Slår alarm: – Flere vil dø

– Jeg fikk blodforgiftning. Immunforsvaret var på null, jeg hadde ingenting å kjempe med på egenhånd. Jeg fikk høy feber, og ble likblek. 

Da var det kun én ting som kunne redde 34 år gamle Kristin Molven; antibiotika. 

Tilgang til antibiotika er ingen selvfølge, det er en begrenset ressurs. Også i Norge har det vært mangel på dette livreddende medikamentet og virkestoffer til å produsere det, spesielt etter pandemien. 

TRUSSEL: Får vi flere antibiotikaresistente bakterier, vil flere dø av kreftbehandling, sier assisterende generalsekretær i kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

En enda større trussel er at bakterier som er resistente mot antibiotika er på fremmarsj i verden. Mange land, spesielt sør i Europa som Spania og Italia er svært liberale med bruk av antibiotika i både landbruket og i helsevesenet. dette har bidratt kraftig til at bakterier har utviklet resistens. 

Helsevesenets klimakrise

Det er direkte livstruende for alvorlig syke pasienter som blir rammet av infeksjoner. 

Norge har hatt en restriktiv politikk og antibiotikabruk har hatt en god effekt for pasienter her. Men vi er ikke skjermet for trusselen. 

I sin årsrapport i 2023 skrev Folkehelseinstituttet at de hadde registrert en økning i resistente bakterier i Norge, og pekte på økt reisevirksomhet etter pandemien som en årsak. 

– Det kan fort bli et problem her. Vi ser at dette er et stort problem internasjonalt, og dette er noe som etter hvert vil fraktes til Norge,  sier assisterende general sekretær i Kreftforeningen Ole Alexander Opdalshei.

– Flere vil dø av behandlingen

– Hvordan? 

– På flere måter, som gjennom turisme. Folk reiser mye mer enn før. Noen havner på sykehus i andre land og tar med seg bakteriene tilbake til Norge.

Opdalshei får ikke understreket nok hvor viktig antibiotika er, og fraværet av resistente bakterier er for kreftbehandlingen i Norge. 

– Det er kjempeviktig. Hver femte kreftpasient har behov for antibiotika i løpet av behandlingsopplegget. 

– Står vi i fare for å ikke kunne behandle  alvorlig sykdom? 

– Ja, det kan vi. Det sies at antibiotikaresistens er helsetjenestenes klimakrise. Får vi flere resistente bakterier, kan utviklingen gå feil vei og flere vil dø av kreftbehandlingen. 

Behandlingen Kristin Molven fikk, var beinhard. Hun er selv lege.

I november 2021 ble hun diagnostisert med en aggressiv form for lymfekreft. Hun gjennomgikk en behandling som gikk bra, og ble erklært kreftfri. 

Kreft i ryggmargen

Men det var for tidlig. 

Hun begynte å føle lammelser bare noen uker senere. På kort tid ble hun lam fra livet og ned, og ble avhengig av rullestol. Etter omfattende undersøkelser kom den nedslående beskjeden. Hun hadde kreft med spredning. 

UTEN IMMUNFORSVAR: Alvorlig syk, men med motet oppe på Radiumhospitalet Foto: Privat

Kreften hadde satt seg i ryggmargen. 

–  Hvis du får lymfekreft i sentralnervesystemet, slik jeg fikk, har man uten behandling seks uker igjen å leve, forteller hun.  

Hun skulle gjennomgå fire runder med cellegiftkur, den siste ekstremt kraftig før hun skulle transplantere nye stamceller inn i margen. Hver av dosene tappet henne fullstendig for immunforsvar, hun hadde ikke hvite blodceller igjen.  

Kroppen var fullstendig uten selvforsvar. En minste infeksjon, en liten forkjølelse kunne være livstruende. 

– Da fikk jeg sepsis, blodforgiftning. Og det på et tidspunkt jeg manglet immunforsvar. Jeg ble svært syk. Uten antibiotika hadde jeg ikke overlevd den behandlingen, sier Kristin Molven. 

LEGE: Kristin, som selv er lege, måtte gjennom tøff behandling for å bli frisk. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Regjeringen har en plan

– I mange andre land tror jeg ikke de har ressurser til å ikke behandle den sykdommen. For å komme seg levende gjennom det, kreves det masse infeksjonskontroll. 

– Jeg var heldig som kunne få behandling her, når vi har den tryggheten at vi har antibiotikaen om infeksjon skulle ramme. Heldigvis er ikke antibiotikaresistens så utbredt her, sier hun. 

Men, Norge blir i større og større grad en del av verden, og tirsdag lanserte regjeringen en handlingsplan på 35 punkter for å bekjempe utbredelsen av antibiotikaresistente bakterier.   

MOTSTAND MOT RESISTENS: Helseminister Jan Christian Vestre la tirsdag frem en 35-punkt plan i kampen mot antibiotikaresistente bakterier. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Denne handler både om forebygging og en restriktiv politikk her hjemme, men også om internasjonalt samarbeid for å redusere helsetrusselen. 

– Bakterier og virus kjenner ikke landegrenser, det gjør heller ikke antimikrobiell resistens (også kalt antibiotikaresistens, red anm.). Derfor er det viktig at vi har en internasjonalt koordinert innsats, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. 

– Må ikke hvile

Problemet er at antibiotika, enn så lenge, er svært effektiv mot infeksjoner, både i landbruket og i sykdomsbehandling hos mennesker.  Overdreven bruk kan undergrave nettopp dette, sier helseministeren. 

– I det enkelte tilfellet kan det høres tilforlatelig ut, men for samfunnet er det en stor, stor utfordring hvis det utvikler seg resistens, rett og slett fordi det kan ta oss flere tiår tilbake og ødelegge mange av de medisinske fremskrittene vi har oppnådd. I verste fall vil folk dø fordi behandlingen ikke er effektiv, advarer Vestre.

FRISK: Kristin Molven er tilbake i jobb som lege, og nyter livet med familien. Foto: Privat

Han får selvsagt støtte fra en som er takknemlig for å være live, kanskje takket være en restriktiv norsk holdning. Kristin Molven mener vi ikke kan slå oss til ro med at lille Norge til nå har vært skjermet. 

– Vi kan ikke hvile oss på det. Verden blir mindre og mindre. Vi er ute og reiser og resistente mikrober kan komme til oss. Alle bruk av antibiotika kan generere resistens.  Det er fem millioner dødsfall på grunn av antibiotikaresistens hvert år, og jeg vil jo ikke at dette skal ramme oss. 

– Dette er en ressurs som kan redde folks liv.

– Slike som deg?

– Ja. Og kreftpasienter som kommer etter meg,