Slik stemte USA – ti grafer om Trump-velgerne

I 2016 vant Donald Trump over Hillary Clinton, mens han i 2020 tapte for Joe Biden. 2024-valget endte med en klar seier til Trump over Kamala Harris.

I denne saken kan du se hvordan de ulike velgergruppene har forflyttet seg disse åtte årene.

Trump klarte å snu latino-menn

Latinamerikanske menn har i stor grad stemt på demokratene. Men i år har de snudd.

Trump har høstet stadig flere i denne gruppen siden 2016.

– Latinervelgere er som andre velgere, spesielt når det gjelder tredje- og fjerdegenerasjon. De er assimilerte amerikanere som også er mest opptatt av økonomi og innvandring, sier Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap.

Selv om latinamerikanske kvinner fortsatt stemmer demokratisk, har Trump økt populariteten også her.

– Trump satset stort på digital valgkamp rettet mot enkeltgrupper, blant annet svarte menn, latinamerikanere, unge menn og katolikker, og det virker å ha funket i alle tilfeller, sier journalist og kommentator Henrik Heldahl.

Han påpeker at mange minoritetsvelgere regnes som arbeiderklasse.

– Demokratene er ikke partiet for arbeiderklassen lenger. Det forklarer mye av skiftet blant minoriteter. Svarte og latinamerikanere er i stor grad arbeiderklassegrupper, sier Heldahl.

Disse gruppene er også mer konservative når det gjelder religion og mer tradisjonelle i synet på kjønn.

Vant flere svarte menn

Selv om svarte velgere i stor grad stemmer på demokratene, har Trump klart å gjøre et solid innhugg blant svarte mannlige velgere. Fra 13 prosent i 2016 til 21 prosent i år.

Blant kvinnene gikk Trump litt ned, men samlet sett gjorde han det bra blant svarte velgere sammenlignet med tidligere år.

Det republikanske partiet har faktisk ikke fått så mange svarte velgere på 48 år, skriver Newsweek.

Mener dette er positivt for USA

USA-ekspertene som NRK har snakket med mener det er positivt at Trump nådde bredere enn ventet.

– Trump har bygget en multietnisk arbeiderklassekoalisjon. Det er særlig påfallende at Harris ser ut til å ha gjort det dårligere blant kvinner enn både Joe Biden og Hillary Clinton, sier Mjelde.

– Det er egentlig en veldig positiv utvikling for demokratiet at Trump appellerer mer til minoriteter. Det er ikke sunt for demokratiet hvis velgerne deler seg langs etniske skillelinjer, mener Mjelde.

Henrik Heldahl er enig.

– Hovedoverskriften er at rasepolariseringen går ned. Det knuste Kamala Harris' vinnersjanser, men er på lang sikt bra for USA dersom det vedvarer. Det kan bidra til mindre spenning mellom rasegruppene.

Kamala Harris klarte å økte litt blant hvite kvinner. Abortspørsmålet kan være en faktor her.

Blant hvite menn ligger Trump stabilt høyt, med rundt 60 prosent av stemmene.

Utdanningsnivå skiller stadig mer

Hvite velgere uten høyere utdannelse er Trumps kjernevelgere.

Her leder han med over 30 prosentpoeng. Støtten har vært stabilt høy ved de tre valgene.

Hvis man ser bort fra etnisitet, og kun skiller på utdanningsnivå, øker Trump forspranget.

– Utdanning ser ut til å bli en stadig viktigere konfliktlinje i amerikansk politikk. Republikanerne er i ferd med å bli det nye arbeiderklassepartiet og Demokratene partiet av dem med høyere utdanning, sier Mjelde.

– Vi skal likevel ikke overdrive disse forskjellene. I USAs topartisystem vil alltid begge partiene ha en relativt variert velgermasse. Partiene må alltid tilpasse seg for å overleve, sier han.

Førstegangsvelgere

Unge har tradisjonelt sett stemt på Demokratene, men Trump klarte å vinne førstegangsvelgerne i år.

Biden vant denne gruppen med 32 prosentpoengs margin i 2020. I år var Trump foran Harris med 13 prosentpoeng.

Trump-kampanjen satset på å engasjere velgere som vanligvis ikke er interessert i politikk. Blant annet har Trump gjestet podkaster om wrestling for å tiltrekke seg unge, mannlige velgere.

Ser man på gruppen 18–29 år, er demokratene fortsatt størst, selv om Trump har tatt noe innpå. I denne gruppen hadde Biden hele 24 prosentpoengs margin, denne er nå sunket til 11.

Økonomi viktigst for folk

Sju av ti svarte at inflasjon og høye priser var en viktig eller den viktigste saken for hvordan de selv stemte, ifølge nyhetsbyrået AP.

Ser man på hva folk sier om egen økonomi og hva de stemmer, er det en åpenbar tendens.

Sier man at familiens økonomi er bedre enn for fire år siden, går stemmen til den sittende presidenten. Svarer man at økonomien er blitt dårligere, stemmer man på motkandidaten.

– Dette var først og fremst en avvisning av sittende regjeringsparti. Dette kalles retrospektiv stemmegivning og er et velkjent fenomen. Velgere har stemt mot regjeringer verden over i år, sier Hilmar Mjelde.

– Er det noe Trump-kampanjen satset på som du kan lese ut av tallene?

– Økonomien og innvandring var toppsakene for velgerne, og de så Trump som best skikket til å lede USA på begge feltene, svarer Mjelde og fortsetter:

– USA har ingen velferdsstat som den norske, og derfor er alltid økonomien toppsak. Harris hadde et skiftende budskap om demokrati og abort, men ikke noe konsistent budskap om økonomien.

Kvinner ønsket Harris, menn stemte Trump

Ser man på hvordan kvinnene stemte, var det et flertall for Kamala Harris. Men sammenligner man med tidligere valg, fikk Harris færre kvinnestemmer enn både Joe Biden og Hillary Clinton.

Samtidig som Trump kapret flere kvinnestemmer enn de foregående valgene, økte han forspranget han hadde blant mennene.

Ikke motivert av kvinnelig president

Bare en av ti velgere pekte på det at Harris kunne bli den første kvinnelige presidenten som en viktig motivasjonsfaktor for hvordan de stemte.

Det viser en undersøkelse fra nyhetsbyrået AP.

Flere velgere hadde tillit til Trump enn til Harris på spørsmålet om å håndtere økonomien og immigrasjonen.

Harris hadde høyest tillit på spørsmålene abort og helsepolitikk.

Harris vant ikke nok på abortsaken

Saken er blitt viktig etter at høyesterett bestemte at dette ikke lenger er en rettighet på nasjonalt nivå. Dermed er det opp til delstatene å avgjøre.

I 2020 sa omtrent halvparten av amerikanerne at abort burde være lovlig i alle eller de fleste tilfeller.

I 2024 sier omtrent to tredjedeler av amerikanerne det samme.

Selv om retten til abort støttes av stadig flere amerikanere, knytter de ikke nødvendigvis dette til presidenten.

Omtrent halvparten av folk som sier abort bør være lovlig i de fleste tilfellene, stemte på Trump.