Skulle bli turistattraksjon

3 hours ago 1



I tett snødrev er et Junkers JU 52 fra det tyske flyvåpenet, Luftwaffe, på vei over Ringebu-fjellet. Klokka er 09:30, 30. oktober 1942. Ombord er et mannskap på fire, samt fire personer fra okkupasjonsmakten. De tok av fra Fornebu klokka 0830 med kurs for Værnes. Her er planen å tanke drivstoff før de fortsetter til Banak.

Saken oppsummert

  • Et Junkers JU 52 fly fra andre verdenskrig krasjlandet på Ringebu-fjellet i 1942. Vraket har siden blitt et populært turmål.
  • Trafikken til flyvraket forstyrrer villreinens beiteområder, og det er foreslått å fjerne det for å beskytte dyrelivet.
  • Ringebu kommune ønsket først å bevare vraket som en turistattraksjon, men har ombestemt seg etter at det ble delt opp i biter.
  • Innlandet fylkeskommune jobber nå med å finne en ny løsning for vraket, som heller ikke ønskes av Luftforsvarsmuseet.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Men i snødrevet over Ringebufjellet er det i ferd med å bygge seg opp tykke lag med is i forkant av vingene.  Løftet fra vingene blir stadig dårligere, til slutt ser ikke pilotene annen mulighet enn å gjøre en mer eller mindre kontrollert nødlanding på den snødekte vidda.

 GAIZKA IROZ / AFP / NTB

JUNKERS JU 52: Et fly av samme type som krasjlandet i Ringebufjellet 30. oktober 1942. Her i restaurert utgave over Frankrike i mai i år. Foto: GAIZKA IROZ / AFP / NTB

 ARND WIEGMANN / Reuters / NTB

JUNKERS JU 52: Passasjerkabinen i et fly av samme type som krasjlandet i Ringebufjellet 30. oktober 1942. Her i restaurert utgave hos flyselskapet JU-AIR på flyplassen i Duebendorf i Sveits i 2018. Foto: ARND WIEGMANN / Reuters / NTB

Etter det som ble en krasjlanding er en av pilotene omkommet og syv skadet. En til fra mannskapet dør etter kort tid.

Ulykken er beskrevet i lokalhistorieboka Hemgrenda fra 1999 der Ivar O. Nordrum, som var 16 år da flyet gikk ned, skriver hvordan lokalbefolkningen iverksatte en krevende lete- og redningsoperasjon i dårlig vær da meldingen om det savnede flyet kom.

Var populært turmål

Spol 83 år fram i tid: Flyvraket har blitt et populært turmål som fører til mye ferdsel inn i et sårbart beiteområde for villrein. I fjor ble det registrert  4.500 passeringer fra en ferdselsteller i området. 

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

KRIGSMINNE: Junker-flyet som krasjlandet på Øverlihøgda i Ringebufjellet i 1942 var et av få flyvrak fra krigens dager som ikke er helt ødelagt eller hentet inn på museum. Inntil nå har det vært et populært turmål. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

KRIGSMINNE: Junker-flyet som krasjlandet på Øverlihøgda i Ringebufjellet i 1942 var et av få flyvrak fra krigens dager som ikke er helt ødelagt eller hentet inn på museum. Det var et populært turmål. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

KRIGSMINNE: Junker-flyet som krasjlandet på Øverlihøgda i Ringebufjellet i 1942 var et av få flyvrak fra krigens dager som ikke er helt ødelagt eller hentet inn på museum. Det var et populært turmål. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

KRIGSMINNE: Junker-flyet som krasjlandet på Øverlihøgda i Ringebufjellet i 1942 var et av få flyvrak fra krigens dager som ikke er helt ødelagt eller hentet inn på museum. Det var et populært turmål. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

KRIGSMINNE: Junker-flyet som krasjlandet på Øverlihøgda i Ringebufjellet i 1942 var et av få flyvrak fra krigens dager som ikke er helt ødelagt eller hentet inn på museum. Det var et populært turmål. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

KRIGSMINNE: Junker-flyet som krasjlandet på Øverlihøgda i Ringebufjellet i 1942 var et av få flyvrak fra krigens dager som ikke er helt ødelagt eller hentet inn på museum. Det var et populært turmål. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

Miljødirektoratet har bedt Statsforvalteren i Innlandet om å utarbeide forslag til tiltak for å bedre levevilkårene for villreinen i Rondane.

Et av forslagene fra villreinfaglig prosjektgruppe, bestående av folk fra villreinutvalg, fjellstyrer, kommuner og fylkeskommunen, er å fjerne flyvraket for å gjøre det lettere for villreinen å komme til viktige beiteområder.

Skulle bli lokal turistattraksjon

I mai 2023 vedtok kommunestyret i Ringebu at flyvraket skulle beholdes i Ringebu kommune og opparbeides som en turistattraksjon.

Det er staten som eier flyvrakene fra krigen. De forvaltes av Forsvarsmuseet. Rett før sommeren godkjente Luftforsvarsmuseet en søknad fra Innlandet fylkeskommune om å få fjerne vraket. 

– De har sendt en fin søknad hvor de har gjort en god dokumentasjon av flyvraket og begrunnelser for hvorfor de ønsker å fjerne det, forklarer Ingrid Loise Flatvall hos Luftforsvarsmuseet.

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2
TURISTATTRAKSJON: Ordfører Arne Fossmo (Ap) i Ringebu kommune sier kommunen ville stille ut flyvraket i nærheten av Ringebu sentrum. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

Kommunen var i ferd med å finne ut av hvor flyvraket skulle stå.

– Vi var i dialog med grunneiere for å finne egnede arealer sentrumsnært i Ringebu, forteller ordfører i Ringebu kommune, Arne Fossmo (Ap), til TV 2.

Satt fast - måtte klippes opp

I høst ble et helikopter fra Fjord Helikopter leid inn for å fly flyvraket ned fra fjellet.

 Hans Petter Ruud / Villreinutvalget, Rondane sør
SATT FAST: Flyvraket rikket seg ikke da helikopteret skulle løfte det ut. Foto: Hans Petter Ruud / Villreinutvalget, Rondane sør

– Vi gjorde et overslag over hvor mye vraket veide, basert på tilsendte bilder og rapport, og mente det var sannsynlig å kunne løfte det inntakt, sier daglig leder Morten Wangen i helikopterselskapet.

– Men da vi prøvde å løfte det første gangen, rikket det seg ikke en gang. Flyvraket hadde et stag fra understellet som var vridd ned i bakken.

I stedet ble det besluttet å få hjelp av brannvesenet til å dele opp vraket. Deretter ble det fløyet bit for bit til en setervei i nærheten.

– Vi summerte vektene på delene vi fløy ut og det var like i nærheten av vår maksimale løftekapasitet, sier Wangen.

Kommunen vil ikke ha flyvraket likevel

Men nå som flyvraket plutselig er i mindre deler, vil ikke Ringebu kommune ha det lenger.

 Hans Petter Ruud / Villreinutvalget, Rondane sør
BIT FOR BIT: Flyvraket ble fløyet ut i mindre deler. Foto: Hans Petter Ruud / Villreinutvalget, Rondane sør

Avisa GD skriver at i løpet av et ni minutter langt kommunestyremøte ble det enstemmig vedtatt at kommunen ikke skal ha noen kostnader med flyvraket.

–  Etter det slipper vi å bruke noe mer tid på hvor vraket skal stå, sier ordfører Fossmo til TV 2.

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2
I DELER: Flyet fra krigens dager skulle bli en attraksjon i Ringebu. Men nå ligger det i deler på en setervoll. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

Dermed er det Innlandet fylkeskommune som må finne en løsning på hvor vraket kan plasseres.

Luftforsvarsmuseet vil ikke ha det.

– Vi skal ikke ha det inn i vår samling, sier Ingrid Louise Flatvall ved Luftforsvarsmuseet.

– Det finnes to eksemplarer av den flytypen i museal forvaltning i Norge i dag. Det er ett i Bodø, og vi har ett på flysamlingen på Gardermoen.

– Det er helt klart fra vår side at det er ikke er noe ønske om å ta det inn i vår samling, nei.

Jobber med ny løsning

Inntil videre står flyvraket spredt utover langs en setervei ved Friisveien i Ringebufjellet. 

Innlandet fylkeskommune har fått flere henvendelser fra både privatpersoner og bedrifter som er interessert i å hente vraket. Nå har de sendt sin anbefaling om hvem som skal få overta flyvraket til Forsvarsmuseet.

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

DUMPET: Delene av flyvraket ligger nå mellomlagret i et seter-område. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

DUMPET: Delene av flyvraket ligger nå mellomlagret i et seter-område. En av flyets tre BMW-motorer i forgrunnen. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

KAPPET: Delene av flyvraket ligger nå mellomlagret i et seter-område. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

DUMPET: Delene av flyvraket ligger nå mellomlagret i et seter-område. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

DUMPET: Delene av flyvraket ligger nå mellomlagret i et seter-område. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

SKYTESKIVE: Krigsminnet fra Ringebufjellet er blitt utsatt for hærverk opp gjennom årene. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

 Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

DUMPET: Delene av flyvraket ligger nå mellomlagret i et seter-område. Foto: Harald Bjørnson Jacobsen / TV 2

– Det som er viktig for oss og Forsvarsmuseet, er jo at det blir en god ivaretakelse. Og at det kan inngå i en sammenheng der det blir ei god historie å fortelle, sier seniorrådgiver og arkeolog i Innlandet fylkeskommune, Henriette Aasen til TV 2.

– Hva er anbefalingen deres? 

– Nei, det kan vi ikke si ennå, men jeg håper vi kan gå ut med det ganske snart.

GPS-sporing viser hvor sky villreinen er

Tellinger av turgåere og GPS-sporing av villrein, viser at antall villrein som krysser en sti går ned dersom det passerer mer enn 30 personer på en dag.

Om ferdselen øker til over 220 personer pr dag, nekter reinen å krysse stien. Da er det ikke registrert kryssing av noen GPS-merkede reinsdyr, viser undersøkelsene som er gjort i beiteområdene i Rondane.

 Paul Kleiven / NTB
SKY: Villreinen er svært var for menneskelig ferdsel. Her er reinsdyr ved toppen av Gråhøa i Sødorpfjellet i Gudbrandsdalen. Foto: Paul Kleiven / NTB

Tilrådning fra villreinfaglig prosjektgruppe

Fjerne flyvraket ved Øverlihøgda:

Øverlihøgda har 50-90% arealunnvikelse sommer og høst.

Flyvraket som stammer fra andre verdenskrig har blitt en attraksjon og et turmål som bør fjernes av hensyn til villreinen.

Innlandet fylkeskommune har avklart forholdet til kulturarvhensyn. Villreinhensyn vil gå foran, men viktige kulturminneverdier knyttet til flyvraket og stedet må ivaretas på en god måte.

Fylkeskommunen jobber med å finne løsninger.

Luftforsvarsmuseet i Bodø er kontaktet og de ønsker å være med i den videre prosessen rundt flyvraket.

Dersom Luftforsvarsmuseet ikke har plass til vraket i sine samlinger, er det en mulighet for å stille det ut lokalt.

Utfordringene med ferdselen som følge av flyvraket har blitt uthevet i arbeidet med kvalitetsnorm for villrein.

Finansiering til flyttingen av flyvraket er gitt av Miljødirektoratet, Innlandet fylkeskommune og Statskog. 

Den praktiske gjennomføringen ble gjort av fjelloppsynet og medlemmer av villreinutvalget i Rondane Sør.

Read Entire Article