Stein er supermaterialet for det grønne skiftet

Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger steinressurser. Her fra et skifersteinbrudd i nærheten av Vågåmo i Innlandet. Foto: Tom Heldal

Steinhuggere og byggingeniører har begynt å tenke nytt.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Vi har supermaterialet for det grønne skiftet! Materialet er naturlig. Det har utrolig lang holdbarhet. Det er sterkt. Det er vakkert. Det har svært lavt klimaavtrykk. Og det finnes overalt. Jeg snakker selvfølgelig om stein.

Se for deg at du går gjennom en norsk gate i en gjennomsnittlig norsk by. Du ser kanskje at gaten er belagt med betongheller, og det er enkelte partier med brostein fra Kina. Et nyreist leilighetsbygg er bygget med betong og stål.

Materialene vi bruker i samfunnet i dag, domineres av stål og betong i voldsomme mengder. Alt dette kommer fra hull som vi graver i bakken.

Bedre for miljøet

Hvor mange hull i bakken må vi grave for å kunne produsere et materiale, for eksempel betong? Vi behøver å hente ut knust berg fra ett hull, sand fra et annet hull og kalkstein for å lage sement fra et tredje hull. Alt dette blandes sammen med vann for å lage betong.

For å hente ut stein behøver vi kun ett hull – det er steinbruddet hvor det tas ut fra. Stein er allerede ferdiglaget og sterkt fra naturens side. Dette gjør at stein har et mye lavere miljøavtrykk enn for eksempel stål og betong.

«Ja, men det blir så mye skrotstein av steinproduksjon», sier du. Vi som jobber med stein, liker ikke å kalle det for skrotstein, men heller overskuddsstein. Dette kan brukes videre. Overskuddssteinen fortjener også et liv som et nyttig materiale. Det er ikke sånn at vi skal bare bruke de såkalte «feilfrie» steinene: de steinene uten sprekker og små striper og med de perfekte fargenyansene.

Historie om magma og fjellkjededannelser

For stein finnes i alle slags farger og med ulikt mønster, og det kommer fra livet steinen har levd frem til vi fant den.

De mørke, blåglinsende krystallene i en larvikitt ble til da magmaen krystalliserte seg dypt i jordskorpen i løpet av mange millioner år.

De fargerike stripene og mønstrene som vi ser i den grønn-hvit-rosa marmoren fra Fauske, ble til da kalken ble avsatt i havet for mange hundre millioner år siden, for deretter å bli skjøvet langt opp på land under den kaledonske fjellkjededannelsen, til der vi finner den i dag.

Selv den gråeste gråsteinen kan fortelle oss en historie om magma og fjellkjededannelser. Steinene har levd et rikholdig liv frem til nå, og de kan få en rikholdig fremtid som byggemateriale.

Moderne vri

Steinhuggere og byggingeniører i England har nå begynt å tenke nytt. Eller, de tenker faktisk gammeldags. De gjør som de gjorde allerede i steinalderen og bygger med stein, men med en moderne vri.

De har tatt overskuddsmaterialer fra steinbrudd og skrudd dem sammen med en stålvaier i midten. På denne måten har de kunnet gjøre stein til et konstruksjonsbærende material (bilde 1).

Bilde 1: Stein som konstruksjonsbærende materiale. Det er to ulike steintyper her: Den mørke er larvikitt, og den lyse er kalkstein. Foto: Anette Granseth

En annen gruppe med arkitekter har bygget et seksetasjes bygg i stein i London. Der er det steinen, ikke stålet og betongen, som sørger for at bygget ikke faller sammen (bilde 2). Hvor kult er ikke det?

Bilde 2: Seksetasjers bygg i London med kalkstein som holder bygget oppe. Bygningen 15 Clerkenwell Close ligger i bydelen Clerkenwell i London. Foto: Anette Granseth

«Er det miljøvennlig dersom man bruker hvilken som helst stein?» spør du. Både ja og nei. Det er utrolig mange forskjellige steintyper som er mer enn godt nok egnet, enten som gatestein, steinmur rundt en tunnelåpning langs motorveien på E18, steinheller på egen gårdsplass eller et seksetasjes bygg i stein.

Hvis du må velge mellom steintyper, er det lurt å tenke kortreist og bruke dem som har minst klimaavtrykk. Her er transportavstand en avgjørende faktor. Transporten til Norge fra fjerntliggende land slipper ut mye mer klimagasser sammenlignet med stein hentet fra ditt lokale steinbrudd.

På Norges geologiske undersøkelse (NGU) er vi mange som arbeider for det grønne skiftet. Vi jobber med steinressurser, kartlegger og holder oversikt over veldig mange mulige fremtidige ressurser i hele Norge. For vi tror at stein er det nye supermaterialet.