Spekulasjoner om borgerkrig i USA er en distraksjon. Diskusjonen bør handle om den reelle trusselen.

Kollaps av demokratiet og utstrakt undertrykking av politiske motstandere er allerede på trappene i USA, skriver Tore Wig. Foto: Brian Snyder, Reuters/NTB

Diskusjonen om hva som skjer i USA, bør først og fremst dreie seg om den reelle trusselen.

Det blir nok ikke noen borgerkrig i USA nå, selv etter drapet på Charlie Kirk og deler av Maga-bevegelsens påfølgende krigshissing.

Mange har spekulert i om drapet på Charlie Kirk vil sette i gang den lenge fryktede «borgerkrigen» i USA. Ideen om en slik krig har festet grep om den amerikanske kulturen, og blant annet kommet til uttrykk i filmer som «Civil War» (2024). En ny amerikansk borgerkrig som scenario er også en gjenganger i norske medier.

Men sannsynligheten for borgerkrig i USA er nok lav. Grunnene finner vi i den omfattende forskningen på borgerkrig.

I forskningen defineres en borgerkrig som en vedvarende væpnet konflikt mellom staten og en organisert opprørsgruppe, der kampene resulterer i et betydelig antall dødsfall. Det er noe uenighet om de presise terskelverdiene, men en vanlig tommelfingerregel er å skille mellom lavintensive konflikter (fra rundt 25 drepte pr. år) og fullskala borgerkriger (om lag 1000 drepte). Denne standarddefinisjonen danner grunnlaget for de store internasjonale datasettene over væpnede konflikter, blant annet Uppsala Conflict Data Program.

For å illustrere denne definisjonen: Krigen i Syria, hvor flere væpnede grupper kjempet mot staten med konvensjonelle militære midler i flere år, er et skoleeksempel på en borgerkrig. 22. juli var ikke en borgerkrig, først og fremst fordi Anders Behring Breivik ikke representerte en organisert væpnet gruppe.

Den moderne statens fremvekst beskrives ofte som statens erobring av et «voldsmonopol», hvor den blir den enerådende aktøren som kan bruke vold effektivt og legitimt.

For at en borgerkrig skal oppstå, må det finnes en organisert gruppe som er sterk nok til å utfordre dette voldsmonopolet på en betydelig måte. I en rekke land er slike grupper relativt mange, og staten er svak. Dette er land som har hatt flere borgerkriger, i regioner som Midtøsten eller Afrika sør for Sahara.

I OECD-land er det få slike væpnede grupper som kan utfordre staten, og de aller fleste blir knust ved fødselen. Et eksempel er den organiserte militante islamismen i Europa på 00-tallet. De fleste islamistiske terrorgruppene i Europa ble knust av europeiske sikkerhetsmyndigheter og etterretningsmiljøer. Dette skjedde også i Norge.

Vil bli knust

USA har verdens mektigste militære, sikkerhetsstyrker og etterretningstjenester. Det innebærer at det er veldig få væpnede grupper innad i USA med kapasitet til å faktisk utfordre den amerikanske staten militært. De aller fleste væpnede grupper vil bli knust før de når den mobiliseringskraften som trengs for å stable et væpnet opprør på beina.

Det eneste som kan skape en reell borgerkrigssituasjon i USA, er en splittelse innad i militæret, mellom to fraksjoner. Foreløpig er det ingenting som tyder på at noe slikt vil skje. Ei heller har det amerikanske forsvaret noen interesse i en slik splittelse.

De har det for bra i sin nåværende situasjon, med gode budsjettrammer, mye makt og relativt lite politiske splittelser internt. En fraksjonering i militæret vil være enormt kostbart og sette alt dette på spill. Ingen vil ha interesse av det.

I tillegg virker det som om det amerikanske militæret preges av en sterk korpsmoral, patriotisme og enhet. Det er foreløpig ingen utsikter til splittelse i det amerikanske militæret. Dette kan endre seg hvis Trump fortsetter sine utrenskninger av militæret, hvor han setter inn lojalister.

Noen er uenige

Ergo er det meget lite som tilsier at vi vil få en borgerkrig, slik konfliktforskningen definerer det, i USA nå. Her finnes det en viss faglig uenighet. I boken «How Civil Wars Start» fra 2022 argumenterte den amerikanske konfliktforskeren Barbara Walter for at risikoen for borgerkrig i USA er høy på grunn av en rekke faktorer (demokratisk tilbakegang, etnisk ulikhet etc.). Men boken gir ikke et overbevisende argument for hvordan en reell trussel mot det amerikanske voldsmonopolet kan oppstå.

De samme argumentene gjelder for de fleste vestlige land. Det blir heller ingen borgerkrig i Norge, eller Sverige, Tyskland eller Storbritannia.

Den største trusselen

Et mer sannsynlig scenario i USA er det vi kaller «one sided violence» eller bare «undertrykking». En autoritær stat som bruker militæret til å gå løs på politiske motstandere. Dette kan selvsagt følges av lavskala politisk vold, av typen attentater, vold mot politiet, kanskje politisk terror og så videre, men ikke av en organisert væpnet konflikt mellom den amerikanske staten og en organisert aktør – en borgerkrig. Den potensielle opprørsgruppen ville blitt knust før den klarte å stable et opprør på beina.

Derfor bør diskusjonen om hva som skjer i USA, først og fremst dreie seg om den reelle trusselen: en kollaps av demokratiet og utstrakt undertrykking av politiske motstandere. Dette er allerede på trappene. I går snakket Stephen Miller, med visepresident J.D. Vance som podkast-vert, om hvordan staten nå skal «eliminere» (uspesifiserte) venstreradikale grupper.

Diskusjonen om borgerkrig i USA er en distraksjon.

Teksten er først publisert på Tore Wigs Facebook-side.