Søkertallene stuper: – Vi kan ikke gi opp barna våre

2 hours ago 1

Mange studieplasser for å bli barnehagelærer står tomme og flere barnehager sliter med å rekruttere kvalifisert personell.
Sykefraværet blant barnehageansatte er nesten dobbelt så høyt som i resten av samfunnet.
Barnehagelærer Hege Herefoss foreslår flere tiltak for at det skal bli enklere å stå i jobb.
Selv nekter hun å slutte fordi alt hun elsker og synes er viktig med yrket veier opp for det som er vanskelig.

Mye har forandret seg siden den erfarne pedagogen først begynte i barnehage for over 33 år siden:

Barn er mye yngre når de starter i barnehagen. Alle, også de med spesielle behov, går i samme barnehage. Det har også blitt flere krav til dokumentasjon og kartlegging for barnehagene.

– Uten at det har fulgt med særlig mange ressurser, ifølge Herefoss.

Med glitterkorn i fjeset sitter hun på gulvet i Eilert Sundt SiO-barnehage på Blindern og har satt de store barna i gang med fantasibyggverk.

Til tross for at Herefoss og mange med henne opplever et stadig større press på barnehageansatte, er det lite som tilsier at det skal bli enklere å få tak i kvalifisert personell til å jobbe med barna:

En fersk kartlegging gjort av avisen Khrono, viser at 40 prosent av studieplassene for å bli barnehagelærer sto tomme etter studiestart i høst. Det er en forverring siden forrige kartlegging i 2023 – da en tredel av plassene sto ledige.
Mange barnehager sliter allerede med å få tak i kvalifiserte ansatte. Lederen for Utdanningsforbundet varslet i våres om at vi er inne i en stor krise for barnehagene.
Sykefraværet blant de barnehageansatte er dessuten jevnt over nesten dobbelt så høyt som for resten av samfunnet, viser nye SSB-tall.

Grafen under viser sykefraværet i første kvartal fra 2015–2025 i prosent:

Minner Herefoss har fra den første tiden i jobb står i kontrast til situasjonen i barnehagen i dag.

– Da jeg startet i jobben husker jeg at barn som hadde litt sosiale utfordringer hadde med seg en assistent på fulltid. I dag kan det være vanskelig å få bare noen timer med støtteressurs i uken.

Stort sett skal grunnbemanningen dekke alt isteden, forklarer hun.

– Det merkes godt hvis det er flere barn med ekstra behov på én avdeling. Det kan være ganske utfordrende.

– Hvordan påvirker det deg?

– Jeg føler ofte at jeg ikke strekker til. Det er en vond følelse. Det hender jeg gråter på vei hjem, fordi jeg føler at jeg ikke har klart å være der nok for alle barna.

– Barna er tross alt det viktigste folk har. De er det viktigste vi har i samfunnet.

Var selv sykmeldt – kom tilbake

Under coronapandemien møtte Herefoss veggen – og ble en del av den høye sykefraværsstatistikken. Da hun kom tilbake, innså hun at det virkelig var verdt å kjempe seg tilbake.

Alternativet ville vært å gi opp det hun brenner for, mener hun.

– Jeg må stadig jobbe med meg selv, og si at alt det gode vinner over det som er vanskelig. Men nå er det altfor mange stemmer som snakker om hvor tøft det er å jobbe i barnehage. Vi må begynne å fortelle hverandre en ny historie om oss selv og dette yrket, slik at flinke folk velger seg hit.

Om nedgangen i søkertall og rekrutteringsutfordringene fortsetter, frykter Herefoss det i verste fall bare blir vikarer som er inn og ut av barnehagene i mangel på kvalifiserte folk, og at barnehagen bare blir en oppbevaringsplass.

– Hvordan vil du overbevise kommende barnehagelærere om at det er verdt det å velge yrket?

– Alle arbeidsplasser er forskjellig. Trives du ikke i din første jobb, finn en ny barnehage, råder hun.

Gi deg selv tid i jobben, er råd nummer to:

– Som pedagogisk leder må du være trygg på hva du står for. Det er så mange krav utenfra, fra både foreldre, barnet og kolleger. Tenk bare på å spise skorpe. Det er det hundre forskjellige meninger om, ikke sant?

Da er det du som bestemmer linjen avdelingen skal ligge på, forklarer hun.

– Det kan ta tid å opparbeide seg den tryggheten, og her tror jeg mange kan gå på en smell når de kommer rett fra utdanning og inn i yrkeslivet.

Hva mener du om skorpa?

aDen skal spises – også av barn!bLa barna styre selv hva de spiser. Ikke mas.cDet viktigste er at barna får i seg noe, om det så bare er innmaten på skiven.

– Kan ikke gi opp

Men Herefoss er også tydelig på at en økt satsing på barnehage må til:

Økt grunnbemanning, eller helst mindre barnegrupper, forklarer hun.

– Dette har flere sagt før deg?

– Men vi kan ikke gi opp barna våre. Vi må kjempe på for yrket vårt. Å gi opp fordi vi ikke blir hørt er det dummeste vi kan gjøre.

For å beholde erfarne og flinke folk, foreslår Herefoss både et slitertillegg og en særaldersgrense som gjør det mulig å se for seg å stå yrkeslivet ut i en barnehage.

– I barnehagen skal du tåle støy og brå endringer der du må kaste seg rundt og gjøre om på planer – ofte flere ganger om dagen, sier hun.

Det blir vanskeligere med alderen, tror hun. Herefoss har selv mange barnehagelærervenner som er delvis ufør etter mange år i jobben.

– Barnehagen er livet mitt. Men selv ser jeg maks for meg at jeg holder ut til jeg er 64. Aldri til jeg er 70 år ... Det er utopisk.

Har du et tips til VG som handler om bemanningssituasjonen i din barnehage? Ta gjerne kontakt med VGs journalist her.

Barndommens magi

Omtrent hele sin karriere har Herefoss hatt i Studentsamskipnad-barnehagene i Oslo. Arbeidsgiveren har delt hennes fremste verdi om at leken skal stå i sentrum.

Det bringer henne inn på hvorfor hun brenner sånn for barnehagejobben:

– Alle barn fortjener møter med voksne som er interessert i hvem de er og møter dem på en god måte. Det er så viktig for fremtiden vår at barn får gode møter så de kan bli trygge på seg selv senere i livet, og kjenne at det er ok «å være hele meg».

I en tid med mange impulser fra flere hold, bør barnehagene dessuten legge til rette for noe annet, mener hun:

– Vi i barnehagene må ta vare på barndommens magi.

– Hva er denne magien?

– Det oppstår spesielt i leken. Barn kommer inn i en flytsone. De glemmer verden rundt seg, og trenger ikke tenke at de hele tiden skal «videre» til noe nytt eller noe annet. De får være her og nå. Og det er bra for stresshormonene i kroppen. Det er bra for alt.

Vil finne svar

Lars Gulbrandsen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet jobber for tiden med et forskningsprosjekt som har som mål å bidra med kunnskap som kan bidra til effektive tiltak for å beholde ansatte i barnehagene.

Mens stabiliteten i yrket var god frem til pandemien, har noe snudd siden. Svaret på hvorfor det er sånn, mangler svar i forskningen.

Lars Gulbrandsen

Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet

Gulbrandsen forteller imidlertid at et tydelig funn i dataene så langt er at de som tar utdanning mens de jobber, såkalt arbeidsplassbasert utdanning, utgjør en økende andel av dem som blir barnehagelærere. Blant dem er det nesten ingen som slutter.

Gulbrandsen tror det kan forklares slik:

– De er en mer stabil arbeidskraft fordi de vet hva de går til, i motsetning til de som kommer rett fra videregående. De har allerede jobbet en stund i barnehage, de vet at de er garantert jobb etter utdanningen og de vet hva jobben innebærer.

Krever endring

Fagforeningsleder Maren Oddvang i Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo er klar i sin tale om hva det største problemet med de synkende søkertallene til barnehageyrkene er:

– Det er at det er for få ansatte i barnehagene allerede.

Maren Oddvang

Leder Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo

For også søkingen til helse- og oppvekstfag, der du kan ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, har gått ned siden 2020 – og stadig færre tar fagbrev viser tall fra de siste fem årene:

Den ferskeste medlemsundersøkelsen i forbundet viste at 65 prosent av barnehageassistentene mener bemanningen er for lav til å kunne gjøre en forsvarlig jobb. Nesten like mange barne- og ungdomsarbeidere svarte det samme.

– Vi har en norm som sier noe om hvor mange ansatte det skal være per barn, men den brukes som en maksimumsnorm, ikke en minimumsnorm. Da får de som er på jobb kun gjort det som er nødvendig å gjøre.

Fagforbundet barn og oppvekst krever at bemanningsnormen heves, og at den skal gjelde i hele åpningstiden på avdelingsnivå. Kort fortalt betyr det flere ansatte på jobb sammen med barna.

Hva er bemanningsnormen?

Bemanningsnormen for barnehagene i Norge ble vedtatt av Stortinget i 2018 og er lovfestet.

Normen sier at det skal være minst én ansatt per tre barn under tre år, og minst én ansatt per seks barn over tre år.

Normen gjelder «på papiret» – som vil si at hvis hele barnehagen har nok årsverk fordelt på antall barn, oppfyller de normen.

Nesten alle norske barnehager oppfyller normen på papiret. Det er lite dokumentasjon på hva som

Normen krever altså ikke at det kontinuerlig i løpet av dagen er så mange ansatte som normen sier at det skal være fysisk til stede sammen med barna.

Read Entire Article