Stoltenberg om inflasjonstallene: – Ingen enkel jobb

Under sin innledning før regjeringens budsjettkonferanse mandag trakk finansminister Jens Stoltenberg frem utviklingen i prisstigningen. 

Mandag kom tallene som overrasket mye på oppsiden: prisveksten i februar var på 3,6 prosent, hele en prosentpoeng høyere enn det Norges Bank hadde regnet med.

I ettertid har flere økonomer sådd tvil om det vil komme et rentekutt neste uke.

STØRE: Åpent for første gang en budsjettkonferanse med en ren Arbeiderpartiregjering. Foto: Ditlev Eidsmo / TV 2

– Jeg er ikke sjef i Norges Bank

– I fjor kom prisstigningen ned til i overkant av 3 prosent. Inntil vi fikk nye pristall i går, så hadde prisstigningen i Norge falt mer enn de fleste prognosemakere regnet med, sier Stoltenberg.

– Sånn sett så hadde man lyktes i å få prisstigningene raskere ned. Så fikk vi nye tall i går. De minner oss om at det er ingen enkel jobb å få prisstigningen ned til 2 prosent, som er målet. Det er ikke nødvendigvis noen rett linje på veien ned til 2 prosent.

Stoltenberg påpekte samtidig at prisveksten høsten 2023 var rundt sju prosent.

– Altså Norges Banks politikk og regjeringens politikk har samlet sett bidratt til at prisstigningene har kommet ned. Vi har lyktes i å gjøre det mens vi samtidig har holdt ledigheten lav, sier Stoltenberg.

– Får vi noen rentenedgang før sommeren eller før valget? 

– Jeg er finansminister, jeg er ikke sjef i Norges Bank. Det er Norges Bank som bestemmer over renta. Det regjeringen og Stortinget gjør, er å vedta budsjettene. Da må det være ansvarlige budsjetter, slik at det etter hvert blir mulig for Norges Bank å sette ned renta, men det er det de som bestemmer, sier Stoltenberg.

Tre utfordringer

– Denne budsjettkonferansen skjer mot en bakgrunn av usikkerhet. Jeg snakket forrige uke om at det er den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig og det er et tungt budskap, innledet statsminister Jonas Gahr Støre.

– For et land med en åpen økonomi som Norge har, blir vi selvfølgelig påvirket av det mer enn andre.

Støre listet opp tre områder som nå skaper usikkerhet for økonomien. Det første er krigen i Ukraina, det andre er Trump-administrasjonen i USA, og det siste er utfordringene det skaper for verdensøkonomien med blant annet økte tollsatser.

– Vi vil bidra til trygg økonomisk styring, ta kloke valg som treffer tiden vi er i og legge grunnlaget for hvordan Norge skal kunne vokse og utvikle seg og være en moderne økonomi i årene som kommer. Usikkerheten om veien videre er stor for både norsk og internasjonal økonomi, men vi skal gjøre vårt med å bidra til trygghet og god styring, sier Støre.

Reallønnsvekst

Til tross for flere mørke skyer i horisonten viser regjerings anslag at folk skal få bedre råd både i år og neste år.

Regjeringens anslag viser en økt kjøpekraft på 2,8 prosent i år og 2,6 prosent i 2026.

Etter flere år med tapt kjøpekraft, fikk nordmenn i 2024 reallønnsvekst.

– Nå vokser lønningene mer enn prisene. Og det betyr økt kjøpekraft. Det handler om hva regjeringen gjør gjennom budsjettpolitikken. Det handler om hva partene gjør i inntektspolitikken. Og det handler selvfølgelig om, sier Stoltenberg og legger til:

– Norges Bank, som har hovedansvaret for å sikre lav og stabil inflasjon. Men summen av det er at vi fortsatt tror på reallønnsvekst også inn i neste år.