1 month ago
25
Vladimir Putins skyggeflåte har firedoblet seg siden invasjonen av Ukraina. Rederiforbundets leder har en klar formening om årsaken.
Publisert 14.01.2025 16:33
Hver dag seiler et titall skip ut i Østersjøen fra den russiske havna i Primorsk, nesten innerst i Finskebukta.
Skipene tilhører den såkalte skyggeflåten, en spøkelsesflåte på flere hundre tankskip som Russlands president Vladimir Putin er helt avhengig av for å få fraktet olje ut til verdensmarkedet.
Siden krigen i Ukraina brøt ut i 2022, har skyggeflåten vokst kraftig.
Før krigen var det i all hovedsak av tankskip fra Iran og Venezuela, i tillegg til en del skip som gikk i innenriksfart. Flåten utgjorde da rundt 5 prosent av tanksegmentet.
I dag har skyggeflåtens andel av verdensflåten vokst til over 20 prosent. Mange av skipene tilhører rederier i Midtøsten eller land som India – det vil si land som ikke er rammet av vestlige sanksjoner.
– Vi frykter at den skal bli enda større, sier Rolf Thore Roppestad, toppsjef i sjøforsikringsgiganten Gard.
Vil justere kursen
Tirsdag inviterte Rederiforbundet pressen til et møte om situasjonen. Administrerende direktør Knut Arild Hareide er ikke i tvil om hva som driver utviklingen:
Det er sanksjonene.
Nå mener Hareide at Vesten må justere kursen. Han kaller utviklingen bekymringsverdig.
– Vi støtter at vi skal ha sanksjoner, understreker Hareide.
– Spørsmålet vi stiller oss, er om vi kan gjøre sanksjonene enda bedre, enda mer treffsikre, slik at vi ikke får utilsiktede konsekvenser, som en skyggeflåte som er så stor.
USA ved roret
Hareide påpeker at det er USA og G7-landene som har utformet sanksjonene. Dermed er det begrenset hva Norge kan gjøre.
– Vår jobb blir eventuelt å påvirke G7-landene, med USA i spissen, sånn at vi kan få et enda bedre regelverk, sier Hareide til TV 2.
Nøyaktig hva som bør gjøres, er han derimot mer uklar på.
Roppestad i forsikringsselskapet Gard anslår at Putin får dekket 100 prosent av sitt oljetransportbehov gjennom skyggeflåten.
– Det bygger seg opp to parallelle flåter, og det syns vi er veldig bekymringsfullt, for det vil føre til store utfordringer ved skadehåndtering, forklarer Roppestad.
Skjulte eiere
Skipene i skyggeflåten er ofte gamle og i dårlig stand. I mange tilfeller er det også vanskelig å finne ut hvem som eier dem.
– Disse skipene er ganske gamle og har en uoversiktlig eierstruktur. Det kan være umulig å finne ut hvem som er eieren. Disse skipene endrer også flagg hele tiden, påpeker Hareide.
Det truer de seriøse aktørene, advarer han.
– Det er klart at dersom en del av flåten kan ha lavere standarder, gjøre dette billigere og med en større risiko, så kan jo de vinne segment fra den delen av næringen som jobber seriøst. Det bekymrer naturlig nok oss, men det bør bekymre alle verdens borgere, sier Hareide.
– Er du redd for at Rederiforbundet kan virke svakt overfor Putin?
– Nei, for vi har støttet sanksjonene. Og vi er bare opptatt av at vi kan ikke bygge opp en flåte som òg kan være et redskap for land som Russland.
Skrekkscenariet
Selskapet Roppestad er sjef for, Gard, er verdens største innen sjøforsikring og medlem av The International Group of P&I Clubs (IG), en paraplyorganisasjon som til sammen forsikrer cirka 79 prosent av verdensflåten.
Nå frykter han at det skal utvikle seg to parallelle flåter:
Én flåte for den vestlige verden, med sine standarder for sikkerhet og forsikring, og en annen flåte med eldre skip og høyere ulykkesrisiko.
Hvis en oljetanker grunnstøter, kan konsekvensene bli skrekkelig store dersom ingen vil betale for oppryddingen.
Han forklarer med et eksempel:
– Hvis det er en kollisjon mellom et av våre skip og et skip i skyggeflåten, vil ikke vår forsikring gjelde overfor skyggeflåteskipet, siden det er en sanksjonert enhet. Vi har ikke lov til å gjennomføre en transaksjon til det sanksjonerte skipet, sier Roppestad.
English (US)