Skam på dere, småbarnsforeldre!

Ikke å la barn lære verdien av å lese, er å rane dem for noe de vil ha enorm glede og nytte av resten av livet.

SKARPSKYTTER: – Det er ettåringene vi må gripe fatt i. Eller rettere sagt foreldrene deres, tordner Anne Holt. Bildet er fra tildelingen av årets Rivertonpris «Den gyldne revolver». Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

onsdag 18. september kl. 14:09

<-ANNE HOLT

forfatter

Det var slikt et vakkert syn.

Høstsolen skinte blekt, og i sandkassen lekte en smårolling. Dette var midt i byen, men i et gårdsrom, trygt og godt. Moren satt på kanten av kassa og småpludret til barnet. Mens hun leste en bok.

En sånn bok av papir, tykk og god, uten bilder, men med permer. Jeg ble stående for å nyte dette sjeldne synet, men moren vendte dessverre ansiktet mot meg og smilte. Jeg kjente henne igjen.

Faen. Hun jobber i et stort forlag.

Og sånn er det blitt. Lesing er i stadig større grad en syssel for de spesielt interesserte. Forleggerforeningens tall for 2023 ble klare denne uken.

De er egentlig dyster lesning, og uansett hvordan man sminker grisen: Ser man tilbake på de siste 15–20 årene er lesing av bøker langt nedi det som kan være de siste versene av en svanesang.

Årsakene er selvsagt mange. Seriestrømming og dataspill og all verdens andre stimuli fantes ikke den gang vi alle var medlem av Bokklubben og (betenkelig nok!) leste akkurat det samme.

Det eneste tilbudet som er statisk, er antall timer i døgnet. Og de strekker ikke engang til for en lesestund med barna hver dag.

En helt ny undersøkelse viser nemlig at nesten bare én av tre foreldre i Norge daglig leser for barna sine eller lytter sammen med dem på lydbok. 33 prosent! Til sammenligning var tallene for Sverige og Finland henholdsvis 48 og 54.

Rent bortsett fra at disse hordene av norske foreldre mister den kanskje hyggeligste stunden i løpet av dagen, unnlater de å trene opp ungene sine i en verdi som dessverre kommer til å bli en stri elv av et klasseskille dersom dette fortsetter:

På den ene siden de som er vant til å ta til seg tekst, til å konsentrere seg over tid, til å forstå undertekst og ikke minst til at bilder ikke behøver å røre på seg, og på den andre siden ... de andre.

Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG

Jeg kjenner mange som aldri leser skjønnlitteratur. Mange av dem ser ut til å være ganske happy, ha gode verdier og tjene både seg og sin flokk godt.

Der de i henhold til min svogerforskning for alvor kommer til kort litt for ofte, er skriftlig fremstillingsevne, vokabular, dyp språkforståelse og dessuten evne til ro og kontemplasjon.

Og kanskje det aller viktigste: evnen til å se en sak fra mange sider. Å lese god sakprosa er viktig og gir innsikt (dessverre leser vi stadig mindre av dette også), men den bonusen gir i sannhet god skjønnlitteratur også.

All verdens leselystkampanjer og andre velmente tiltak har altså ikke gitt særlig effekt. Det er ikke så rart. Det er ettåringene vi må gripe fatt i. Eller rettere sagt foreldrene deres.

Å lese er morsomt, men det kan også være krevende. Å lese er påfyll, men det kan også være kjedelig. Å lese er viktig, men man klarer seg greit uten.

Med andre ord: man må trene. Man må bli glad i det. Man må lære seg verdien av en stund med tekst for øyet eller for øret. Man må svært tidlig se på lesestoff som verdifullt, for senere i livet er det – for de fleste – altfor sent.

(Min teori, for øvrig: Når barna er ordentlig små, er det samværet, det å sitte på et fang, det å være rolig sammen med en voksen, som er det viktigste.

Selv hadde jeg en halvannet år gammel unge som elsket reklamebrosjyrene fra Oslo Kranservice høyere enn både Tassen og Den lille larven Aldrimett.

Før hun var to visste hun bærekapasiteten på samtlige utleiemodeller i Oslo. Maset om «kvalitet» for de aller minste er i grunnen bare tøv).

Ikke å la barn lære verdien av å lese, er å rane dem for noe de vil ha enorm glede og nytte av resten av livet.

Og når undersøkelsen viser at et stort hinder for lesing oppgis å være ... trommevirvel ... skjermtid!!!, får jeg lyst til å bli enda mer Sanna Sarromaa enn jeg til nå har vært i denne teksten:

Skam på dere, småbarnsforeldre!

(Teksten ble først publisert på Facebook.)

Les også: Lærere reagerer på kravstore foreldre: – Smertefullt