Innerst i Holandsfjorden i Meløy ligger et fjell.
Noen kilometer inn i fjellet er det et digert rom som kalles for sandfanget.
Dette rommet fylles jevnt og trutt med sand og leire som er fjernet fra vann som skal til et vannkraftverk.
Hvert femte år tømmes det.
Men i år var det plutselig mye mer sand og leire enn vanlig.
Årsak?
Ekspertene peker på det som skjer på utsiden av fjellet – hvor isbreene smelter raskere enn noen gang før.
Helt ekstremt
Svartisen kraftverk ble ferdigstilt i 1993. Den gang var det Norges største aggregat.
Isbreen, som har gitt sitt navn til kraftverket, er Norges nest største. Den bidrar med mye av smeltevannet som glir gjennom turbinene.
Men før vannet kan gå gjennom kraftverket må sand og leire filtreres vekk.
Sand og leire samles i sandfanget, som tømmes hvert femte år.
Foto: Per-Magne Steen– Vi har aldri opplevd så store mengder tidligere, sier Leif Martin Hansen, fra Hansen maskin og transport AS.
Tallene viser at det var en økning av sand og leire på 63 prosent, sammenlignet med for fem år siden.
– Da vi åpna sandfanget, var det ny rekord i mengde. Det var helt ekstremt. Porten var nesten umulig å få opp fordi all massen presset mot den, forteller Hansen.
Leif Martin Hansen sier de aldri har opplevd lignende mengder før.
Foto: Per-Magne SteenBreene smelter raskere
Hansen, som har bidratt i arbeidet med å frakte sand og leire ut av fjellet i flere tiår, forteller at tidligere var de redd isbreen skulle bli for stor. Nå går det i motsatt retning.
Svartisen smelter raskere enn noensinne.
I forrige uke gikk FN ut med advarsel om tempoet på smeltingen av isbreene:
Breforsker Hallgeir Elvehøy forteller at alle kraftverk som bruker brevann alltid har hatt utfordringen med leire og sand i anlegget.
Men at det øker så mye som hos Svartisen vannkraftverk er uvanlig. Fjorårets vær kan ha noe å si for dette.
– Det var rekordstor smelting på Engabreen. Det betyr at det var mer vann som gikk gjennom breen enn i et vanlig år.
Breforsker Hallgeir Elvehøy.
Foto: Anne Næsheim / NRKKan bli dyrere strøm
Når isen smelter, tar den med seg sand og stein ned i tunnelsystemet hvor vannet ledes videre til kraftverket.
Mer sand og leire gjør det vanskeligere å drive kraftverk.
Slike utfordringer kan påvirke strømprisene.
– Hvis vi får flere slike somre som i fjor, blir det tøft fremover, sier kraftverksjef Fred Inge Kristensen.
Kraftverksjef Fred Inge Kristiansen peker på at varme somre gir mer utfordringer.
Foto: Per-Magne Steen / NRKEndringene i naturen påvirker nemlig vedlikeholdet av kraftverket. Sand og grus sliter på metallet i turbinene, og maskinene må repareres oftere.
Dersom smeltingen fortsetter i samme tempo, kan det også bety at sandfanget må tømmes oftere enn hvert femte år.
Med andre ord kan dette gjøre at strømmen blir dyrere fordi produksjonen må stanses oftere, samt at det er tidkrevende og dyrere å drifte kraftverket.
Vannet i forkant av Svartisen er et populært reisemål. Nå smelter den i rekordfart, som kan gi høyere strømpriser.
Foto: Sondre Skjelvik / NRKTrenger ikke bli verre
Somrene blir varmere og varmere.
Betyr det at det må bli vanskeligere å drifte kraftverk, og at det derfor vil bli dyrere strøm?
Ikke nødvendigvis.
– Når breen blir mindre vil også smeltevannet og erosjon få mindre fart og dra med seg mindre sand og leire, sier breforsker Elvehøy.
Samtidig påpeker han at desto mindre breen er, desto mer område ligger åpent for regn og avrenning.
– Det er flere prosesser som virker mot hverandre, sier Elvehøy.
Publisert 28.03.2025, kl. 13.04