Spesiell treningstrend tar av: – Vil være anonyme

– Det er jo sikkert de som vil imponere damer da, sier Sigve Borlaug og ler. 

Økonomistudenten er på en av sine mange løpeturer rundt Sognsvann i Oslo. Han løper for å trene selv, men tjener samtidig penger på økta: han jobber nemlig som «Strava-jockey». 

Borlaug logger seg inn på andres treningsprofiler i apper som Strava, og lønnes for treningsøkta. Mens kunden ligger på sofaen, brenner han kalorier for dem. 

Grepet blir stadig mer utbredt.     

Må løpe som kunden

Han må legge arbeid i at det ser ut som om det er kunden som har løpt antall kilometer som er bestilt. 

– Det er en fordel at det foregår i nærheten av der de bor, slik at det ser naturlig ut. Så må tempoet være tilpasset det tempoet kunden ville ha løpt. 

LØPER FOR ANDRE: Sigve Elstrøm Borlaug er en såkalt «Strava-jockey». Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Og om kunden er i dårlig i form, da må Borlaug være forsiktig med å gi gass. Det er særlig denne gruppen som peker seg ut blant hans kundegruppe. 

– Da må jeg løpe sakte. Det er jo stort sett de som vil jeg skal løpe for dem, de som ikke er i så god form, sier han. 

Florerer av annonser 

Barlaug var med i en løpegruppe på Facebook, og der snappet han opp denne muligheten å tjene litt ekstra i studietiden. 

Han tar 25 kroner per kilometer, men kan tjene mer hvis han vil. 

– Du kunne jo ha løpt med tre-fire klokker på hver arm? 

– Ja, det kunne ha gått, absolutt. Om jeg får muligheten så gjør jeg det. 

Klokkene er koblet opp mot en app, og derfra kan kundens «selvskryt» gå rett ut på for eksempel Instagram, Facebook eller Youtube. 

– Stort sett er det Strava. Det er mer komfortabelt både for meg og kunden. Da er det bare å logge på hans profil, sier Borlaug. 

TRENING MOT BETALING: Annonsene florerer på blant annet Finn.no. Foto: Skjermdump, Finn.no

Det florerer av annonser for såkalte «Strava-jockeys» på nettet. De som vil trene for deg slik at din treningsprofil får en boost. 

Det er ikke bare løping det reklameres for. Man kan også bestille treningstimer i svømming, sykling, padling og mye mer. 

Formuleringer som «Løper, sykler, ror og svømmer for deg. Du bestemmer tempo, lengde og rute. Vi kan alltid bli enige om pris!» er vanlige i annonsene.

– Som gavepapir

UTEN SUBSTANS: Sosiolog Mads Skauge ved Nord universitet. Foto: Privat

Dette fenomenet mener idrettssosiolog Mads Skauge ved Nord universitet i Bodø, er en god illustrasjon på tiden vi lever i. Fasade, og hvordan vi fremstår er viktigere enn den vi faktisk er. 

– Identitet har blitt et rollespill. Man er veldig instrumentalt innstilt på hva som ser bra ut for de man ønsker å påvirke. Da blir det som et gavepapir. Det er ikke viktig om det er substans i det, så lenge man imponerer de man ønsker å imponere, sier idrettssosiolog Skauge. 

Kostholds-jockey?

Selv om Borlaug tjener penger på andres løgn, er han ikke helt blind for de moralske dilemmaene ved å gjøre det: 

– Jeg synes jo ikke det er helt riktig å lyve om hvor mye man trener. De gjør det jo for å ha en fin Strava-profil, og vise at de har mange økter, sier han. 

Han legger til at mange av kundene hans er skamfulle når de tyr til en «Strava-jockey» for å øke egen suksess i treningsappen. 

BOOST FOR ANDRE: Sigve Elstøm Borlaug trener for andre. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Mange kunder vil være anonyme. De er kanskje litt flaue over det de gjør, og det er jo forståelig. Noen har interne konkurranser på jobb. Andre har liten tid, eller familier de vil prioritere, sier han. 

Blant Borlaugs kunder får alle være anonyme dersom de ønsker det. 

– Det er jo mange som har interne konkurranser på jobb. Kanskje de har lite tid eller familie de må prioritere. Mange kunder vil være anonyme. De er kanskje litt flaue for det de gjør. Det er jo forståelig det. Jeg holder dem anonyme hvis de ønsker der, sier Borlaug. 

Sosiolog Skauge tror vi vil se mer av dette, også på andre områder. 

– Det finnes jo andre apper, som for eksempel for kosthold. Jeg tror vi vil se mer av det også der. Det er jo i tiden å selge seg selv på sosiale medier. 

Samtidig er Skauge usikker på om utviklingen er sunn: 

– I et folkehelseperspektiv, i det litt lengre løpet, så er det jo ønskelig at slike ting kommer innenfra og at det er substans i det. Jeg tror det er grunn til en viss bekymring her. Det er jo «fake», sier Mads Skauge.