Fredag morgen er det ventet at det israelske sikkerhetskabinettet Israel formelt vedtar avtalen lørdag i kabinettet. Det betyr at de første gislene først kan slippe ut på mandag, melder Times of Israel.
skal vedta våpenhvileavtalen, før regjeringen iMen samtidig er det mye som kan gå galt, selv om våpenhvilen blir vedtatt.
Seniorforsker ved Prio, Jørgen Jensehaugen, tror de neste ukene i Gaza blir nervepirrende.
– Situasjonen er så ustabil og vanskelig at det er fryktelig mye som kan gå galt, sier han til VG.
Midtøsten-forsker ved fredsforskningsinstituttet Prio
Våpenhvilen i Gaza ble kunngjort onsdag kveld norsk tid. De neste timene økte de israelske luftangrepene i omfang, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
– Dødsfallene oppleves som meningsløse, men opptrapping like før en våpenhvile starter, er svært vanlig, sier Jensehaugen.
Han sier partene vil vise at det ikke er svakhet som har fått dem med på våpenhvile.
– Da er det alltid fare for at noen av angrepene blir for kraftig kost å svelge for motparten, sier forskeren som har Midtøsten-konflikten som spesialfelt.
Avtalens første fase varer i 42 dager. I denne perioden skal 33 israelske gisler frigis, mens Israel skal løslate mellom 990 og 1650 palestinske fanger.
Dette er avtalen
Første fase (42 dager)
- 33 israelske gisler skal løslates
- Israel skal løslate mellom 990 og 1650 palestinske fanger
- 600 lastebiler med humanitær hjelp skal daglig sendes til Gaza
- Israel begynner tilbaketrekning fra Gazas byer og grenseområdet mot Egypt
- Økt nødhjelp skal slippes inn i Gaza
- Mange palestinere får vende hjem
Andre fase (42 dager)
- Full våpenhvile
- Løslatelse av resterende gisler og fanger
- Forhandlinger om antall palestinske fanger som skal løslates
Tredje fase
- Utveksling av døde gisler og fanger
- Planer for gjenoppbygging vedtas
- Grenseoverganger gjenåpnes
Midtøsten-eksperter trekker frem risikomomenter som kan sette våpenhvilen i fare:
Islamister går til voldelig aksjon
I første fase av våpenhvilen tror Jensehaugen det er fare for at utbrytere fra Hamas eller en gruppe islamister i Gaza utfører angrep imot israelere.
– Alt sinnet og frustrasjonen som finnes i Gaza, all lidelsen befolkningen har vært gjennom, radikaliseringen, kollapsen i systemene som holdt ting på plass – det er så enkelt.
Dag Henrik Tuastad spør seg hvilken kontroll en Hamas-ledelse i eksil har på de omkring 10.000–15.000 Hamas-soldatene som anslås i være igjen i Gaza.
Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo
– Disse kan fortsette med voldelige aksjoner som spolerer frigjøring av gislene og stikker kjepper i hjulene for våpenhvilen, sier Midtøsten-forskeren ved Universitetet i Oslo.
Han tviler likevel på at mindre brudd på våpenhvilen som den palestinske ledelsen ikke står bak, vil få Israel til å forkaste avtalen.
– Utmattelsen er enorm i Gaza. Men også israelere er trette av krig og ønsker å stoppe sin store tilstedeværelse med gjentatte tap i Gaza, sier Tuastad.
Israelske styrker griper til våpen
– Israel kan identifisere mål de velger å ta ut og mener det er verdt å ta ut, selv om det medfører en risiko or at våpenhvileavtalen kollapser, sier Jensehaugen.
Et slikt mål kan være Mohammed Sinwar (49), som er Hamas sin nye militære leder i Gaza.
Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo Marte Heian-Engdal er mer tvilende til at israelske styrker vil sette avtalen og frigivelse av gislene på spill, for å drepe Hamas-ledere.
Midtøsten-forsker ved Universitetet i Oslo
– Jeg tror antagelig de vil tenke at de får muligheten igjen, om de gjenopptar krigen etterpå.
Flere gisler enn antatt er døde
– Det kan være at noen av de 33 gislene – kvinner, syke, eldre menn – som gradvis skal frigis i første fase, ikke lenger er i live. Eller de kan dø de neste ukene, sier Jensehaugen.
Israelske myndigheter antar at islamister holder 94 gisler og tror minst 34 av dem er døde.
– Hvis flere gisler enn antatt viser seg å være døde, kan skuffelsen bli stor, sier Prio-forskeren.
Heian-Engdal trekker frem familien Bibas – Shiri og Yarden med sine små barn Ariel og Kifir, som ble tatt som gisler i Hamas-angrepet 7. oktober 2023.
– Barna er blitt hele nasjonens maskoter, alle venter på at de skal komme seg i trygghet med mor og far. Er noen av dem døde, tror jeg stemningen vil bli veldig amper.
Israels regjering kollapser
– Hvis de mest ytterliggående partiene trekker seg ut, kollapser regjeringen, med mindre Netanyahu får noen andre med seg, sier Jensehaugen.
Heian-Engdal påpeker at Netanuyahu har utvidet regjeringen for på ha bredere støtte.
– Spørsmålet er hva han må betale for å holde regjeringen sammen over våpenhvilen.
Tuastad tror ikke det er utenkelig at Israel vil gå tilbake på avtalen.
– Det finnes alltid en palestinsk svarteper å skylde på. Dessuten er dette en våpenhvile som Netanyahu ikke har ønsket, men er blitt presset til å godta, sier Tuastad.
Han minner om at den israelske statsministeren i mai forkastet president Joe Bidens forslag til våpenhvileavtale, som i hovedtrekk er lik avtalen som nå ligger på bordet.
Videre forhandlinger skjærer seg
16 dager inn i første fase starter forhandlingene om andre fase, som også skal vare i 42 dager:
– Da kan ting fort skjære seg. Vi har sett hvor vanskelige forhandlingene har vært så langt. Å komme i land med fase to blir stort og vanskelig, sier Jensehaugen.
I fase to skal gjenværende levende gisler frigis og flere fanger løslates.
Heian-Engdal mener mye avhenger av hvor detaljert og presis avtalen er.
– Vage formuleringer gir rom for tolkning og åpner for å kaste skyld. Det kan svekke den svake eller ikke-eksisterende tilliten som våpenhvilen er bygget på.
I tredje fase skal døde gisler og fanger utleveres. Da skal planer for gjenoppbygging og fremtidig styring av Gaza og gjenåpning av grenseoverganger diskuteres.
– Usikkerheten er størst i denne fasen. Israel må anerkjenne at palestinske myndigheter kommer tilbake på Gaza, for å få arabiske land på plass, sier Tuastad.
Marte Engan-Heidal trekker konklusjonen:
– Drøssevis av ting kan gå galt. Det er grotesk å prøve å fremstille avtalen om våpenhvile som et veldig stort gjennombrudd. Det er en pause.