Riksrevisjonen har undersøkt omfanget av kapasitetsutfordringar i straumnettet og i kva grad dei statlege verkemidla er effektivt innretta for å sikre tilstrekkeleg kapasitet.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la fram konklusjonen for dei folkevalde tysdag formiddag.
Dommen var ikkje nådig.
– At det ikkje er nok kapasitet i straumnettet i store delar av landet, er kritikkverdig, sa han.
Han la til landet var «bakpå, langt bakpå».
«Kritikkverdig» er nest sterkaste grad av kritikk som kontrollorganet opererer med.
Dei tre forholda som blir trekte fram som kritikkverdige i rapporten, er:
- Det er i store delar av landet ikkje nok kapasitet i straumnettet.
- Energidepartementet har ikkje gjort nødvendige endringar i verkemiddel eller tiltak for å sikre tilstrekkeleg kapasitet.
- Den samla reguleringa og kontrollen av Statnett og nettselskapa er til hinder for investeringar.
– Det er kritikkverdig at departementet ikkje har gjort nødvendige endringar i verkemiddel og tiltak for å auke kapasiteten, seier Schjøtt-Pedersen.
Foto: Torstein Bøe / Torstein Bøe / NTB– Sett i gang tiltak som kan få positiv effekt
Kritikken omfattar Energidepartementet, Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett.
– Det Energidepartementet har gjort til nå, har verken ført til at det blir nok bygd nett eller til betre utnytting av straumnettet, seier Schjøtt-Pedersen.
Han la til:
– Men vi registrerer at dei nå har sett i gang tiltak som kan få positiv effekt.
Riksrevisjonen meiner hovudproblemet er at behovet for straum har auka «utan at Statnett og nettselskapa har auka kapasiteten i straumnettet i same takt».
Prognosar viser at straumforbruket kan auke med rundt 40 prosent dei neste 15 åra.
I tillegg tar planlegging og konsesjonsbehandling svært lang tid. Det oppstår dermed eit etterslep og kundane må vente mange år før dei kan kople seg på straumnettet.
Kristin Lind, direktør for straumnett og beredskap i Fornybar Norge
Riksrevisjonens kritikk er knusande. Krava til dokumentasjon er så store at planlegging og utbygging av nett kjem i gang altfor seint. Det finst eksempel på at det tar 20 år frå behovet er der til nett blir bygd ut. Statnett og nettselskapa treng ein tydeleg beskjed om at dei skal planlegge og bygge ut nett på forventa forbruk og produksjon, og ikkje berre på konkrete søknader.
William Jobling / NRK
Grunde Almeland, Venstre
Riksrevisjonens rapport viser at mens EU har sett seg ambisiøse mål og jobba målretta for å sikre nok kraft og raskare utbygging, har norske myndigheiter vore altfor passive. Energimyndigheitene har fått for svake styringssignal, og vi ligg langt bak i tempo. Noreg kan ikkje fortsette å somle mens behovet for meir kraft berre aukar. Då risikerer vi at det grøne skiftet stoppar opp.
Ole Berg-Rusten / NTB
Terje Aasland, energiminister
Eg sluttar meg til vurderinga til Riksrevisjonen av at det har vore investert for lite og for seint i straumnettet over ein lengre periode. Seinast i dag melde regjeringa at vi foreslår forenklingar i konsesjonsprosessen for nye, store kraftleidningar.
Javad Parsa / NTB
Marius Arion Nilsen, Frp
Rapporten viser at dagens inntektsregulering gir nettselskapa intensivar til å utsette investeringar lengst mogleg. Regjeringa har gjort nokre endringar først i år, men effektane er usikre. Det er du og eg som betaler for drifta av nettet gjennom høge straumprisar og nettleige, og for Frp er det uforståeleg at desse inntektene har gått til storstilte utbytte framfor nødvendig nettutbygging.
Mari Reisjå / NRK
Ingrid Liland, nestleiar i Miljøpartiet Dei Grøne
Riksrevisjonens rapport viser det MDG har sagt lenge: Krafta må brukast smartare. Vi har ikkje råd til å sløse den bort på å grønvaske oljebransjen mens batterifabrikkar og annan industri ikkje får straum. Regjeringa kan jo begynne med å frigi dei 1400 megawattane med kapasitet som ifølge Riksrevisjonen er reservert av olje- og gassnæringa.
Tale Hauso
Lars Haltbrekken, SV
Dette er enda eit eksempel på at Noreg ikkje har tatt inn over seg at vi står midt i ei enorm omstilling av samfunnet. Tida der vi kan sjå klima og energipolitikken kvar for seg er forbi. Klima- og energipolitikken må gå hand i hand. Strøm er ein strategisk ressurs for samfunnet. Vi må bruke han på arbeidsplassar og klimakutt, ikkje sløse det bort på meiningslause kryptofabrikkar.
NTB scanpix
Mona Adolfsen, påtroppande direktør i Samfunnsbedriftene Energi og IKT
Regjeringa har ikkje bidratt tilstrekkeleg for å sikre nok nettutbygging for å kunne gjennomføre det grøne skiftet. Det er vi glade for at Riksrevisjonen også peikar på. Sterk forbruksvekst inneber naturlegvis eit behov for auka nettutbygging, noko også Energikommisjonen peika på. Likevel har det mangla med tiltak frå regjeringa for å sikre tilstrekkeleg med kraftnett.
Jan Langhaug / NTB
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, riksrevisor
Energimyndigheitene har i liten grad lagt vekt på målet om raskare prosessar. Departementet har ikkje gjort nok for å skape ei felles forståing for at Noreg har behov for meir kraft og meir nett, og for at det hastar med å sette i gang tiltak dersom ein skal få ført fram nok kraft. Sjølv om det er målkonfliktar må myndigheitene ta nødvendige avgjerder,
– Vi har bygd landet før, og kan gjere det igjen
– Noreg har sove i timen, seier Tor Morten Thorsen, som er leiar i Herøya Arbeiderforening.
Han håpar rapporten frå Riksrevisjonen blir den «dytten» som landet treng.
– Eg er ikkje ute etter å plassere skyld, men håpar dette vekker oss. Vi er allereie tre–fire år for seint ute med å auke kapasiteten i straumnettet. Nå må vi få ut fingeren, og bygge ut nok linjer og kraft slik at vi bevarer industrien her heime.
– Alternativet er at han flyttar ut.
– Vi har bygd landet før. Vi kan gjere det igjen, seier Tor Morten Thorsen, som er leiar i Herøya Arbeiderforening.
Foto: Lars Tore Endresen / NRKPublisert 18.03.2025, kl. 11.06
English (US)