München-angrepet:
Det voldsomme angrepet begått av en avvist afghansk asylsøker setter fyr på den allerede betente valgkampen i Tyskland.

Publisert 15.02.2025 18:57 Sist oppdatert 17 minutter siden
Angrepet i München torsdag formiddag har skapt store reaksjoner i det tyske politiske landskapet.
Grunnen er at den 24 år gamle mistenkte gjerningsmannen er en afghansk asylsøker. Han skal ifølge Süddeutsche Zeitung ha fått avslag om asyl i Tyskland i 2020, men har arbeids- og oppholdstillatelse.
23. februar er det valg i Tyskland, og det er knyttet stor spenning til hvor mye makt de ytre høyrepartiene kan vinne som resultat av angrepet.
– Dette angrepet kommer på toppen av en dramatisk valgkamp der innvandringsdebatten har ført til en tilspisset stemning, sier Tyskland-ekspert Astrid Sverresdotter Dypvik.

Flere eksperter mener nå at alle partier forsøker å vinne velgere på tragedien.
– Noe må endres
Leder for kristendemokratene (CDU) Friedrich Merz, som ifølge tyske aviser ligger an til å bli neste kansler, var tidlig ute med å kommentere tragedien på X:
– Vi vil konsekvent håndheve lov og orden. Alle skal føle seg trygge i landet vårt igjen. Noe må endres i Tyskland.
Også det innvandringsfiendtlige ytre høyrepartiet Alternativ for Tyskland (AfD) ved leder Alice Weidel kommenterte hendelsen på X:
– Med en AfD-regjering ville kriminelle som han i München, ikke lenger vært i Tyskland.
Statsminister Olaf Scholz (SPD) gikk ut med budskap om at gjerningspersonen skal «straffes, og han skal forlate landet».
Dette vet vi om angrepet:
To personer er alvorlig skadet etter bilangrepet i München torsdag, der en 24 år gammel afghansk asylsøker kjørte inn i et demonstrasjonstog.
Totalt ble 36 personer skadet, opplyser tysk politi under en pressekonferanse fredag, ifølge Focus.
Den ene personen som er alvorlig skadet, er en to år gammel jente som ligger i kritisk tilstand på intensivavdelingen hos LMU-klinikken i München.
Ifølge politimester Guido Limmer ble gjerningsmannen avhørt i to timer torsdag. Han har «en viss islamistisk orientering», ifølge Limmer.
Han har erkjent at han gjorde dette med vilje.
Politiet opplyser at han sa «Allahu Akbar» (»Gud er størst», red.anm.) til politiet etter pågripelsen.
Statsadvokat Gabriele Tilmann forteller at gjerningsmannen har lovlig opphold i Tyskland.
Folkemengden besto av streikende fra fagforeningen Verdi og befant seg i området rundt Dachauer Straße og Seidlstraße.
Ifølge eksperter TV 2 har snakket med prøver partiene både på venstresiden og høyresiden i politikken å bruke angrepet til sin fordel.
Ifølge Dypvik og Schumacher har alle partiene signalisert tydeligere og strengere innvandringspolitikk som følge av angrepet.
Bakgrunn for debatten
Bakteppet for den opphetede innvandringsdebatten skyldes to store bølger med høy innvandring. Den første i 2015 og den siste med flyktninger primært fra Ukraina.
I heten av angrepet og siste innspurt av valgkampen er historiker og Tyskland-ekspert for Tankesmien Agenda på plass i den tyske hovedstaden.
Hun forteller at det tyske folket er splittet, og at det fortsatt er mange velgere på gjerdet.

– Det er veldig polarisert og mange som ikke har bestemt seg. Det kan bety store endringer på oppløpssiden i flere retninger, legger Dypvik til.
«Ødelagt av innvandring»
Det dramatiske bakteppet har ifølge Dypvik gitt AfD en enorm fremgang på målingene. Partiet gått fra 10 til 20 prosent oppslutning siden forrige forbundsvalg.
Dette har ifølge ekspertene sammenheng med at Tyskland bare siden mai 2024 har vært rammet av fem lignende angrep. I to av tilfellene var gjerningsmannen også en afghansk asylsøker.
– Dette får vann på mølla til AfD og understreker det de har sagt hele tiden; at de mener Tyskland har blitt ødelagt av innvandring. Mange mener AfD vil vinne enda mer som følge av dette angrepet fordi de bruker en «hva var det vi sa»-kampanje, forteller Dypvik.

Tobias Schumacher er enig og antar at særlig CDU og AfD vil kapitalisere på angrepet, gitt deres kompromissløse nulltoleranse-politikk overfor migrasjon.
– Begge partiene står i dag for en rigid antimigrasjonspolitikk, som til og med vil være i strid med EU-retten, sier Schumacher.
Samtidig prøver venstreside-partiene å demme opp for høyrebølgen ved å slå fast at dette er en tragisk enkelthendelse som ikke speiler resten av samfunnet, og advarer mot AfDs retorikk.

– Jeg har snakket med folk på begge sider. AfD-tilhengere er kjempefornøyde og mener flere endelig ser verden som dem. Andre er bekymret for AfDs fremgang på målingene og hvordan det vil påvirke Tyskland, understreker Dypvik.
Kveler den sunne debatten
Professor Schumacher kan fortelle at innvandring dominerer samfunnsdebatten i Tyskland, og er mer opphetet enn noen gang.
– Det er til en viss grad forståelig med tanke på gjentatte angrep. Men vi ser nå at nesten alle partier i stor grad fyrer opp under debatten med fremmedfiendtlige, rasistiske og nasjonalistiske slagord. Noe som kveler en konstruktiv og løsningsorientert debatt.
Han understreker likevel at situasjonen i Tyskland i realiteten ikke er så ille som AfD og CDU maler et bilde av.
– Det overveldende problemet knyttet til ulovlig migrasjon i Tyskland og Europa utgjør i realiteten kun en liten del av den totale migrasjonen.