Slakter justisministerens utspill: – Forbannet

5 hours ago 1

– Jeg blir forbannet.

Det sier leder Marianne Solberg i Fellesorganisasjonen til TV 2 om justisministerens siste uttalelser.

I «Politisk kvarter» på NRK tirsdag morgen sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) at hun ønsker strengere straff for unge kriminelle. Hun møtte Frp-leder Sylvi Listhaug til debatt.

– Som dommer har jeg lært at straff funker, og den må komme raskt og ha et innhold, sa Aas-Hansen.

Justisministeren mener at straff bør bli mer brukt.

– Det er først når de kommer i fengsel at vi faktisk klarer å få dem ut av kriminalitet, sa hun.

– Vantro

Fellesorganisasjonen er fagorganisasjonen for sosialarbeidere.

– Vi ikke må forenkle denne problemstillingen og tro at det kun hjelper å fengsle og straffe hardere, sier leder Marianne Solberg til TV 2.

– Jeg reagerte med vantro. Jeg liker ikke de signalene som kommer. Jeg opplever at det ble en ekstremt skeiv debatt hvor justissektoren og politiet ble fremstilt som den eneste løsningen på et veldig komplekst problem, sier hun.

– Jeg reagerer på at justisministeren så tydelig slår fast at «straff virker» for disse ungdommene og at det er først når de blir fengslet at de kommer seg ut av kriminalitet. All vår fagkunnskap viser nemlig det motsatte, sier hun.

Nye tiltak mot ungdomskriminalitet

I dag ble en rekke tiltak vedtatt i Stortingets justiskomité om å forebygge og forhindre ungdomskriminalitet.

Ett av forslagene som ble vedtatt er å innføre visitasjonssoner, altså soner hvor politiet kan ransake folk uten mistanke. Forslaget ble fremmet av Høyre og Frp, og ble støttet av Senterpartiet.

Dette var noe også tidligere justisminister Emilie Enger Mehl kjempet for.

Nåværende justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sa imidlertid klart i fra om hva hun mente om forgjengerens kontroversielle forslag.

– Jeg har vansker for å se at det er noe som jeg kan slutte meg til nå, sa justisministeren til pressen på nøkkeloverrekkelsen forrige tirsdag.

En uke senere blir hun overkjørt av Stortingets justiskomité.

Senterpartiets saksordfører Sandra Borch mener at justiskomiteens innstilling er en gladnyhet.

– Politiet trenger flere virkemidler for å håndtere ungdomskriminaliteten. Vi mener at visitasjonssoner er noe som kan funke, spesielt for å få kontroll på våpen, sier hun til TV 2.

– Nå har vi gitt Stortinget en frist til 1. september for å gjennomføre de lovendringene som må til for å få gjennomført visitasjonssoner, legger Borch til.

Disse punktene ble det flertall for i justiskomiteen:

Fremme de nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av visitasjonssoner for våpenkontroll, innen 1. september 2025.
Tilpasset bo- og rehabiliteringstilbud for barn under den strafferettslige lavalderen som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet
Nødvendige lovendringsforslag for å gjøre det enklere for påtalemyndigheten å inndra verdier som er frembrakt ved kriminelle handlinger
Kriminalisere utnyttelse av barn og unge til ulovlig virksomhet i eget straffebud. Lovverket bør gjøre det straffbart å rekruttere, betale, instruere, overlevere eiendeler til eller på annen måte involvere noen som er under 18 år, i kriminell virksomhet
Legge til rette for implementering av hurtigspor for rask pådømmelse av lovbrudd begått av gjerningspersoner som var under 18 år på handlingstidspunktet innen 2026 i de resterende politidistriktene.
Sikre en skjerpelse av straffenivået for ulovlig våpenbesittelse.
Sikre at utlendinger som har begått eller som det er grunn til å tro at vil komme til å begå kriminalitet, bortvises eller utvises fra landet raskere.
Gjennomføre et prøveprosjekt for automatisk skuddeteksjon i Oslo.
En til en oppfølging av unge i faresonen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

Vil lytte til Danmark

I et intervju med VG forrige uke røpte den ferske justisministeren en trepunktsplan for å få bukt med ungdomskriminaliteten.

Ett av punktene handler om å fotfølge unge gjengangere 24/7.

TV 2 har tidligere skrevet om Danmark hvor unge fotfølges for å forhindre kriminalitet.

TV 2 fortalte om sosialpedagogen Christian Leth som selv vokste opp i bydelen Nørrebro i København, og som «fotfølger» en gruppe vanskeligstilte gutter fra eget nabolag.

Tiltaket kalt «Aktive drenge» er et samarbeid mellom politiet, skoleverket og barnevernet med formål om å aktivisere ungdommer, slik at de ikke begår kriminalitet.

Justisministeren sa tirsdag morgen at hun vil at de unge skal «fotfølges» av folk med kompetanse, og at det er opp til kommunene å gjøre dette arbeidet.

– Vi kan alle gripe inn hvis det skjer noe der og da, men dette skal være personer som har god erfaring, kunnskap og utdanning som må følge ungdommen, sa Aas-Hansen.

Hva er visitasjonssoner?

Et geografisk avgrenset område, som ofte er utsatt for kriminalitet, hvor politiet kan kroppsvisitere folk uten mistanke eller bevis.
Forkjemperne for slike soner mener dette er et viktig tiltak for å hindre at folk bærer våpen ulovlig.
Motstandere mener at dette vil føre til raseprofilering eller mistenkeliggjøring av sårbare grupper i samfunnet.
Forsvarergruppen (en faggruppe i Advokatforeningen) har gått hardt ut mot forslaget

– Kan ikke gjøre det lovlig

Solberg trekker fram justisministerens forslag om «fotfølging» av ungdom, og mener at fremstillingen av forslaget reiser flere spørsmål.

– Det blir fremstilt i dag som en del av justiskjeden, ikke noe man samarbeider med ungdommen og familien om. Det fremstilles ikke som et frivillig tilbud om meningsfylte aktiviteter og oppfølging, sier hun.

– Man kan ikke lovlig fotfølge barn og ungdom mot sin vilje, uten å ha en lovhjemmel til det, sier Solberg og legger til:

– I og med at dette skal gjelde barn – og ikke bare dersom barn som har begått kriminalitet, men også barn som står i fare for å begå alvorlig kriminalitet – så kan det jo heller ikke være en domstol som kan dømme de til det. Her er det mange problemer.

Solberg sier at hennes kollegaer i Danmark forteller at «Aktive drenge» ikke handler om «fotfølging».

– Det handler ikke om en straffereaksjon, eller er tvangshjemlet. Der fremstilles den såkalte fotfølgingen som et frivillig tilbud om meningsfylte aktiviteter og oppfølging. Alle ungdommene inngikk i prosjektet frivillig og i samarbeid med familien, sier hun.

Read Entire Article