Slik omgår Putin sanksjonene. Oppskriften er enkel.

Vestlige våpendeler havner fortsatt i Russland. Oppskriften er svært enkel.

President Vladimir Putin besøkte Uralvagonzavod-fabrikken, som produserer militært utstyr, i februar i år. Det er stor sjanse for at det er vestlige, sanksjonerte deler i utstyret som lages her. Foto: Ramil Sitdikov, Sputnik / NTB

Alt etter annekteringen av Krym og krigføringen i Donbas fra 2014 iverksatte Vesten en rekke sanksjoner mot Russland. De er blitt enda flere etter fullskalainvasjonen i februar 2022. Hensikten er å strupe Putins evne til å føre krig mot nabolandet.

Likevel havner sanksjonerte varer fra vestlige produsenter i russiske våpen. De brukes på slagmarken i Ukraina og rettes mot sivile mål i landet.

Det er slett ikke vanskelig for den russiske presidenten å få tak i vestlige våpendeler.

Tvilsom handel for 400 milliarder

Direkte salg av sanksjonerte varer fra Vesten til Russland er forbudt. Dermed går handelen via tredjeland. Enten fysisk – eller bare på papiret. Disse varene ble vanligvis ikke eksportert via disse landene før krigen.

Eksporten av vestlige varer via tredjeland som ikke har sanksjoner mot Russland, har økt voldsomt. Det viser analyser fra det norske selskapet Corisk. Firmaet har analysert brudd på sanksjonene mot Russland siden 2022.

En analyse av den økte handelen fra Vesten til Russland via ti slike tredjeland viser hvor store summer det er snakk om:

Denne importen utgjorde varer for nær 400 milliarder kroner fra mars 2022 til desember 2023, viser Corisks analyser.

Erlend Bollman Bjørtvedt og Corisk har dokumentert en enorm økning i videresalg av sanksjonerte produkter via land som ikke har sanksjoner mot Russland. Foto: Monica Strømdahl

– 40 prosent sendes direkte fra Europa

Tyrkia og De forente arabiske emirater er de største landene for videresalg av vestlige produkter til Russland.

Men videresalg skjer også via land som Kasakhstan og andre tidligere Sovjet-stater. Da er det snakk om varer som sjelden er innom landet. Det står bare som mellomledd i tollpapirene.

– Vi kaller slike land for «mellomleggspapir». Vestlige produsenter eksporterer varene. Land som Kasakhstan leverer papirer på at varene er solgt til dem. Men i realiteten går produktene direkte fra Europa til Russland, forklarer daglig leder Erlend Bollman Bjørtvedt i Corisk.

Han anslår at 40 prosent av de sanksjonerte varene sendes direkte fra europeisk jord, mens 60 prosent fysisk er innom et tredjeland.

Når er eksporten ulovlig?

Det er altså straffbart å selge en sanksjonert vare direkte til Russland. Ingen store vestlige selskaper gjør det.

Men hva sier regelverket når varen er videresolgt av andre? Er produsenten fortsatt ansvarlig når produktet har skiftet eier mange ganger før det havner i Russland?

– Hvis det er forbudt å selge det aktuelle produktet til Russland, så er det også forbudt å selge det indirekte. I tillegg er det et eget forbud i EU om omgåelse, forklarer sanksjonsadvokaten Tine Vigmostad i advokatfirmaet Wikborg Rein. Hun har jobbet med sanksjonsetterlevelse helt fra Russlands annektering av Krym for ti år siden og kjenner reglene godt.

Juristene Tine Vigmostad, partner (t.v.) og Hanne Gundersrud, senioradvokat hos advokatfirmaet Wikborg Rein er sanksjonseksperter. Foto: Sten E. Eriksen / Wikborg Rein

– Det er klart at det er forbudt å selge sanksjonerte varer indirekte til Russland. Så er spørsmålet hvor langt man må gå for å sjekke at man ikke selger varer indirekte til sanksjonerte land, påpeker Vigmostad.

Ulike skyldkrav

Hun forklarer at reglene er ulike:

• I Norge vil det være avgjørende om man har vært så aktsom som man burde være under omstendighetene.
• I Storbritannia og USA blir det et sanksjonsbrudd uansett. De har ikke dette skyldkravet. Man risikerer også omfattende bøter og reaksjoner ved å bryte amerikanske og britiske sanksjoner. I verste fall kan man bli sanksjonert selv.

Hanne Gundersrud jobber også med sanksjonsetterlevelse i Wikborg Rein. Hun sier at klienter får anbefaling om å gjøre en grundig risikovurdering og å ha sanksjonsklausuler i kontraktene. De bør kreve at den de selger til, ikke videreselger varen i brudd med sanksjonsreglene – hverken til sanksjonerte land eller parter.

– Hvis alle har slike klausuler nedover i kontraktkjeden, vil et slikt salg være et kontraktsbrudd. Sammen med en grundig risikovurdering og løpende oppfølgning har selskapet da normalt gjort det de kan for å sikre at varen ikke selges videre i brudd med sanksjonene lenger ned i kjeden, sier Hanne Gundersrud.

De siste sanksjonspakkene som EU og USA har vedtatt, har sterkt fokus på å ramme omgåelse av sanksjonene. Selskaper som er registrert i tredjeland som Tyrkia, De forente arabiske emirater og Kina, blir nå sanksjonert selv for å bryte vestlige sanksjoner.

Er produsentene av sanksjonerte varer som ender i Russland, rettslig ansvarlig for sanksjonsbruddene? Det kan ikke Aftenposten fastslå.