Slik unngår du høstforkjølelsen

Det er helt sikkert mange som har merket det allerede. Den skarpe kalde luften tidlig på morgen. Vinden som røsker i jakken. 

Kanskje kjenner du også at det begynner å svi bakerst i halsen. 

Forkjølelse kan nemlig ha en sammenheng med de fallende temperaturene. 

– Mye luftveisinfeksjon

– Akkurat nå er det mye luftveisinfeksjon med mykoplasma og forkjølelsesviruset rhinovirus, i tillegg til covid-19 og kikhoste, forteller Trine Hessevik Paulsen, overlege og avdelingsleder for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet (FHI). 

Paulsen forklarer at når det blir kaldere, blir slimhinnene våre mer mottakelige for bakterier og virus. 

– Det er vist at det lokale immunforsvaret i nesen virker dårligere ved lave temperaturer, sier hun.

MANGE LUFTVEISINFEKSJONER: Trine Hessevik Paulsen, overlege og avdelingsleder for smittevern og vaksine ved Folkehelseinstituttet (FHI), forteller at vi har vært gjennom flere luftveisinfeksjoner allerede i år. Foto: FHI

Hun legger også til at kaldt vær gir tørrere inneluft, som kan gjøre at små dråper med smitte holder seg i lufta lenger. 

– Dette kan disponere for smitte med ulike luftveisinfeksjoner, uten at det betyr at vi blir sykere enn vi blir i varmere vær, forklarer hun.

– Lever lenger i kulda

– Man blir sykere når det er kaldt ute, uten at kulde av den grunn er farlig, sier Kaveh Rashidi.

Han er lege og forfatter, og kan fortelle at kroppen tåler kulde godt over korte perioder. 

Likevel finnes det noen studier som viser at et kuldesjokk kan gjøre det litt enklere for virus å trenge inn i kroppen. 

KULDESJOKK: Kaveh Rashidi, lege og forfatter, forteller et kuldesjokk i noen tilfeller kan føre til at bakterier lettere trenger seg inn i kroppen. Foto: Erik Edland / TV 2

–  Et kuldesjokk kan føre til sammentrekninger i blodårer som gjør det litt enklere for virus og bakterier å trenge inn i kroppen. Akkurat nese og hals kan bli tørt og sårt av kulde, og er derfor en god inngangsport for bakterier. I tillegg lever mange virus bedre i litt kaldere vær, sier han. 

– Hvis det er kaldt vær ute, vil det da hjelpe å ta på seg et skjerf, en genser eller en bøff?

–  Varmen beskytter ikke direkte mot virus eller bakterier, men de kan bidra til at kroppen ikke bruker ressurser på å varme seg opp, svarer han. 

Anbefaler vaksine

For å beskytte seg ekstra godt mot smitte anbefaler ekspertene også voksne å vaksinere seg. 

– Ja! Både influensavaksine og kikhostevaksine er nå anbefalt hos enkelte,  Men spør din lege om du er usikker på akkurat hva du trenger, for det er individuelle vurderinger som er de beste, sier Rashidi. 

Paulsen legger også til at vaksinasjon kan forebygge smitte og alvorlig sykdom forårsaket av luftveisinfeksjoner. 

– For covid-19, influensa, pneumokokk-lungebetennelse og kikhoste finnes det tilgjengelig og effektiv vaksine anbefalt til målgruppene. Nytt av året er anbefaling om kikhostevaksine til gravide.

Utover dette anbefaler FHI alle voksne å vaksinere seg hvert 10. år. 

– Unngå direkte kontakt 

Den enkleste måten å beskytte seg på er likevel ved å unngå direkte og indirekte kontakt med personer som er syke.

– Smitte skjer gjennom kroppsvæsker, som for eksempel hosting, nysing eller håndhilsing. En annen mulighet er gjennom indirekte kontakt, på for eksempel overflater som dørhåndtak, sier Rashidi. 

– Man kommer en lang vei med å vaske hendene, for hvis hendene er skitne må de fortsatt opp til ansiktet før vi blir smittet, legger han til.

I tillegg til dette kan ekspertenes råd oppsummeres i punktene under:

Men hvis du først har blitt syk, finnes det ingen bedre kur enn tid, mener Rashidi.

–  Lytt til kroppen! Ta det med ro, få nok hvile og drikk godt - mens du venter på at kroppen løser problemet, sier han.