Statsbudsjettet: En streng innvandringspolitikk ser helt annerledes ut

Antallet kvoteflyktninger reduseres i årets statsbudsjett, skriver Victor Jensen. Her er finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) under fremleggelsen av nevnte budsjett. Foto: Fredrik Varfjell, NTB

Regjeringen påstår å føre en strengere innvandringspolitikk enn da Fremskrittspartiet var i regjering, men dette tilslører en liberalisering.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kronbeviset er at antallet kvoteflyktninger reduseres til 200 i årets statsbudsjett, men dette tilslører en samtidig liberalisering som på sikt vil få langt større konsekvenser.

Godt nedgravd

Utgangspunktet er en budsjettavtale regjeringen inngikk med samarbeidspartiet SV i 2023: Godt nedgravd i statsbudsjettet leser man at det i utvisningssaker der en forelder har barn i Norge, nå «skal gjøres mer bruk av en alternativ reaksjon til utvisning».

En uttalt hensikt med endringen er å myke opp eksisterende praksis – med andre ord å liberalisere norsk innvandringspolitikk. Rapporten som anbefalte oppmykningene, forelå allerede i januar 2022. Det er derfor grunn til å tro at regjeringen selv ikke har ønsket endringene, som hverken Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemda (UNE) stilte seg bak, og nå håper at den skal forbigås i stillhet.

Hvordan vil de nye reglene typisk kunne slå ut? Familier der én av foreldrene har fått asyl mens den andre er i Norge ulovlig etter et avslag, er utbredt i flere diasporamiljøer.

Mister en sanksjonsmulighet

Under det tidligere systemet fikk forelderen med avslag vanligvis et utvisningsvedtak. Praksisen var imidlertid ikke strengere enn at de etter to år i hjemlandet kunne søke om familiegjenforening med ektefellen på ordinært vis, uavhengig av hvor lenge de hadde oppholdt seg ulovlig i Norge. Nå faller også denne sanksjonsmuligheten bort.

I praksis vil det nå som oftest være tilstrekkelig å stifte familie med en person med asyl for å legalisere sitt eget opphold. Systemet gir også et klart insentiv til personer med asylavslag i andre Schengen-land om å ta seg til Norge for å stifte familie.

I sitt høringssvar skrev politiet at endringene «kan få betydelige konsekvenser for politiets evne til å ivareta samfunnssikkerheten på en effektiv måte. En oppmykning av praksis kan øke risikoen for at utlendinger får barn for å danne et grunnlag for opphold i Norge, og at foreldre kan benytte barn som et middel for å unngå utvisning».

En streng innvandringspolitikk ser helt annerledes ut.