Slaget som endret livet hennes

Loga sámegillii.

Máret Hildur Stueng kjenner hvordan knyttneven til kjæresten treffer ansiktet hennes.

Alt blir svart.

Hun mister bevisstheten.

I det hun våkner opp igjen, klarer hun ikke å se. Synet er borte.

Det er ikke første gang han legger en hånd på henne, men denne gangen frykter hun for livet sitt, hevder Máret Hildur.

Med et hjerteskjærende skrik roper hun etter hjelp.

– Jeg er redd, for jeg kan ikke se noen ting, forteller hun.

To personer griper inn og ringer politiet.

Mannen, som nå er hennes ekskjæreste, blir arrestert og anmeldt av påtalemyndigheten.

Samtidig blir Máret Hildur sendt på legevakta og må sy fire sting i ansiktet.

Máret Hildur måtte sy fire sting i ansiktet. Hun ble ikke blind, men mistet synet for en liten stund.

Foto: Privat

Máret Hildurs ekskjæreste er kjent med innholdet i saken, men vil på nåværende tidspunkt ikke kommentere anklagene.

Mannen i stua

Det hele startet fire måneder før voldsnatten.

Máret Hildur hadde invitert en venn hjem til seg, og han tok med seg noen kompiser.

En av mennene som kommer inn stua hennes skiller seg ut.

– Han kommer inn døra. Jeg synes han ser kjempekjekk ut.

Máret Hildur og mannen snakker sammen, og blir bedre kjent. Det er hyggelig.

– Tre dager etterpå kommer han på besøk til meg. Og han gikk aldri ut igjen. Han flytta inn den dagen.

Det «perfekte» paret

De blir fort kjærester.

Men det tar ikke lang tid før Máret Hildur merker at noe ikke er som det skal.

Plutselig blir han kontrollerende. Kaller henne stygge ord.

Når hun kommer hjem fra jobb står han av og til klar ved inngangsdøren for å kroppsvisitere henne.

– Han lukter på meg og stikker fingrene sine i alle kroppens åpninger. Han sjekker om jeg har sæd der. Han var redd for at jeg hadde sex med kolleger, forteller Máret Hildur.

Venner av henne han ikke likte måtte blokkeres.

Alle telefonsamtalene må være på høyttaler.

Dersom hun skal snakke med noen uten å bli hørt, må det skje på vei til og fra jobb.

Hun føler seg innestengt.

– Vi var nesten aldri utenfor hjemmet vårt. Det føles på en måte at dette er et fengsel jeg har vært i, forteller Máret Hildur.

Máret Hildur vet at det som skjer er galt, men hun deler det nesten ikke med noen.

– Det var ikke så veldig mange som visste det. Utad så fremsto det bare som det perfekte forholdet.

– Jeg levde ikke mitt eget liv. Jeg var bare statist i hans, sier hun.

Slik pågår det i fire måneder, frem til den kvelden alt svartnet.

Enda en belastning

Máret Hildur går inn i rettssalen.

Hun ser på mannen som en gang var kjæresten hennes sitte på tiltalebenken.

Han som, ifølge Máret Hildur, har truet, sparket, slått og spyttet på henne.

Hun synes ikke han ser så kjekk ut lenger.

Det siste året har hun gått rundt med voldsalarmen i den ene hånda og mobiltelefonen med politiets nummer klart i den andre.

Han har fått besøksforbud, men ekskjæresten har forsøkt å oppsøke henne flere ganger, hevder hun.

Slik gikk Máret Hildur rundt etter voldshendelsen. Med nødnummeret på mobilen i den ene hånda og voldsalarmen i den andre.

Slik gikk Máret Hildur rundt etter voldshendelsen. Med nødnummeret på mobilen i den ene hånda og voldsalarmen i den andre.

Nå ser hun frem til å bli legge det vonde bak seg, så godt det går.

Men istedenfor blir opplevelsen i retten enda en bekymring og belastning for Máret Hildur.

Følte seg til bry

Máret Hildur har i forkant av rettssaken bedt om å forklare seg på morsmålet sitt, nordsamisk.

Det har hun rett til, ifølge loven.

Dette handler ikke kun om at det er praktisk for Máret Hildur.

– På samisk får jeg forklart meg riktigere. Det handler om at jeg vil føle meg trygg.

Dette notatet hadde Máret Hildur med seg i retten.

Men raskt oppstår det problemer. Det er teknisk trøbbel knyttet til tolken, og forklaringen hennes blir utsatt.

Hun føler at alt er hennes skyld.

– Man kunne se at folk var frustrert. Det funka ikke. Jeg tenkte: «Nå er det jeg som forsinker alle sammen», forteller hun.

Det vokser en klump i brystet hennes.

– Flere sa: «Vi må skynde oss. Vi rekker ikke alle vitnene.» Det var ikke så veldig kult, forteller Máret Hildur.

Når dommerne endelig får begynt å stille henne spørsmål på norsk, klarer hun ikke å svare på samisk.

Hun vil ikke være til bry.

– Du vil jo vise deg fra din beste side og være samarbeidsvillig.

Etter at rettssaken er ferdig, sitter Máret Hildur igjen med en vond følelse.

– Fy faen. Dette er ikke greit.

– Jeg tror at de som snakker norsk som morsmål, og forklarer seg på norsk, blir bedre ivaretatt. Og at de har bedre sjanser, rett og slett, sier Máret Hildur.

Gjentagende fenomen

Denne problemstillingen kjenner advokat Trond Biti godt.

Han har jobbet med mange samiske klienter som i utgangspunktet har sagt at de vil vitne eller forklare seg på samisk.

– Det er et gjentagende fenomen at personer som egentlig skal forklare seg på samisk, ender opp med å ta det på norsk i det de får spørsmål stilt på norsk, sier Biti.

Dette tror ikke Biti alltid vil ha så mye å si for resultatet i en rettssak, fordi de aller fleste behersker norsk.

– Og vanligvis er det sterke bevis som legges til grunn for å dømme i straffesaker.

– Men jeg har noen ganger som forsvarer følt på at dette ikke ble helt bra når de måtte forklare seg på norsk.

Advokaten mener at dette er spesielt viktig i saker der forklaringens troverdighet er viktig. Han trekker frem voldtektssaker som eksempel.

– Dersom rettsspråket truer troverdigheten og dermed rettssikkerheten til min klient, så skal det tilrettelegges for at de får forklart seg på samisk. Det er en helt naturlig forventning.

Vil forbedre samisk rettssikkerhet

Administrasjonssjef Kari Mette P. Foslund i Indre og Østre Finnmark tingrett sier at de ikke kan kommentere detaljene i saken.

– Generelt vil vi likevel understreke at retten har et særskilt ansvar for å sikre at samisktalende parter og vitner får ivaretatt sine rettigheter, herunder retten til å bruke samisk språk i retten.

Foslund sier at de vil gjennomgå erfaringene fra denne saken. Dette skal de gjøre for å sørge for at samiskspråklige får bedre informasjon og tilrettelegging i fremtiden.

– Vi erkjenner at det å møte i retten kan være en belastende opplevelse, og at det for mange kan oppleves krevende å bruke samisk språk i en formell rettssituasjon. Dette er noe vi tar på alvor.

Dommen

Til tross for kluss i retten, så ble Máret Hildur trodd.

Ekskjæresten ble dømt til fem måneders fengsel i tingretten for kroppsskadene han påførte henne den kvelden da politiet grep inn.

I tillegg ble han dømt til å betale oppreisning og erstatning.

– Alle tre dommere trodde på meg. Det var veldig befriende, sier hun.

Han er ikke dømt for noen av de andre påstandene som fremkommer i denne artikkelen, og har anket dommen videre til lagmannsretten.

– Det er idiotisk. Jeg tror jeg ville vært glad om jeg var ham. Han slapp billig unna, etter alt det han har gjort mot meg, sier Máret Hildur.

Dommen slår likevel fast at det foreligger en rekke bevis som viser at ekskjæresten var den kontrollerende part i forholdet.

– Min klient har anket hele dommen og ønsker ikke å gi bemerkninger da dommen ikke er rettskraftig, sier mannens advokat, Anders Frydenberg.

Redningen

Livet går videre, også for Máret Hildur.

– Jeg har det veldig bra i dag.

Hun kjenner likevel på det at hun har endret seg etter forholdet med mannen.

– Jeg har blitt mer skeptisk til andre og mer isolert. Det er noe jeg aldri har vært før. Noe i meg er nok ødelagt for alltid.

Hun er på mange måter også glad for den kvelden i Karasjok, da alt gikk så galt.

Det er det som fikk henne ut av det destruktive forholdet.

– Hvis ikke vi hadde vært i Karasjok og vitnene ikke hadde sett det som skjedde, så tror jeg faktisk at jeg ikke hadde kommet meg vekk fra ham. At det var kanskje dette som faktisk redda meg.

– Jeg var så hjernevaska.