Dokument nr. 15:1084 (2024-2025)
Innlevert: 04.02.2025
Sendt: 04.02.2025
Besvart: 11.02.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): Hva vil statsråden gjøre for å motvirke diskriminering i norske domstoler, etter NRKs avsløringer?

Begrunnelse

Nylig publiserte NRK en omfattende sak der de kan avsløre et hittil ukjent klasseskille i norske domstoler, nemlig at de som tjener lite straffes hardere.
Likhet for loven er et helt grunnleggende prinsipp for den rettsstaten Norge vil være. Funn av den typen NRK har avdekket er både urovekkende og alvorlige, og det kan i verste fall svekke folks tillit til rettssystemet.
NRK har gått gjennom 9 000 dommer fra norske tingretter og koblet disse med opplysninger fra ulike registre. Det klareste mønstret de har sett er forskjellen på de rike og de fattige: en tiltalt som tjener mer enn 700 000 kroner får i snitt 46 prosent kortere straff enn en som tjener mindre enn 200 000.
NRK understreker at «det er viktig å si at mønstrene vi har funnet er overordnede trender som ikke gjelder i hver eneste rettssak. Og de er ikke endelige bevis for at norske domstoler diskriminerer. Men det peker på et system som ikke klarer å leve opp til løftet om likhet for loven».
Direktøren i Domstolsadministrasjonen beskriver likevel funnene som en «aha-opplevelse», og peker på viktigheten av opplæring og kompetanseheving. Videre sier han at Domstolsadministrasjonen har bedt om midler til et nytt prosjekt som skal digitalisere og anonymisere gamle og nye dommer. Direktøren i Domstolsadministrasjonen mener at dette, kombinert med KI, kan gi bedre oversikt over straffenivået i sammenliknbare saker.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Et grunnleggende rettsstatlig prinsipp er likhet for loven. Jeg har lest NRK sin studie med stor interesse. Selv om jeg deler artikkelens presisering om at funnene ikke er bevis for diskriminering i domstolene, er tallene tydelige.
Som justisminister er jeg opptatt av å sikre domstolenes og dommernes uavhengighet, og jeg verken kan eller skal påvirke utfallet av rettens avgjørelser.
På generelt grunnlag vil jeg likevel bemerke at domstolene må foreta en vurdering av hver enkelt sak ut fra det som fremkommer i retten. Særlig straffutmålingen innebærer en konkret skjønnsmessig vurdering i den aktuelle saken, ettersom straffelovgivningen gir vide strafferammer og åpner for vektlegging av flere ulike faktorer når straff skal utmåles. Samtidig vet jeg, som tidligere tingrettsdommer, at denne skjønnsmessige vurderingen kan være vanskelig.
Rettssystemet har derfor flere innebyggede mekanismer som skal bidra til å sikre likebehandling. Jeg kan nevne tilfeldighetsprinsippet, overprøvingsprinsippet og begrunnelseskravet. Normer for straffutmåling og normalstraffenivåer utformet gjennom rettspraksis er også et viktig virkemiddel for konsistens i straffutmålingen, og teknologiutviklingen kan bidra til dette også på tvers av domstoler.
Domstolene og Domstoladministrasjonen, som har ansvar for opplæring av dommere, er også bevisste på problemstillingen og det arbeides aktivt med tematikken i domstolene gjennom ulike kompetansetiltak. I tillegg til dette og til de innebygde mekanismene i rettssystemet er bevisstgjøring om temaet viktig. Forskning og journalistikk som i NRKs sak, som retter søkelyset mot denne problematikken, kan derfor også bidra til å unngå forskjellsbehandling i rettssystemet.