Slik kan den norske befolkningen være borte om 1000 år

Det kan ikke utelukkes at barnetallet etter hvert kan komme helt ned til 1,40, men det virker ikke særlig sannsynlig ut fra erfaringene fra andre land, skriver Øystein Kravdal. Foto: Shutterstock, NTB

Avislesere kan få inntrykk av at det er betydelig risiko for demografisk kollaps i Norge.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Utgangspunktet for dysterheten er at «samlet fruktbarhetstallfruktbarhetstallSamlet fruktbarhetstall er et mål for hvor mange barn kvinner i en befolkning i snitt vil føde dersom det gjeldende fruktbarhetsmønsteret varer ved. Kilde: Store norske leksikon» i Norge nå er 1,40, og det er dessuten vist til at dette tallet bare er 0,7 i Sør-Korea.

Litt forenklet kan vi si at hvis kvinner i en befolkning i snitt får 1,40 barn i løpet av livet, og det er konstant dødelighet og ingen nettoinnvandringnettoinnvandringNettoinnvandring er lik innvandring minus utvandring. Nettoinnvandringen kan være positiv (hvis det flytter flere inn enn ut) eller negativ (hvis det flytter flere ut enn inn). Kilde: Store norske leksikon, vil hver generasjon være 32 prosent mindre enn den foregående (0,32 er 1 minus ratioen mellom 1,40 og det såkalte reproduksjonsnivået, som er 2,06).

Dette betyr at Norges befolkning blir 32 prosent mindre i løpet av 30 år. Om 90 år, eller tre generasjoner, vil den være 69 prosent mindre. Forlenger vi denne regneøvelsen, vil den norske befolkningen være borte om 1000 år.

I perioder med økende fødealder, som vi har nå, er imidlertid «samlet fruktbarhetstall» mye lavere enn det antall barn kvinner får i løpet av livet. Et godt eksempel er at «samlet fruktbarhetstall» i 1983–84 var på (til da) rekordlave 1,66, mens alle fødselskull som da var i fruktbar alder, endte opp med mer enn to barn i snitt.

Kvinner som var 45 år i fjor (født i 1978), hadde 1,90 barn, etter et fall fra 2,05-2,10 blant dem som er født 15–30 år tidligere.

Enda større utfordringer

Det er sannsynlig med en fortsatt nedgang: Lengre skolegang, mer økonomisk usikkerhet, høyere boligpriser, sterkere interesse for en type livsutfoldelse som er vanskelig å forene med å ha barn, økt bruk av «datingapper» og mye annet kan bidra til videre økning i både barnløsheten og alderen ved første samlivsinngåelse og første fødsel.

Disse endringene kan også minske sannsynligheten for å få mer enn ett barn, og ikke bare på grunn av den høyere førstefødselsalderen. Det kan selvsagt ikke utelukkes at barnetallet (hvor mange barn som faktisk blir født) etter hvert kan komme helt ned til 1,40, men det virker ikke særlig sannsynlig ut fra erfaringene fra andre land.

Ingen europeiske land har i dag et så lavt barnetall ved 45-årsalderen som 1,40, men det er 1,5 i for eksempel Tyskland. Der det har vært svært mye vanskeligere enn i Norge for begge foreldre å ha lønnsarbeid mens barna er små.

I Japan er barnetallet litt under 1,5, og det faller nok ganske snart under 1,4 i Sør-Korea, der «samlet fruktbarhetstall» nå er på globalt bunnivå. I disse to landene møter foreldre enda større utfordringer, blant annet på grunn av lange arbeidsdager, ansvar for eldre i familien og oppfølging av barnas krevende skolegang.

Ekstremt langt frem i tiden

Hvis barnetallet for norske kvinner skulle holde seg mellom 1,75 og 1,90, noe vi altså ikke kan være sikre på. Da viser beregninger som ovenfor at det etter 90 år uten nettoinnvandring, blir en befolkningsreduksjon på 22 til 39 prosent istedenfor 69 prosent med et barnetall på 1,40.

I de første 90 årene vil reduksjonen bli mindre fordi vi nå tross alt har en ganske ung befolkning. SSB tar hensyn til slikt i sine prognoser.

I det veldig lange løp går vi imidlertid mot utslettelse selv om barnetallet er 1,75–1,90, akkurat som med ethvert annet barnetall under 2,06, mens alle høyere barnetall gir vedvarende vekst og etter lang tid en absurd stor befolkning.

Men slike prognoser ekstremt langt inn i fremtiden, med konstant fruktbarhet og uten innvandring, er kanskje ikke så interessante.