Dokument nr. 15:1101 (2024-2025)
Innlevert: 05.02.2025
Sendt: 05.02.2025
Rette vedkommende: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 12.02.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V)

Spørsmål

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V): Er det PSTs eller Etterretningstjenestens vurdering av hvor sannsynlig det er med russisk sabotasje mot Norge som er den riktige?

Begrunnelse

I dag presenterte våre hemmelige tjenester sine årlige, ugraderte trusselvurderinger. I Etterretningstjenestens rapport Fokus kan vi lese at «Russland søker å legge press på Vesten, blant annet med sabotasjeoperasjoner. Dette kan treffe Norge.» I PSTs rapport kan vi under overskriften «Økt sabotasjetrussel fra Russland» lese at «PST vurderer det imidlertid som sannsynlig at russisk etterretning vil forsøke å utføre slike aksjoner mot mål i Norge i 2025.» hvor «slik aksjoner» må leses som å henvise til «sabotasjeaksjoner» i avsnittet over. Med andre ord at PST vurderer det som sannsynlig at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje mot Norge.
I NTV skriver PST at bruken av «sannsynlig» skal forstås som «det er god grunn til å forvente». I Fokus presenterer ikke Etterretningstjenesten sin definisjon av sannsynlighetsskalaen, men legger vi en allmenn ordforståelse til grunn er det rimelig å legge til grunn at «kan» tilsvarer en «mulig»-vurdering. Undertegnede legger derfor til grunn at Norge i dag ble presentert for to ulike vurderinger av hvor sannsynlig det er Russland vil gjennomføre sabotasje mot Norge.
Det kan muligens framstå tilforlatelig for enkelte, men for arbeidet med nasjonal sikkerhet og beredskap er det helt avgjørende at både nasjonale beslutningstakere, det offentlige beredskapsapparatet og private aktører og næringsliv har en omforent situasjonsforståelse omkring sentrale trusler mot Norges sikkerhet. Situasjonsforståelsen må i tillegg til å være omforent, være mest mulig korrekt for å avgjøre hvor begrensede nasjonale sikkerhetsressurser skal settes inn. Undertegnede er redd at de avvikende vurderingene er et symptom på at det ikke er gjort for å sikre at våre hemmelige tjenester samarbeider, deler informasjon og koordinerer arbeidet sitt godt nok. Det er alvorlig i når vi er i en svært alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon med stor usikkerhet og uforutsigbarhet.
Ettersom dette spørsmålet omhandler en konflikt mellom trusselvurdering formidlet av Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet sendes spørsmålet til statsministeren.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Det vises til spørsmål fra stortingsrepresentanten Ingvild Wetrhus Thorsvik til statsministeren som han har bedt meg svare på.
Innledningsvis vil jeg understreke at mitt svar er koordinert med forsvarsministeren.
De tre etterretnings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene); Etterretningstjenesten (E-tjenesten), Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har som kjent ulike mandat. E-tjenesten vurderer ytre trusler mot Norge, PST vurderer trusler i Norge og NSM vurderer sårbarheter og risiko i Norge blant annet på bakgrunn av trusselvurderingene fra E-tjenesten og PST.
I EOS-tjenestene sine ugraderte trussel- og risikovurderinger for 2025 er det tydelige budskap om at sabotasjetrusselen mot Norge og i Norge er reell, og at det er viktig å sikre verdier og redusere sårbarheter i lys av trusselbildet. De har et omforent budskap jeg mener kommer tydelig frem, og som er viktig å formidle til myndigheter, virksomheter og befolkningen for øvrig. Formålet med offentliggjøring av de ugraderte trussel- og risikovurderingene er nettopp formidling av trussel- og risikobildet for å bidra til en felles forståelse av hvilke trusler vi står overfor i Norge, og samtidig gi virksomheter et bedre grunnlag for å vurdere og iverksette egne forebyggende tiltak og se eget sikkerhetsarbeid i en større sammenheng.