Hun lurer på om det er riktig å ofre kjærlighet, nærhet og begjær for å bevare et kjærlighetsløst ekteskap. Eller bør hun være ærlig med seg selv og gå ut av ekteskapet?
Publisert: 10.09.2025 18:37
Hvorfor er det slik at det fortsatt anses som «riktigst» å bli stående på sin post i et langvarig ekteskap, selv om kjærlighet og begjær har vært borte i årevis? Også når ekteskapet stille og gradvis, etter flere tiår, har endt opp som et felles prosjekt med barn og logistikk som hovedfokus, mens kjærlighetsforholdet for lengst har visnet bort?
Omsorg, takknemlighet og familiekjærlighet kan fortsatt være der, men den kjærligheten som gjør oss levende, med nærhet, varme, begjær og sex, er borte. Og noen ganger finner man den et annet sted. Ikke som en flyktig forelskelse eller jag etter spenning, men som en dyp og ekte forbindelse som viser at den delen av hjertet og kroppen fortsatt lever.
Les hele saken med abonnement