Dokument nr. 15:145 (2024-2025)
Innlevert: 18.10.2024
Sendt: 18.10.2024
Besvart: 23.10.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hvilke mulige løsninger ser statsråden på for å sørge for at belarussiske opposisjonelle som befinner seg i Norge ikke må reise til Belarus for å fornye sine reisedokumenter?

Begrunnelse

Nylig omtalte VG flere unge belarusiske opposisjonelle som har rømt til Norge fra Lukasjenkos brutale diktatur, i frykt for egne liv og sikkerhet. En av de VG har omtalt kom til Norge gjennom programmet «Students at Risk». Her kan de leve trygge liv i frihet. Men nå nærmer det seg utløpsdato for passene til flere, og det er her problemet ligger. Lukasjenkos regime krever at belarusere som ønsker å fornye passene sine må vende tilbake til Belarus. De kan ikke fornye pass og reisedokumenter ved ambassaden her i Norge.

Her i Norge kunne de fått hjelp gjennom at UDI utsteder norsk utlendingspass til dem, men de VG har omtalt har fått avslag på dette. Et av kravene for å kunne få utlendingspass er at «de må forgjeves ha forsøkt å få reisedokumenter fra hjemlandet eller at det foreligger særlige grunner for at de skal få utlendingspass». I avslaget mener UDI at det ikke foreligger «tilstrekkelig dokumentasjon på, eller er ikke sannsynliggjort, at de aktuelle personene har forsøkt å få reisedokumenter fra hjemlandet eller at de fyller vilkårene for å få utlendingspass på grunn av særlige grunner».

Det er vanskelig å forstå at situasjonen disse menneskene står i, og omstendighetene deres, ikke skal kvalifisere som «særlige grunner» til å få utlendingspass. Det er også vanskelig å forstå at det ikke brukes mer skjønn i disse sakene, all den tid vi vet hvilken enorm risiko for eget liv og sikkerhet det vil være for dem å returnere til Belarus for å fornye sine pass.
VG viser i saken sin til at flere land, som Litauen og Polen, har innført egne ordninger som humanitære visum og spesielle oppholdstillatelser for belarusere, og at land som Sverige og Tyskland har varslet ordninger i denne kategorien. Nettopp fordi situasjonen for belarusiske opposisjonelle og kritikere av Lukasjenkos regime er særlig utsatte, og at dette tilsier at man må ha på plass ordninger som kan beskytte dem fra å returnere til hjemlandet.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Belarussiske opposisjonelle som har søkt om og fått beskyttelse (asyl) i Norge vil som utgangspunkt få norske reisedokumenter, såkalt reisebevis for flyktninger.
For andre er hovedregelen at den enkelte må bruke pass eller reisedokumenter fra sitt hjemland. Utlendingsregelverket åpner for å innvilge utlendingspass i enkelte tilfeller, men som representanten er inne på i begrunnelsen for spørsmålet, må nærmere bestemte vilkår være oppfylt. Som utgangspunkt må personen ha gjort et forgjeves forsøk på å skaffe seg hjemlandets reisedokumenter.
Gjennom bestemmelsene om hhv. reisebevis for flytninger og utlendingspass mener jeg dagens regelverk er tilstrekkelig, og at nødvendige hensyn blir ivaretatt. Utlendingsdirektoratet (UDI) har god informasjon om forholdene i Belarus, og om vilkårene for å søke om pass mv. Jeg har tillit til at UDI behandler søknader om utlendingspass i tråd med gjeldende lover og forskrifter.
Per nå ser jeg ikke behov for å foreslå endringer i regelverket.
Både Landinfo og UDI har god informasjon om forholdene i Belarus, herunder vilkårene for å søke pass. Jeg legger til grunn at UDI også ser hen til denne informasjonen når de vurderer om en søker fra Belarus fyller lovens vilkår for norsk utlendingspass, eller må henvises til å søke hjemlandets pass.