8 hours ago
5
Det var en strålende blid Keir Starmer som hentet hjem en knusende seier for Labour-partiet for nøyaktig ett år siden.
Jubelen sto i taket og forventningene var enorme: etter 14 år i opposisjon skulle det britiske arbeiderpartiet endelig tilbake til makten.
Men etter kun få uker ved roret, kom Starmers regjering i hardt vær som skulle vise seg å vare lenge. Denne uken toppet det seg i Underhuset.
Gråtende finansminister
For statsminister Keir Starmer er under press på hjemmebane.
Den britiske statskassen trenger sårt påfyll av penger. Nettopp derfor ville Starmer gjennomføre en velferdsreform og endre det britiske trygdesystemet.
I praksis foreslo Starmer å kutte en rekke velferdsgoder, blant annet for personer med funksjonsnedsettelser. Reformen møtte voldsom kritikk – også fra Starmers eget parti.
Et internt opprør i Labour gjorde at Starmer var tvunget til å gjøre en u-sving i tolvte time, for å unngå å bli nedstemt av egne partifeller.
Analytikere anslår at reformen dermed ikke vil være innsparende likevel, skriver Reuters.
Det er likevel en annen person som har stjålet oppmerksomheten denne uken: finansminister Rachel Reeves. For under en høylytt debatt i Underhuset, satt hun tydelig preget og gråt bak Starmer.
Det skjedde mens den konservative lederen anklaget Starmer for å bruke finansministeren som et menneskelig skjold for sin egen inkompetanse.
Seansen førte til spekulasjoner om Reeves må gå av som finansminister, som senere har gått ut og sagt at hun hadde en «tøff dag på jobben» uten å gi flere detaljer.
What do you want?
Ifølge The Guardian falt oppslutningen om Labour fra 37,5 prosent i juli 2024 til 25,2 prosent i mars i år. Dette er det svakeste resultatet for en ny britisk regjering siden 1983, skriver avisen.
– Hvordan kan en statsminister som gjorde en brakseier for ett år siden, miste så mye støtte, så fort? spør The Guardian-kommentator Martin Kettle og legger lite mellom linjene i sin kritikk av regjeringen.
Også BBC skriver at de kaotiske scenene i Underhuset denne uken var en offentlig ydmykelse av Starmer.
Et av hovedproblemene til Labour er at de ikke klarer å formidle hvilket politisk prosjekt de har, mener Trine Andersen. Hun er ansvarlig redaktør i nettstedet britiskpolitikk.no.
– Hvis folk skal vente, så må de vite hva de venter på. Labour-regjeringen klarer ikke få tydelig frem hva det er de vil. Starmer har rett og slett et kommunikasjonsproblem.
Utenom velferdsreformen, peker Andersen på to andre forslag som har vært definerende for det første året med Labour-regjering.
Allerede et par uker etter valgseieren, foreslo regjeringen å gjøre kutt i strømstøtten til pensjonister. Forslaget kom samtidig med den såkalte «freebiegate», hvor medier avdekket at Starmer hadde tatt imot en rekke private gaver.
Først etter mange måneder med massiv kritikk gjorde regjeringen endringer i forslaget.
Deretter møtte regjeringen igjen store protester da de ville innføre 20 prosent arveavgift for bønder.
– At regjeringen vil spare penger ved å kutte for sårbare grupper er helt uforståelig. Det er enklere for en konservativ regjering å kutte litt for arbeidsfolk her og der, men Labour skal jo være folket regjering, sier Andersen.
Money, money, money
Til syvende og sist handler dette om at Starmer forsøker å finne et sted å hente penger fra.
– Det er en helt ny regjering, og plutselig står du der med et ansvar og en arv som er ganske tøff. Når finansministeren stadigvekk snakker om at hun har et stort hull å fylle som hun har arvet etter de konservative, så har hun jo helt rett, sier Andersen.
Erik Mustad, førstelektor i engelsk ved Universitetet i Agder, sier regjeringen står i en spagat med å skulle prioritere velferdstilbud når det ikke er økonomisk vekst.
– Hvis Starmer ikke kan låne, ikke kan øke skattene og den økonomiske veksten ikke tilsvarer økte utgifter i velferdsbudsjettene, da har du et problem, sier han og legger til:
– Man blir litt låst i forhold til å kunne prioritere økt velferd når det ikke er penger til det.
Utenrikspolitisk suksess
Mustad er ikke enige i de britiske kommentatorenes beskrivelser av regjeringen som «inkompetent» og «udugelig».
– Jeg vil heller si uerfarne. Når du får et så stort flertall som Starmer fikk, da er det klart at det er mange som ikke har erfaring fra toppolitikken.
Han gjentar at Labour har sittet lenge i opposisjon.
– Det er nesten umulig å kreve politiske mirakler på så kort tid, når det kun har gått ett år. Det er mange nye fjes som har kommet inn, og man må gi dem mulighet til å vokse i posisjonene sine, sier han.
Til tross for at Starmer har problemer på hjemmebane, løfter både Mustad og Andersen frem den internasjonale rollen han har tatt. Under Starmer har blant annet Norge og Storbritannia knyttet tettere bånd, gjennom en strategisk partnerskapsavtale.
Da Starmer besøkte Norge i desember 2024, var det 38 år siden forrige gang en britisk statsminister hadde vært på besøk.
Andersen og Mustad mener Starmer spesielt har vært betydningsfull i tomrommet som oppsto etter USA.
– Men det spørs hva som teller mest for velgerne, om det er hvordan de har det i sin hverdag eller den utenrikspolitiske arenaen. Enhver er jo som regel seg selv nærmest, sier Andersen og legger til:
– Jeg tror Starmer bør trøste seg med at det er lenge til neste valg.
English (US) ·