Ingen skal måtte frykte å bli drept på jobb, sier vi. Men noen gjør det.
Leder for FO-studentene
Tamima Nibras Juhar ble drept på jobb ved en institusjon i Oslo.
Hun var 34 år gammel.
Drapsmannen har sagt det skjedde fordi hun var innvandrer med muslimsk bakgrunn.
Smerten er ubeskrivelig for de nærmeste.
Det norske folk er i sorg. Og vi som deler yrkesvalg og framtid med henne er preget.
En kollega sa til meg denne uken:
«Jeg vil alltid være en stolt barnevernspedagog. Jeg møter ungdommene med åpenhet, selv om jeg kan oppleve trusler, spytt og slag i ansiktet. Jeg vil ikke gi meg. Men sikkerheten vår - og ungdommens sikkerhet - må ivaretas bedre enn den gjør i dag».
Jeg kjente meg sånn igjen i det.
Vi valgte dette yrket fordi vi vil gjøre en forskjell. Mange gjør det også på bakgrunn av egne erfaringer – de vet hva støtte kan bety når livet er vanskeligst.
Men vi blir rystet når tragediene gjentar seg.
På tolv år har fire kvinner blitt drept i samfunnets tjeneste: Anna Kristin Gillebo Backlund i 2014, Anni Rachmawati Godager samme år, Marianne Amundsen i 2021 – og nå Tamima.
FO har i årevis vært tydelige: Ingen skal stå alene på institusjon.
Likevel skjer det, ofte fordi økonomi går foran sikkerhet. Det er ikke godt nok.
Sosialarbeidere møter mange av de samme menneskene som politiet.
Forskjellen er at politiet har våpen, glass og låste dører.
Vi møter mennesker i krise alene, med fagkunnskap og vår egen kropp som eneste «beskyttelse». Det må ikke være slik.
Vi har ikke flere å miste.
Vi må klare å holde to ting i hodet samtidig:
Stille tydelige krav om trygghet og arbeidsvilkår, og samtidig løfte fram stoltheten og de gode historiene som viser hvorfor vi valgte dette yrket.
For vi kan ikke bygge tillit bare på overskrifter om svikt og tragedier. Vi må også vise fram menneskene bak – de som hver dag stiller opp for andre.
Tamimas familie minner oss om det viktigste: Hat må møtes med kjærlighet. Ondskap må møtes med godhet.
Vi er triste og rystet. Men vi er også stolte.
Og vi krever handling – før flere liv går tapt.