram til i sommer.

Opprørere, som kjente Molham fra før, og som nå holdt til i Idlib-regionen nord-vest i Syria, kontaktet ham.

De sa at de planla en offensiv mot regjeringstyrkene, og de oppfordret Molham til å delta. De ønsket at han og andre som hadde ledet væpnede grupper tidligere i krigen, skulle være med.

– De som kontaktet meg er menn som vet hvordan de mobiliserer og organiserer et stort antall tidligere krigere. Et slag av den størrelse som ble planlagt, krever at mange deltar, sier han.

De som ledet alliansen som tok kontakt med Molham, er høyst kontroversielle:

Den mektigste og mest dominerende gruppen i Idlib har nemlig de siste årene vært Hay´at Tahrir al Sham (HTS), en gruppe med røtter i al-Qaida og som av de fleste analytikere blir definert som jihadister.

Gruppen har de siste årene moderert seg utad, og har forsøkt å ta tydelig avstand fra al-Qaida og ekstremisme.

Da de tok kontakt for fem måneder siden, sa planleggerne at målet var å legge til side de ideologiske uenighetene mellom grupper som hans og de mer ekstreme fraksjonene.

– Tanken var å samle kreftene, gjenerobre Aleppo og returnere de fordrevne som har bodd i telt i mange år tilbake til hjemmene sine, sier Molham til VG.

Molham lot seg friste av tanken på at Aleppo kanskje kunne gjenerobres.

Han valgte å dra tilbake til Syria i august. Han tok med seg 40 tidligere opprørskrigere i samme livssituasjon, som ønsket å delta.

Ifølge Molham er det flere tusen krigere som ham, som nå deltar i opprørsalliansen: Syrere som en gang kriget, men la ned våpnene, har nå valgt å bli med på offensiven.

Mens de la planene, opplevde opprørerne at motparten var i større og større trøbbel:

Assad-allierte Hizbollah, Iran og regimet selv ble hardt rammet av Israels krigføring. Samtidig var Russland, som i 2016 var tungt inne på Assads side, opptatt med krigen i Ukraina.

President Assads styrker var svakere, og sto mer alene, enn noen gang. Sjansene for å lykkes med offensiven økte for hver dag.

– Da du hørte om planene første gang, trodde du at dere kunne lykkes?

– Absolutt. Jeg visste at Assad var svak, og at regimet ikke klarte seg alene, mens Iran og Russland var opptatt, sier Molham.

Ifølge han la opprørsalliansen detaljerte planer for å få krigerne som skulle delta i offensiven til å oppføre seg skikkelig. De måtte for all del unngå at befolkningen i Aleppo skulle snu seg mot dem idet de tok over byen.

De visste at for å lykkes i det lange løp, må de ha befolkningen i ryggen.

I månedene før offensiven skal de derfor ha drillet krigerne sine:

Ledelsen for militæroperasjonene forbød all bruk av de ulike fraksjonenes symboler og flagg, slik at alliansen skulle fremstå samlet.
De sier de utstedte strenge retningslinjer for hvordan krigsfanger skal behandles, i «samsvar med internasjonale avtaler og menneskerettigheter».
De ønsket også å overvåke krigerne nøye for å forhindre vold og overgrep mot sivile og deres eiendom.

Onsdag i forrige uke startet offensiven.

Opprørernes antakelse stemte: Assads styrker ble tatt på senga og flyktet i panikk fra forsvarsbasene rundt om i Aleppo.

For Molham var det en overveldende følelse å se at planen de hadde lagt, med et overraskelsesangrep, lyktes.

– Det finnes ingen følelse vakrere enn seier etter nederlaget, og det å vende tilbake etter å ha blitt tvunget på flukt. Det er følelser som ikke kan beskrives eller forestilles, med mindre man har opplevd dem selv, sier han.

Offensiven reiser mange nye spørsmål:

Hva har Aleppos innbyggere i vente, nå som myndighetene har mistet kontroll over byen? Vil jihadistiske krefter true kristne, kurdere eller sjiamuslimene? Kan deres kontroll holde?

VG spør Molham om hva hans og opprørernes politiske mål.

– Jeg tror ikke det er militærets ansvar å bestemme styreformen. Det er opp til folket å avgjøre det, sier han.

– Da vi startet en revolusjon, var ikke målet vårt å endre styreformen, men å avvise urettferdighet, undertrykkelse og diktatur. Da vi tok til våpen, gjorde vi det motvillig, i forsvar av folket og oss selv.

– Opprørerne, på grunn av HTSs styrke, blir i internasjonale medier omtalt som jihadister. Hva tenker du om å samarbeide med grupper som omtales som ekstremister?

– Hay’at Tahrir al-Sham er en viktig og sentral del av kampen, men de er ikke alene. De har også utstedt flere erklæringer om å beskytte kirker og kristne, og forsikret sjiaene om at deres kamp ikke er mot dem, men mot det syriske regimet.

Bakgrunnen til HTS er også grunnen til at både flere innbyggere i Aleppo, minoriteter og internasjonale analytiskere har uttrykt bekymring for hvilket type styre som nå vil bli innført. Frykten er at HTS vil innføre en fundamentalistisk form for islamisme.

Om livet for alle Aleppos innbyggere, nå blir bedre, gjenstår å se. Molham sier selv at det har kommet meldinger om tilfeller av overgrep fra opprørerne.

– Noen feil fra enkelte ukontrollerte elementer. Vi jobber raskt med å rette opp disse feilene, løse problemene og holde gjerningspersonene ansvarlige, sier han.

Hvor vil den siste dramatiske utviklingen ende?

Molham er optimist.

– Som følge av opprørerne siste offensiv og fremgang, tror jeg det syriske regimet vil bli presset til å finne en politisk løsning.