– Silkehanskene må legges bort

– Både vi i politiet og samfunnet har vært for feige. Vi må tørre å si det slik det er: Det er skremmende mange unge kriminelle og det er dessverre ofte unge menn med flerkulturell bakgrunn, sier innsatsleder Tore Barstad i Oslo politidistrikt.

Han er blant annet kjent fra TV 2-serien «Politi». I dag var han på Bra By-konferanse i Ålesund med et tydelig budskap om ungdomskriminaliteten i hovedstaden.

– Å tro at det vi opplever i Oslo ikke kommer til mindre byer, er i beste fall naivt, sier Barstad som har 30 års erfaring som politimann.

Ingen rasist

Statistikken avslører økt voldsbruk og alvorlig kriminalitet blant mindreårige. I 2023 ble det påtaleavgjort 21 800 straffbare forhold av mindreårige på landsbasis. Det er en økning på 28 prosent fra 2022.

– I Oslo har vi en økning på 50 prosent i ungdomskriminaliteten og det er gjengangere som preger statistikken. De flerkulturelle står for sykt mye av kriminaliteten. Dette må vi være åpne om og slutte å underkommunisere, sier Barstad.

Han forklarer det med høy grad av utenforskap og manglende tilhørighet til det norske samfunnet.

– Kriminelle er ofte personer som har blitt utsatt for vold i nære relasjoner, dårlig psykisk helse, dårlig økonomi, trangboddhet, foreldre uten jobb eller norsk språk. Disse presses inn i strukturer der de føler tilhørighet, sier Barstad.

Til de som vil dra rasistkortet, har Barstad en tydelig tilbakemelding.

– Slutt å kalle meg en rasist fordi jeg påpeker et problem, kvitterer Tore Barstad.

Kulturkollisjon

Statsviter og ekspert på interkulturelle spørsmål Almir Martin, er forelagt uttalelsene til Tore Barstad.

– Min umiddelbare reaksjon er at jeg er enig i  Barstad sin analyse, sier Martin til TV 2.

EKSPERT: Almir Martin er statsviter og ekspert på interkulturelle spørsmål. Foto: Privat.

Ifølge Martin viser ny forskning at sosioøkonomiske modeller ikke forklarer alt.

– Kulturelle verdier og personlige valg har større betydning for individers livsbane. Professor Per-Olof Wikström bekrefter dette i sin forskning, som viser at moralsk kontekst og selvkontroll veier tyngre enn økonomiske faktorer. Familie, nærmiljø og kulturelle normer spiller en avgjørende rolle, og kulturkollisjoner er en sentral utfordring som ikke lenger kan ignoreres, sier Martin.

Tore Barstad forteller om veldig mange telefoner og henvendelser fra fortvilte foreldre som ber om hjelp med alt skolevegring, isolasjon og psykisk uhelse.

– Skoleverket har vært for naivt. Vi må ta tilbake klasserommet og eie det på en ordentlig måte, vi må ta igjen gata og få tilbake sosial kontroll. Vi må si ifra når noe er galt, sier innsatslederen. 

I tillegg mener Barstad at politi og påtalemyndighet må bli langt hardere i klypa. Han vil bort med silkehanskene fordi terskelen for å bruke våpen er ekstrem lav.

UTE PÅ JOBB: Innsatsleder Tore Barstad på jobb etter terroren i Oslo 25. juni 2022. Foto: Frode Sunde / TV 2

– Terskelen for å fengsle unge forbrytere er for høy. Vi må kunne bruke tvangsmidler mot personer under 15 år for å holde de borte fra de farlige arenaene som de beveger seg inn på, mener innsatslederen.

Han mener politiet altfor sjelden bruker almen rettsfølelse som begrunnelse for å fremstille unge lovbrytere for varetektsfengsling.

– Jeg mener vi har mye å vinne på å gi våre borgere en bedre rettsfølelse hvis vi fremstiller flere unge for varetekt enn det vi gjør. Så får det bli opp til retten å avgjøre, sier Barstad.

Etterlyser balanse

Han er også opptatt av mangel på fengselsplasser.

– Vi har altfor få fengselsplasser for de under 18 år. Vi snakker om barn. Jeg oppfatter de ikke som barn. Ganske mange av disse har samfunnet et behov for å bli beskyttet mot, sier innsatslederen.

Han er også opptatt av at det er de kriminelle som får oppmerksomheten og som ifølge Barstad skal beskyttes mot alt mellom himmel og jord. 

– Ofrene for kriminalitet er glemt. Vi har fått 42 siders instruks om hvordan vi skal behandle kriminelle i en arrest. Det skulle bare mangle i velferdssamfunnet. Men nå rettighetene til ofre er på to linjer, og det er beskjed om at det straffbart å lyve. I mitt hode blir det en ubalanse på hvem vi skal ta hensyn til. Hvor blir det av offeret sine rettigheter, spør Barstad.