Skriver historie: – Viktig at man fortsatt har håp

– Dette var ikke i det hele tatt det jeg forventet. Jeg er veldig overrasket. Og jeg håper jeg får en fin tid i Oslo, sier Masaki Kashiwara i en video hvor det blir kjent at Norge tildeler ham den gjeve prisen.

Han var bare et barn da han først viste seg som et matematisk talent.

– Hans kjærlighet til algebra våknet allerede som gutt da han løste et problem kalt «Tsurukamezan», skriver Det Norske Videnskaps-Akademi om mannen de nå gir Abelprisen – som på folkemunne av og til beskrives som en slags Nobelpris for matematikk.

Problemet Masaki Kashiwara løste som tiåring handler om å regne ut antall traner og skilpadder ut fra det totale antallet hoder og bein. 

Men selv om det norske akademiet skryter av bragden, låter ikke 78-åringen like imponert over sitt tiårige selv:

– Det er ikke et veldig vanskelig problem. Det kan være vrient om man ikke kan algebra, men kjenner man til det, er det nokså enkelt, forklarer han til TV 2.

Derfor er det kanskje heller ikke så overraskende at det er langt vanskeligere matematikk professoren ved Kyoto-universitetet mottar Abelprisen for. 

Forsøker å forklare

– Kashiwara mottar prisen for hans grunnleggende bidrag til algebraisk analyse og representasjonsteori, spesielt utviklingen av teorien om D-moduler og oppdagelsen av krystallbaser, skriver Abelprisen i sin begrunnelse.

Prisvinneren selv forstår at folk flest forstår lite av både D-moduler og krystallbaser.

– D-modulene er svært komplisert å forklare, og jeg klarer ikke å forklare det så godt. Men det som er viktig er at de lar en kombinere algebra, analyse og geometri. De fungerer som en bro mellom disse feltene, forklarer Kashiwara.

Han skriver historie som den første Abelprisvinneren fra Asia, siden prisen ble delt ut av Norge første gang i 2003. 

– I over 50 år har Masaki Kashiwara omformet og beriket feltene algebraisk analyse og representasjonsteori. Hans arbeid fortsetter å være i fronten av moderne matematikk og inspirere generasjoner av forskere, sier preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Annelin Eriksen.

Akkurat som kunst

– Jeg har jobbet med dette over lang tid, siden jeg var 23 år gammel. Så jeg er veldig glad for å se at det jeg har jobbet med i mer enn 50 år blir satt pris på, sier prisvinner Kashiwara.

– For de av oss som har vanskelig for å telle forbi antallet fingre vi har på hånden, hvordan er det å være i ditt hode når du løser et komplisert algebraisk problem?

– Jo, det er komplekst, men heller ikke så veldig komplekst. Noe som er fint med matematikk, er at du kan dele problemet opp i mindre deler, og løse det bit for bit, svarer han.

CAMPUS: Kashiwara avbildet på Kyoto-universitetet, hvor han jobber. Foto: Peter Badge/ Typos1 / Abelprisen

Da han i 2018 vant Kyoto-prisen, forklarte Kashiwara i et intervju med Nikkei hva han liker så godt med faget sitt:

– Av og til kommer ideene brått til deg i matematikken. Det er akkurat som kunst, sa han den gang.

– Kan du utdype hvordan du finner kunst i matematikken? 

– Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men du kan se et skarpt lys som dekker alt det du ser etter. Men det skjer svært sjeldent, og man får kun opplevd det etter kontinuerlig, langvarig arbeid, forklarer Kashiwara.

– Mange opplever i dag verden i seg selv som en ligning med altfor mange ukjente. Har du noen råd til de som synes verdenssituasjonen oppleves som et uoverkommelig regnestykke å tenke på?

–  Jeg synes dagens situasjon er veldig farlig, så jeg mener det er viktig at man fortsatt har håp, sier professoren.

– Ingen slike ambisjoner

Abelprisen ble først påtenkt allerede kort tid etter at Alfred Nobels testamente etablerte Nobelprisene på slutten av 1800-tallet – uten noen egen pris for matematikk.

Den svensk-norske matematikeren Sophus Lie foreslo den gang en lignende pris for hans eget fag. Likevel var det først i 2002 at prisen ble etablert under Jens Stoltenbergs regjering. 

Prisen følger nøyaktig samme modell for nominasjon og utdeling som Nobelprisen, og har derfor fått tilnavnet «Matematikkens Nobelpris».

For prisvinner Kashiwara blir Abelprisen nok et forgyllet punkt på en merittliste som allerede teller mange utmerkelser, blant annet: 

KARRIEREMATEMATIKER: Kashiwara jobbet i mange år sammen med sin mentor Mikio Sato, som døde i 2023: – Jeg tror han ville blitt glad for å se denne prisen, sier Kashiwara i dag. Foto: Peter Badge/ Typos1 / Abelprisen

Asahi-prisen for vitenskap, Japan Academy Prize, Fujihara-prisen, International Mathematical Unions Chern-medalje, Inamori Foundations internasjonale Kyoto-pris, Frontiers of Science Award fra International Congress of Basic Science.

– Hvilke ambisjoner har du nå, etter å også ha mottatt Abelprisen?

– Å, jeg har nok ingen slike ambisjoner. Men jeg skal gå løs på et nytt problem, og om jeg klarer å løse det ville det vært flott, svarer Kashiwara.

Bak abelprisvinneren er tavla fortsatt dekket av formler tegnet i hvitt kritt.