Det er to uker siden USAs president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj møttes i Det hvite hus for å diskutere mineralavtalen.
Men stemningen ble etter hvert svært hissig, og møtet endte med krangling. På et tidspunkt beskyldte Trump den ukrainske presidenten for ikke å være klar for fred, og for å gamble med tredje verdenskrig.
– Jeg er i midten. Jeg er for både Ukraina og Russland, sa Trump om egen rolle i krigen.
Noen dager senere stanset Trump all militærhjelp til Ukraina.
Denne uken møttes ukrainske og amerikanske myndigheter på nytt i Saudi-Arabia for å diskutere fred i Ukraina. Zelenskyj og Trump deltok ikke i samtalene, og denne gangen gikk det vesentlig bedre.
Tirsdag kveld kom meldingene om at USA og Ukraina har blitt enige om en 30 dager lang våpenhvile, og at den amerikanske militærhjelpen til Ukraina, vil gjenopptas.
Putin har ikke utelukket våpenhvileforslaget, men insistert på at en avtale må føre til varig fred. Zelenskyj skriver på meldingstjenesten Telegram at Putins svar er svært manipulerende.
Ifølge Sky News og Reuters har Russland levert en lengre liste med krav til en varig fredsavtale.
Putin åpnet torsdag opp for å «ringe Trump», og fredag bekreftet Kreml at det jobbes for å få gjennomført en telefonsamtale mellom de to presidentene.
VG har snakket med to eksperter om hvordan Putin kan oppføre seg i en fredsforhandling:
– Som tradisjonelle russiske forhandlere, kommer Putin til å kreve absolutt alt, og så se hva han kommer unna med, sier Aage Storm Borchgrevink, seniorrådgiver i Helsingforskomiteen og forfatter av boken «Krigsherren i Kreml».
Russland-forsker ved Nupi, Julie Wilhelmsen, tror at det kommer til å være et klart skille mellom hvordan Putin uttrykker seg offentlig, og bak lukkede dører.
– Hvordan er Putin som forhandler?
– Han er sleip, manipulerende, og så må jeg dessverre si, smart, bak lukkede dører. Han er ikke kompromissets mann, sier Wilhelmsen.
«Merkelig forhold»
Borchgrevink, som har fulgt Putin tett de siste tiårene, tror at den russiske presidentens kommer til å spille på erfaringer fra tiden som KGB
-agent i eventuelle samtaler med Trump.– Putin er trent i å manipulere folk. Det lærte han i KGB som ung agent på 70-tallet. Også med Bush-administrasjonen var han flink til å manipulere, og få dem dit han ville. Han og George W. Bush utviklet et nært forhold, selv om det varte en kort stund, sier Borchgrevink.
seniorrådgiver, Helsingforskomiteen
Trump har vært forsiktig med å kritisere sin russiske kollega. Han har ikke villet kalle Putin for en diktator, som han har kalt Zelenskyj, og har heller ikke sagt at det er Russland som er ansvarlig for krigen.
– Dette er et merkelig forhold. Trump har vel aldri sagt noe negativt om Putin. Forholdet mellom dem står ikke helt klart for meg, sier Borchgrevink.
Wilhelmsen i Nupi tror at Putin kommer til å følge en såkalt stormaktspraksis i forhandlingene fremover. Det innebærer at russiske diplomater utpekt av presidenten selv, vil gå inn i forhandlinger med amerikanerne:
– De vil jobbe med et bredt saksfelt, ikke bare en våpenhvile. Sakte, men sikkert, håper Putin å få til en slags «grand bargain» med flere avtaler som dekker ulike felt.
– Dette er sannsynligvis ikke det Trump er ute etter, så det er veldig uklart hvor dette vil ende, sier Wilhelmsen.
Russland-ekspert, Nupi
– Når Putin til slutt signerer en avtale, skal alt være klart. Det kommer til å være noe helt annet enn det vi så i Det hvite hus for noen uker siden.
– Men Putin har hastverk. Man vet ikke hvor lang tålmodighet Trump har. For Trump er Ukraina én av mange viktige saker, men for Putin er Ukraina helt sentralt, sier Wilhelmsen.
Ord mot ord om Kursk
Fredag beskylder Zelenskyj den russiske presidenten for å prøve å sabotere diplomatiske prosesser.
Et viktig ledd i en eventuell fredsforhandling, er nemlig den russiske Kursk-regionen. Ukraina tok kontroll over området i august i fjor, men Russland har gradvis greid å ta tilbake rundt 90 prosent av området.
For Ukraina, er området viktig som et forhandlingskort, og nettopp derfor er det ekstra viktig for Putin å gjenvinne kontrollen før de går inn i forhandlinger.
Denne uken reiste den russiske presidenten til Kursk, og ikledd militæruniform ba han soldatene om å «ødelegge fienden» i regionen. Fredag sier Putin at de gjenværende ukrainske styrkene er omringet, og at Russland nå har gjenvunnet kontrollen over Kursk.
Det avviser den ukrainske militærledelsen tvert:
– Det er ingen fare for at våre enheter er omringet, het det i en kunngjøring fra den ukrainske generalstaben fredag.
Trump gikk ut på Truth Social og ba Putin om å «spare livene deres», og unngå en massakre.
Kort tid etter gikk Putin ut og lovet at dersom de ukrainske styrkene legger ned våpnene, skal de behandles med verdighet, og etter folkeretten.
Samtidig sier tidligere president Dmitrij Medvedev at dersom de ukrainske soldatene ikke overgir seg, vil de bli «metodisk og nådeløst ødelagt».