2 hours ago
2
Onsdag legges regjeringens forslag til statsbudsjett frem, med finansminister Jens Stoltenberg (Ap) i spissen.
Mange er spente på hvor mye penger regjeringen planlegger å bruke det kommende året.
– Jeg tror de vil legge seg godt under handlingsregelen på tre prosent av Oljefondet, slik at de har noe å gå på i forhandlingene, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.
Han sier det er vanskelig å forutsi summen av utgifter på forhånd.
Likevel anslår han at regjeringen vil foreslå å bruke mellom 15 til 20 milliarder kroner mer fra oljefondet i år enn i fjor.
– Økonomien vokser
Statsbudsjettet blir lagt frem av finansminister Stoltenberg.
Forrige gang han sto bak et statsbudsjett var i 2012. Da hadde Stoltenberg-regjeringens budsjettforslag en utgiftssum på 1065 milliarder kroner.
Det tilsvarer om lag 1400 milliarder kroner i 2025, ifølge SSBs priskalkulator.
Selv om det er vanskelig å forutsi hva årets utgiftssum blir, er det helt sikkert at statsbudsjettet har økt betraktelig siden den gang.
Samlede utgifter for statsbudsjett i fjor var 2020,8 milliarder, ifølge regjeringen.
Sjeføkonom Olsen er sikker på at årets budsjettforslag vil toppe summen.
Han peker på to grunner til utviklingen:
– Økonomien i Norge vokser. Samtidig har vi et Oljefond som har blitt grassat mye større.
Har økt
På de 13 årene som har gått siden Stoltenbergs forrige statsbudsjett, har verdien av Norges oljefond økt med over 16.500 milliarder kroner.
Ved utgangen av 2012 var fondets markedsverdi 3816 milliarder kroner, ifølge Norges Bank. I skrivende stund er den på rundt 20.400 milliarder kroner.
Statens pensjonsfond utland
- Statens pensjonsfond utland (SPU), tidligere Statens petroleumsfond, omtales vanligvis som Oljefondet. De første pengene ble overført i 1996.
- Finansdepartementet er formell eier, mens Norges Bank har ansvaret for den operative forvaltningen av fondets internasjonale plasseringer.
- Bruken av verdiene i fondet reguleres av den såkalte handlingsregelen. Den innebærer at regjeringen maksimalt kan bruke 3 prosent av fondets kapital over statsbudsjettet hvert år.
– Tre prosent av et mye større fond er mye mer penger. Dette kunne fått utslag i skattereduksjoner, i stedet har det ført til økte utgifter i statsbudsjettet, sier Olsen.
I 2013-statsbudsjettet var cirka 250 milliarder kroner av budsjettet dekket av oljepenger.
I 2025 brukes det over 542 milliarder fra oljefondet, som er fortsatt godt under handlingsregelen på tre prosent.
Tror på strammere budsjett
Økonom Øystein Dørum i NHO mener budsjettforslaget vil være på «den strammere siden» i år.
– For det første har økningen i verdien av oljefondet vært lavere enn i foregående år, så det er mindre rom innenfor handlingsregelen. For det andre er det et ønske om å videreføre den ekstraordinære overføringen til Ukraina, sier Dørum.
Budsjettimpulsen vil være svakt negativ, ifølge han.
Økonomen trekker frem at det reviderte nasjonalbudsjettet som Stoltenberg la frem i vår, kunne tyde på et større ønske om å holde igjen pengebruken.
Advarer mot å trappe ned
Roger Bjørnstad i LO ønsker seg likevel et ekspansivt budsjett, altså mer penger i den norske økonomien.
– Det er fortsatt tyngende for husholdningene å bære de høye renteutgiftene på toppen av dyrtiden. Vi har sett hvordan de har stått i økt arbeidsledighet og mangel på jobbskaping, særlig i privat sektor, sier Bjørnstad til TV 2.
Selv om han tror samfunnet går inn i en svak oppgangskonjunktur, advarer han mot å kutte ned mye i pengebruken.
– Å trappe den ned så mye at vi begynner å stramme inn økonomien, tror vi er for tidlig, sier han.
– Så oljepengebruken bør ligge på 2,7 prosent, sånn den gjør inneværende år?
– Selv med 2,7 prosent oljepengebruk, tror vi det er rom for en viss ekspansivest. Det er fordi oljefondet har steget såpass mye, sier han.
– Norgespris blir viktig
Bjørnstad peker på flere poster han mener det bør brukes mer penger på:
– Inkluderingspolitikken og utdanningspolitikken. Vi trenger mer boligbygging. Og generelt må vi ha fokus på husholdningenes økonomi.
Dørum antar at en god del penger vil bli satt av til Ukraina. I tillegg peker han på mulig kutt i elavgift og mer penger til arbeidsmarkedstiltak som sannsynlige statsbudsjettprioriteringer.
– Norgespris blir også en viktig utgiftspost, sier Dørum.
Ikke endelig
Olsen i Nordea peker på at budsjettet som legges frem onsdag kun er et forslag som skal forhandles om. Han sier han er langt mindre interessert i årets forslag enn tidligere.
– I år er det er fire ulike budsjettpartnere. Ønskene er mer sprikende enn i fjor og det gjør det krevende, sier Olsen.
Han snakker om den såkalte tuttifrutti-koalisjonen, med Ap, Sp, SV, MDG og Rødt som ønsker hver sin del av kaken.
– Hvordan skal de klare å få gjennom et budsjett når fire som mener ulike ting skal bli fornøyd? Det kan hende det trengs litt smøring. Og det er lettere å øke uttaket av oljefondet enn å kutte i andre poster, sier Olsen.
English (US) ·