2 weeks ago
14
Eksperter:
Spionsatellitter og flyforbudssone har vært tema under møtene.
Publisert 28.08.2025 07:45
Etter toppmøtet i Alaska tidligere i august har flere europeiske land og Ukraina lagt frem forslag til en avslutning på krigen i Ukraina.
Ifølge kilder som Financial Times har snakket med, skal europeiske land være villige til å sende styrker til Ukraina dersom USA overvåker og beskytter disse styrkene.
Titusenvis av soldater
I forrige uke skal president Donald Trump ha fortalt europeiske ledere under et møte i Det hvite hus at USA vil delta i «koordineringen» av sikkerhetsgarantier for Ukraina, skriver avisen.
Frankrike og Storbritannia er blant landene som vil utplassere styrker i Ukraina etter krigen.
Nøytrale, fredsbevarende styrker skal ifølge planene patruljere en demilitarisert sone i Ukraina, mens Nato-land skal bevæpne og trene ukrainske styrker, hevder avisens kilder.
USA skal være villig til å bistå med etterretning hvis en europeisk styrke med titusenvis av soldater sendes til Ukraina, heter det videre.
Den europeiskledede avskrekkingsstyrken skal fungere som en «tredje forsvarslinje» mellom Russland og Ukraina, ifølge Financial Times.
– Ingen har så store etterretningskapasiteter som USA. Det gjelder spesielt de tekniske kapabilitetene som kan redusere risikoen for et vestlig militært bidrag i Ukraina, forklarer etterretningsekspert Tom Røseth til TV 2.
– Unike kapasiteter
De strategiske støttekapasitetene som USA skal være villige til å bidra med, omtales i Nato-alliansen med forkortelsen ISR, som oversatt til norsk betyr etterretning, overvåking og rekognosering.
Røseth, som er hovedlærer i etterretning ved Forsvarets stabsskole, sier at ingen andre land enn USA har et så stort etterretningsnettverk.
– Ikke minst «Five Eyes», som sammen kan identifisere russiske trusler gjennom spesielt teknisk innhenting, sier Røseth til TV 2.
Han sikter til alliansen som består av USA, Storbritannia, Canada, New Zealand og Australia, og bygger felles situasjonsbilde gjennom såkalt signaletterretning.
– Europa har god etterretningskapasitet, men ikke samme ressursbase og dermed trolig ikke på samme nivå, eksempelvis innen satellitter, sier Røseth.
Luftmaktsekspert Lars Peder Haga sier at USA har unike kapasiteter når det gjelder etterretning og overvåking, særlig fra verdensrommet.
– Både i forkant av fullskalainvasjonen og etterpå har amerikansk støtte til Ukraina på dette området vært veldig viktig, sier han.
Disse kapasitetene kan gi en eventuell europeisk avskrekkingsstyrke situasjonsforståelse, og tidlig varsling om russiske krenkelser av en demarkasjonslinje eller angrep gjennom luften, sier Haga til TV 2.
Flyforbudssone
USA skal ifølge den europeiske finansavisen også være villige til å delta i en europeiskledet flyforbudssone og et luftvernskjold for Ukraina.
– USA er også Nato-partneren med desidert størst
luftressurser, ikke bare i form av avansert luftvern som Patriot og kampfly,
men også støtteressurser som tankfly, overvåkings- og etterretningsfly, samt
kommando- og kontrollkapasiteten som vil være nødvendige for å håndheve en
flyforbudssone, sier Haga.
Førsteamanuensen ved Luftkrigsskolen sier at slike bidrag med luftressurser tidligere har vært vurdert som «tryggere» enn å sette inn bakkestyrker.
Dette fordi USA både er så teknologisk og taktisk overlegent, og at fly kan være basert på relativt sikker avstand fra direkte kamphandlinger på bakken, forklarer han.
– Nå er Russland en litt annen motstander, med betydelig evne til å angripe med presisjonsvåpen på lang avstand, sier Haga til TV 2.
Luftmaktseksperten sier at en avskrekkingsstyrke i Ukraina, eller en styrke som skal håndheve en flyforbudssone, bør ha og vise troverdig evne til å angripe russiske kampflybaser, kryssermissilbærende skip og dronebaser inne på russisk territorium.
– Det har det ikke vært vilje til når spørsmålet om en
flyforbudssone har kommet opp tidligere, av frykt for å eskalere til en
fullskala krig mellom Russland og Nato, sier Lars Peder Haga til TV 2.
Luftvern-skjold
Ifølge Frankrikes president har USA forpliktet seg til Ukrainas sikkerhetsgarantier.
De nye signalene om at USA vil delta i beskyttelsen av Ukraina etter krigen betegnes ifølge NTB som «en kursendring». Tidligere i år sa Trump-administrasjonen at USA ikke ville delta i beskyttelsen av Ukraina etter krigen.
Etter møtet i Det hvite hus hadde forsvarsministrene i Finland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Tyskland og Ukraina også møter i Washington, der forslag til sikkerhetsgarantier i Ukraina ble diskutert.
Røseth sier at amerikansk teknologi vil være spesielt relevant for en «luftvern-paraply» over Ukraina, for å sikre at overvåkingen er koblet til luftvern som kan skyte ned ballistiske missiler.
Søndag ble det kjent at Norge vil bidra med sju milliarder kroner til ukrainsk luftvern. Norge og Tyskland skal betale for to Patriot-systemer inkludert missiler.
I sommer sa Trump at han vil sende Patriot-missiler til Ukraina, men at europeerne skal betale.
– Per nå er det få alternativer til det amerikanske Patriot-systemet, forklarer Røseth.
Han legger til at amerikanske komponenter er til stede i mye av målstyringen til europeiske våpen, slik som Storm Shadow-missilene, og kan legge føringer for bruk av slike våpen.
– Derfor er det viktig å ha amerikanerne mer integrert i en fellesoperativ militær støtte. Europa ønsker USA med politisk og militært, for å hindre plutselige endringer og manglende sikkerhetsgarantier, sier Tom Røseth til TV 2.
– Umulig å tenke seg
Onsdag roser Putins talsmann Dmitrij Peskov USAs initiativ til å løse konflikten, men understreker at Russland er kritisk til at Europa skal stille sikkerhetsgarantier til Ukraina.
Peskov sier at Russland ikke vil godta Nato-styrker på bakken i Ukraina. Utenriksminister Lavrov har tidligere kalt Trumps møte med de europeiske lederne og Ukrainas president for «klønete europeiske forsøk» på å endre Trumps posisjon.
Ukraina ønsker å ha på plass en enighet om sikkerhetsgarantier før måneden er omme.
Luftmaktseksperten Haga mener at Russlands høyest prioriterte mål er å sikre et «tamt» Ukraina, som ikke fører en selvstendig utenrikspolitikk, også utenom delene av landet som er under direkte russisk okkupasjon.
– Utenlandske styrker på ukrainsk jord står i full motsetning til dette, og det er bortimot umulig å tenke seg at Russland vil gå med på en våpenhvile eller fredsavtale som innebærer noe slikt i dagens situasjon, sier Haga og legger til:
– Det vil neppe være aktuelt før Russland oppfatter at de er i ferd med å tape på slagmarken og ser det som klokt å berge det de alt har tatt.
English (US) ·