– Sjelen min skriker

1 month ago 23

Ett år med krig på Gazastripen:

For ett år siden ble livet snudd på hodet for mennesker i Israel og Palestina. Wasim Asi (25) har mistet flere familiemedlemmer. – Vil ikke leve i en sånn verden, sier han til TV 2.

20241005 Palestiner i Bergen. Ett år etter at krigen i Gaza startet. Foto: Geir Johnny Huneide / TV 2

Publisert 06.10.2024 21:56

Utenfor en leilighet i Bergen møtes TV 2 av en smilende ung mann, bærende på en fargerik paraply.

– For et jævlig vær, sier han med et smil.

Som vanlig bøtter det ned over regnbyen, denne høstdagen. Det som ikke kommer til syne idet mannen først introduserer seg, er smerten han bærer på – hver dag.

Men så inviterer han TV 2 inn.

– Sjelen min skriker

Wasim Asi (25) har opplevd, og flyktet fra krig. Det har imidlertid aldri vært så alvorlig som det er nå.

Mandag 7. oktober er det ett år siden livene til både israelere og palestinere forandret seg for alltid. Hamas gjennomførte et massivt terrorangrep mot flere sivile områder i Sør-Israel, hvor rundt 1200 personer døde.

Året som har fulgt siden den fatale høstdagen i fjor, har vist seg å være fylt med død, frykt, og håpløshet for palestinerne på Gazastripen.

– Sjelen min skriker etter at det skal ordne seg for alle. Barn, lærere, venner, familie; alle, poengterer han overfor TV 2.

Wasim kommer selv fra Khan Younis sør på Gazastripen, og flyktet fra krigen til Norge som barn.

Samtidig som TV 2 prater med ham, kommer det jevnlig dufter av Midtøstens krydder fra kjøkkenet. Der står mamma Randa, som også har tilbrakt store deler av livet på Gazastripen.

Selv om sorgen og frykten for familien hans i Gaza er tyngst, finner Wasim trøst i å lage mat sammen med moren sin. De lager palestinske retter som minner ham om hjemmet, og gir ham en følelse av trygghet i en usikker tid.

Det er likevel ikke bare en eim av god mat som henger i luften. Alvoret i samtalen er tydelig i Wasims ansikt.

– Vil ikke leve i en sånn verden

Wasim tenker tilbake på oppveksten sin i den krigsherjede enklaven, før krigen brøt ut for fullt.

– Gaza var på sitt aller beste da jeg vokste opp der. Jeg gikk på skole, mamma og pappa hadde gode jobber, og vi hadde det fint, forklarer Wasim.

Barn som voksne kunne fritt gå, leke, og oppholde seg i gatene.

Det var ikke helt trygt, men som barn flest, forsto ikke Wasim situasjonens alvor. For barna som vokser opp på Gazastripen i dag er det helt annerledes, mener han.

– De leker på gata, og plutselig blir de bombet. Det er bare helt … Det er ikke en sånn verden jeg har lyst til å leve i, for å være helt ærlig, sukker han.

Mistet familiemedlemmer

Siden 7. oktober i 2023 har rundt 42.000 mennesker blitt drept, og nærmere 100.000 blitt skadet i israelske angrep, ifølge tall fra FN. Flesteparten av dem er barn og kvinner.

En av dem som ble drept, er Wasims fetter, som ble truffet av en israelsk rakett.

– Etter å ha blitt truffet av raketten, var ikke hodet hans der engang. Da tanten min skulle begrave ham, sa folk at hun ikke måtte se på ham, for hun kom ikke til å kjenne ham igjen, sier han tydelig preget.

Wasim beskriver fetteren som en del av seg selv, en som ville gjort alt for ham.

– Jeg fulgte ham fra han ble født. Han så alltid opp til meg, og var som min høyre hånd, sier han og gestikulerer hvordan han holdt fetteren som barn.

Onkelen døde også i angrepet.

Føler seg hjelpeløs

Selv om han har mistet mye det siste året – familiemedlemmer, søvn, og ro – er det en spesifikk ting som plager ham aller mest:

Barna som nå vokser opp på Gazastripen.

– Barn skal jo ikke oppleve noe sånt. Men de må vokse opp med tanken om at «her i dette landet, her er vi innesperret, og sånn er bare livet», forklarer han.

Wasim har selv besøkt Gazastripen etter at han flyktet til Norge, senest for to år siden. Da hadde han med sko, klær, og gaver til barna.