Språksjefen slår alarm: – Vi har et problem

4 hours ago 2

Språkrådets direktør mener vi må gjøre en jobb når det gjelder leseferdigheter – men understreker at det ikke er norske barn som har skylda.

LESEGLEDE: Er viktig for å tilegne seg kunnskap, men er det norske folk på vei til å miste den? Foto: Chrisrémy Berrefjord / TV 2

Publisert 01.11.2025 08:32

– Mange sier at de ikke har leseglede i det hele tatt. Norge ligger helt på bunn av OECD-landene i leseglede. Det sier jo at vi har et problem.

Det sier Språkrådets direktør Åse Wetås. Nå er hun klokkeklar på at noe må gjøres.

– Det å kunne lese og skrive er helt nødvendig for å kunne delta i demokratiet og samfunnsliv og sikre interessene sine, sier hun.

Onsdag gjestet hun Nyhetskompaniet på TV 2, der temaet ble diskutert.

Rapporter viser at studenter sliter med å lese pensumtekster.

Og ifølge regjeringen går nærmere 15.000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig.

– Det er jo dramatisk, både for den enkelte og for samfunnet, sier hun.

Wetås tror ikke det skyldes at barna selv ikke jobber hardt nok for å greie det.

– Men jeg tror vi må være flinke til å snakke om at det å bli gode til å lese og skrive, krever at man jobber med det over tid.

– Ungene skal ikke ha skylda for dette. Det er veldig viktig å si, sier hun.

Voksne har derimot en viktig jobb å gjøre.

– Foreldre har et ansvar for å lese for ungene sine fra de er små. Vi må tilby gode lesestunder på det lokale folkebiblioteket og ha forskjellige typer litteratur som henvender seg til forskjellige typer unger, sier hun.

Systematisk arbeid

Men akkurat hva som er oppskriften for å få lesegleden og -evnen tilbake, er ikke godt å si, mener språkdirektøren.

– Men vi må nok jobbe systematisk med å få på plass igjen de gode lese- og skriveferdighetene som vi trenger, sier hun.

Dermed må man ruste opp statusen til lesing og skriving, mener hun.

– Språk og språkkunnskap er noe av det viktigste for demokrati, ytringsfrihet og et opplyst offentlig ordskifte, så dette må vi jobbe med – både med å tilby ungene god litteratur, og kanskje òg å satse mer på bøker, og ikke bare på skjerm og rask underholdning.

Vil ha leseløft

I juli la statsministeren fram regjeringens hovedsatsinger på skolen. De vil bruke en milliard kroner ekstra sammenlignet med i dag på å løfte leseferdighetene til norske elever.

– Bøker er et stikkord og egentlig en kontrast til det barn møter i skolen i dag – nemlig skjermer, sa Jonas Gahr Støre den gang.

Stortingsrepresentant for Ap, Trond Giske, mener det er vesentlig å få boka tilbake.

– Det handler ikke bare om leseevnen, men også konsentrasjonsevnen, sier han, og fortsetter:

– Hvis du skal bli sykepleier eller ingeniør, kan du ikke bare vente på filmen eller TikToken. Du må kunne komme deg gjennom en fagbok, og det legger du grunnlaget for tidlig.

Han er enig i at man må ta grep når det gjelder skjerm.

– Skjerm kan være nyttig til noe, men det må begrenses. Og vi trenger aldersgrense på sosiale medier. Dette er tidstyver som er laget for å hekte oss – både voksne og barn, sier han.